Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Epler og hvite blomster. Og eik. Etter å ha hatt oppi vann klarer jeg bare å tenke «fruktig tre». Fortsatt er det eple og eik, men de har liksom smeltet sammen.
Smak: Eik, malt, litt babyspy. Spypreget forsvinner med vann. Søte, gule epler og vaniljesaus.
Kommentar: En god Rosebank, men den smaken uten vann trekker ned.
Takk til Ivar for smaksprøven.
Nese: Malt og fersken. Mer vegetalsk med vann, noe gress og blomster, og et lett preg av sitron.
Smak: Ganske lett. Malt, litt halm eller noe sånt. Kanskje helst kli, forresten. Noe sitrusaktig med vann, og et hint av mynte. Etterhvert trer vanilje frem og også noe som kan minne om rosiner.
Kommentar: En lett og elegant Rosebank, fra en ny tapper for meg. Nesten så lett og elegant at den blir anonym, men det er noe ved den likevel, mer enn jeg helt klarer å finne ord for, så jeg blir sittende å smånippe og prøve å plassere smaker og lukter. Jeg liker den veldig godt, rett og slett.
Takk til Ivar for smaksprøven.
Nese: Ganske lett malt, halm, litt treverk. Med vann dukker det opp både sitron og tropisk frukt.
Smak: Malt, tørt gress, shortbread. Med vann får den en litt bitter tone som jeg ikke helt klarer å se forbi. Noe trelakk finner jeg også.
Kommentar: God, typisk Rosebank uten vann. Med vann blir smaken rett og slett litt ubehagelig.
Takk til Ivar for smaksprøven.
Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.
Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.
Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.
Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.
Nese: Først et litt skarpt alkoholstikk, dernest malt og høy eller gress og et ganske lett krydderpreg av korianderfrø, samt et hint av menthol. Vann åpner for et floralt preg, ringblomster er det ordet som datt ned i hodet på meg, og kanskje noen bærbusker og roseblader også.
Smak: Varme, malt og maltsukker. Etterhvert et relativt behagelig bittert trepreg i svelget. Med vann legger det bitre preget seg i hele munnen og tar over smaksbildet. Bak bitterheten ligger et blomstrete parfymepreg, som er mindre behagelig på smak enn på nesa.
Kommentar: Nydelig nese, god, men litt kjedelig smak uten vann, ikke særlig god smak med vann. Ingen vinner, altså, men jeg skal bruke en stund på å lukte meg ferdig med resten av smaksprøven.
Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.
Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.
Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.
Takk til Ivar A. for smaksprøven.
Destillert våren 1991, tappet våren 2004, DL ref 1223.
Nese: Treverk, tyttebær, maltsukkertøy. Med vann glir det over i litt jordbærsyltetøy og malten trer tydeligere frem.
Smak: Tørt treverk, lett bitterhet, fersk ved på ettersmaken. Med vann blir bitterheten mer appelsinskallaktig og jeg får litt malt i tillegg til treverket.
Kommentar: Når en flaske har vært åpen i nærmere ti år er det vel på tide å tømme den? Det sagt er det ikke noe galt med denne, den har også vært ganske full de årene den har stått åpen, så det er minimal oksidering som har skjedd. Jeg har forståelse for hvorfor denne er tappet såpass tidlig, for det har nok vært et ganske aktivt fat når man ser å hvordan treet dominerer smaken. Vel, mulig det ikke er derfor de tappet det, for de offisielle smaksnotatene nevner ikke treverk med ett ord. I alle fall, ingen dårlig dram, alt treverket til tross, den faller ned på rett side av whisky kontra flis diktomien, men noen løp og kjøp er det ikke (like greit, kanskje, om du vil smake en dram får du heller invitere deg selv hjem til oss – det er forøvrig ikke så vanskelig å få en invitasjon hit).
Nese: Malt med et visst preg av syrlige epler. Eplene blir tydeligere med vann, og får følge av noe behagelig floralt og støv.
Smak: Mel, tørt høy og epleblomster. Den får en smule bitterhet med vann, akkurat nok til å skape interesse, ikke så mye at det blir ubehagelig på noen måte. Eplene blir mer gule epler og mindre blomster.
Kommentar: Den er fruktigere enn jeg husket den. Ellers har jeg nok smakt bedre Rosebank, men det har vært enkeltfatstapninger. Til en 12 år gammel standardtapning (dengang da) å være blir det ikke så mye bedre enn dette her.
Nå til dags er det bortimot umulig å få tak i Flora & Fauna annet enn på auksjon, og prisene kan bli ganske latterlige for de mest ettertraktede destilleriene. Men kommer du over en nedstøvet flaske bakerst på en hylle på en liten Spar-butikk på den skotske landsbygda er det egentlig ikke så mye å tenke over: Kjøp den.
Special release fra 2011.
Nese: Sitrus og malt. Vann forsterker sitronen og gir litt vegetasjon av noe slag.
Smak: Malt, sødme og litt eik. Med litt vann blir det mye mer eik, med litt mer får jeg maltsukkertøy, litt bitterhet som demper sødmen og høy/tørt gress.
Kommentar: Godt. Neppe verdt prisen, men helt klart i den klassen som gjør at man ønsker Rosebank tilbake. Dog ikke himmelsk, som Rosebank kan være.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Smørkaramell, grønne epler, fersken, neglelakkfjerner.
Smak: Førsteinntrykket er faktisk leirbål. Mer lavlandspreg med vann, men det er fortsatt et tydelig bålpreg.
Kommentar: Ingen mild og tam lavlander, dette.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)