særdeles drikkelig – Side 17

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.

Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.

Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.

Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.

Takk til Stian for smaksprøven.

Brora 1981 24 år Chieftain’s 46 %

Destillert desember 1981, lagret på en cream sherry butt med fatnummer 1522, tappet august 2006.

Nese: Sherrypreget er tydelig, det lukter overmodne plommer og sviskekompott, et hint av tørr røyk har den og et preg av mørk sirup. Mer mørk sirup og dessuten mørk sjokolade med vann, nederlandske kaffedrops, frukta har nesten forsvunnet.

Smak: Lettrøkt fruktkompott med kirsebær i. Mørk sjokolade, og eikepreg på ettersmaken. Sjokoladekarameller (mørke) med vann, fortsatt eik på ettersmaken.

Kommentar: Fatet har vært snilt med denne, her er det mengder av sherrytoner, men ingen gummi. Det eneste jeg har å utsette på denne er at den er litt kort, fantastisk nese, nydelig sammensatt smak, men så *poff* er den ganske snart bare ett minne. Uansett en hederlig Brora, god nok til å tippe over i særdeles drikkelig, selv med den korte ettersmaken. Tilgjengelig på polet til en helt ok pris den gang da, man kan bli rent nostalgisk av mindre.

Jaanihanso Cider Brut 2014 8,5 %

Nese: Vinterepler, epleskall.

Smak: Vinterepler, epleskall, sprudlende tørrhet.

Kommentar: En heeeelt annen stil enn Oliver’s som jeg drakk rett før, men dette er også veldig, veldig godt. Frisk, men samtidig tørr og tydelig eplepreget. Alternativ til champagne. Denne skal hamstres om vi kommer oss på den sommerferien til Baltikum som vi driver og vurderer.

Oliver’s Shezam Cider 6,0 %

Nese: Skikkelig scrumpy sider, røde epler, epleskall og tørt eplesiderpreg.

Smak: Tørt, syrlige grønne epler og epleskall, men samtidig mørkerøde, perfekt modne epler. Dekker munnhulen med en herlig tørrhet.

Kommentar: Nam. Oliver’s, altså. Knallgod perry og nå altså knallgod sider. Skal definitivt holde utkikk etter dem ved framtidige turer til det forgjettede land (altså UK). Og de har online shop, gitt. Det skal utnyttes ved egnet anledning.

Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.

Caol Ila 1991 11 år Signatory 43 %

Destillert 7. oktober 1991, tappet 8. mai 2003, fat nummer 14159 og 14160.

Nese: Røyk og stekte, litt svidde bananer. Friskere frukt, muligens pære og melisglasur. Med vann får den ett litt jordaktig preg, eller sand og torv, kanskje, for å følge opp bildet av strand som smaken gir.

Smak: Bålrøyk, sødme, vaniljeskuffkake, saltvann og drivved. Hissigere røyk med vann, men det er godt det også. Litt krydder på røyken, chili til og med.

Kommentar: Jeg beklager å melde at denne rett og slett er veldig god. Klassisk Caol Ila with a twist. Det er jo synd, for den ble kjøpt (for 20 pund i følge oversikten vår, bare for å gni det inn) kort tid etter tappedato i 2003 hos Royal Mile Whiskies i Edinburgh, og det er neppe mulig å få tak i en til (men si gjerne fra til meg om du kommer over en kasse). Og dette er slanten. Jeg åpnet den i høst og har hatt den som kosedram noen måneder og bare ikke kommet meg til å skrive smaksnotat før.

Laphroaig 1993 21 år 48,4 %

En tapning gjort i jubileumsåret 2015, kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig.

Nese: Pæreis, pasjonsfruktsorbet, fruktpai, paideig, sjampanjebrus og et veldig mildt røykpreg. Med vann får jeg gjærdeig i tillegg.

Smak: Mer røyk på smaken. Urter! Frisk oregano, lett einer. Veldig oregano på ettersmaken, og røyk. Vann henter fram litt bitterhet, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Særdeles drikkelig. Men med tanke på prisen, ville jeg kjøpt en flaske? Nei.

Laphroaig Cairdeas (2014) 51,4 %

2014-utgaven av Cairdeas bla først lagret på first-fill eks-bourbonfat før den fikk ett år på Amontillado (en type sherry som er mørkere enn Fino, lysere enn Oloroso) hogsheads.

Nese: Marsipan med pasjonsfruktsmak, kvistved, einerkvist, geletopper. Med vann kommer det masse kanel, og dessuten lakris, krydderkake og tobakk.

Smak: Pasjonsfrukt og røyk. Med vann kommer mer røyk, søtlig smak, muligens marsipan, kaldt ildsted, sistnevnte henger også igjen på ettersmaken, sammen med litt bitterhet.

Kommentar: Rar, men god.

Laphroaig 15 år 43 %

Laphroaig er 200 år i år, noe de selvsagt har feiret. En av jubileumstapningene er en «gjenskapt» 15-åring, til glede for de som savner tapningen fra 80-tallet (den ble erstattet med en attenåring for noe tid siden).

Nese: Kald, litt sur røyk, solbærkratt, bruspulver, appelsinlakris, skifer, våte steiner i fjæra. Med vann er det fortsatt mye å lukte, men mye det samme.

Smak: Brent solbærkratt.

Kommentar: Overraskende komplisert på nesa og dessuten ganske god. Dette var første drammen i en fem-drams lineup i NMWL Trondheims desembermøte, og jeg hadde problemer med å gå videre til neste glass fordi det var så mye å henge seg opp i på nesa på denne. Om den ligner på den gamle femtenåringen vet jeg ikke, men gjør den det forstår jeg at folk savner den. Den er nok utsolgt nå, ellers skulle jeg gjerne hatt meg en flaske.

Julekalender 2015 luke 21

Farge: Lys rav

Nese: Vanilje, mye sprit, av en eller annen grunn får jeg sjøhus-assosiasjoner, noe med treverk og hint av tjære og kanskje litt salt? Vann henter fram formkake, sitrus og ananas, men også krydder og lett røyk.

Smak: Mye sprit, men noe på smaken også får meg til å tenke på sjø og båt, uten at det er direkte «sjø» eller tang eller noe sånt. Drivved, kanskje? Vann åpner for søt fruktighet, og noe som enten er et hint av røyk eller fatkrydder – eller begge deler.

Kommentar: Høy alkoholstyrke (eller lite fatpreg som kamuflerer), rundt 60 %. Ikke helt ung, sene tenår? Bourbonfat skulle jeg tro, eller en blanding, siden det ikke er så ensrettet. Men hvor fra? At jeg tenkte på sjø får meg jo til å lure på om det er kyst, men samtidig tenker jeg Speyside, så kanskje jeg skal fokusere på tre snarere enn salt? Ok, Speyside. Ingen anelse om hva. Men godt er det. Faktisk tror jeg den slår gårsdagens og halser opp i tet.

Fasit: Neppe verdt prisen. Auchroisk 20 år gammel Special Release. Riktignok tappet i 2010 før ting tok helt av, så om man hadde kjøpt den da, kanskje likevel. For dette var virkelig godt, en av de bedre special releasene jeg har smakt. Men den trengte vann.

Julekalender 2015 luke 20

Farge: Strågul

Nese: Grillet kjøtt, lyng, spisskumen. Frisk frukt med vann, muligens grillet frisk frukt… Ananas og epler eller noe sånt. Litt støv og fortsatt spisskumen.

Smak: Eikeplanker, maltsødme, et blaff av røyk, karve. Frukt også på smaken med vann, epler og epleskall, bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Dette tror jeg er destillert i Campeltown, selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på akkurat hva det er som får meg til å tro det. Minst 46 %, men jeg tror sterkere, 50+? 12-14 år gammel og vel, skal vi si Springbank, da?

Fasit: Det var det IKKE, nei. Det eneste jeg traff på var styrken, og forsåvidt fattypen, men jeg glemte å skrive noe om det, så da hjelper det jo lite. Longmorn 1985 fra Adelphi, 27 år, refill eks-bourbon og 53,2 %. Men god var den, faktisk er det nok ganske klart favoritten min i kalenderen så langt (og nå er det ikke så lenge igjen).