Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Smørkaramell og litt eik. Med vann sitrus (appelsin?), kanel, formkake.
Smak: Klementiner, møbelpolish, mynte og varmt treverk. Med vann stjernefrukt, mer vag sitrus og voks – særlig på ettersmaken.
Kommentar: Vel, jeg kan i alle fall trygt si at jeg likte den bedre enn sist. Slett ikke så verst denne gangen, men ikke så mye en høydare som det Brora kan være, så den er fortsatt litt skuffende.
Smakt i regi NMWL Trondheim.
Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.
Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.
Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.
Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.
Nese: Sitrus, mot grapefrukt, malt. Frukta blir «mykere» med vann, mer mot melon, og treverket dukker opp.
Smak: Tørt maltstøv, litt metallisk. Med vann blir den lett bitter og får en smak av korianderfrø, malt og eik.
Kommentar: Nå er vi over i klassen «helt ok, men litt kjedelig» igjen. Det smaker godt, forsåvidt, men er ingen wow-opplevelse.
Takk til Ivar for smaksprøven.
Nese: Fersken og fullkornskjeks. Vanilje. Med vann blir eik mer framtredende.
Smak: Vanilje, vørter og en litt rar, vegetalsk bitterhet. Vann hjelper på alkoholstikket, men den underlige smaken er der fortsatt og blir egentlig bare rarere. Bittert og litt metallisk, men samtidig gir det meg assosiasjoner til bitre grønnsaker.
Kommentar: Vel, kjedelig er den ikke, men jeg nøyer meg med den ene drammen, takk. Mer merkelig enn godt.
Takk til Ivar for smaksprøven.
Nese: Malt, vanilje og sitrus. Kamferdrops og tørt treverk. Mer treverk med vann, det lukter ubehandla plank, badstuebenk eller ved. Med mer vann litt frukt – eplemos? – og et hint av lakris.
Smak: Badstue og vanilje. Litt vel heftig alkoholpreg på full styrke. Sitruspreg med vann, malt og litt ubestemmelig krydder. Fortsatt mye treverk på ettersmaken.
Kommentar: Jeg synes mange av de senere Rare Maltsene jeg har smakt har vært litt kjedelige. Det er ikke denne, her skjer det mye, særlig på nesa, og den utvikler seg både med vann og med litt tid i glasset. Godt er det også (men 1974 er jo et bra år). Tommel opp fra meg.
Takk til Ivar for smaksprøven.
Nese: Epler og pærer, eik og litt aceton. Eplekake med vaniljekrem. Mer frukt med vann, sitron og noe tropisk, fersken kanskje.
Smak: Nybakt brødskorpe, noe krydder, aceton, hvetedeig på ettersmaken. Mye malt med vann, men dessverre også en tendens mot brent gummi.
Kommentar: Den har nok fått ligge litt for lenge på fatet for min smak, men det er likevel en helt ok Linkwood.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Sagbruk. Veldig sagbruk. Flis og kvae. Noe vanilje kan spores i bakgrunnen. Med vann får jeg litt beslektede tonder av einertre og furunål i tillegg til flis og kvae.
Smak: Flis, hvorav noe av flisen er antent og ligger og ulmer. Vann gjør liten forskjell, utenom at det åpner for en viss bitterhet fra eika.
Kommentar: Fatet har opplagt tatt helt overhånd. Jeg synes i grunn det lukter godt (men så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for sagbruklukt, jeg har en tendens til å få Hans Børli på hjernen når vi passerer et sagbruk, «Det er godt det finnes tømmer ennå i verden og velteplasser nok ennå.» Ja, jeg får dikt på hjernen. Fun fact.). Men det er jo ikke akkurat noen stor whisky, likevel, og smaken er ikke fullt så tilltalende som lukta.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Lemon curd, vanilje, digestive kjeks og noe litt grønnsåpeaktig. Mer malt og sitron med vann.
Smak: Malt, vanilje og sprit. Med vann dempes naturlig nok spritpreget, malt og vanilje er det mengder av, og, tja, semulegrøt?
Kommentar: Trenger vann. God, men ikke mer enn det.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Fløtekaramell og tørt høy. Mer krydder med vann, eik, tørket aprikos og frisk koriander og… timian?
Smak: Fløtekaramell og varmt treverk. Og dessverre en god dose babyspy. Spypreget forsvinner heldigvis med vann, og en god dose krydder dukker opp i stedet. «Krydderskap» sånn generelt, med litt kanel, laubærblad og sort pepper som det som utpeker seg klarest av innholdet.
Kommentar: Men vann blir den skikkelig god, både på lukt og smak. Synd med den unota på smaken uten vann, men dette er likevel en whisky jeg gjerne skulle hatt mer av.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Fløtekaramell, gule epler, hermetisk fersken og litt sitrus. Et eller annet krydder, også. Koriander, kanskje. Med vann får den et skarpere uttrykk, en eller annen eikeparfyme slår inn, men den lukter også friskere sitron. Etterhvert får den et lett røykpreg og lukter dessuten melis.
Smak: Brent eik, velbrukt trestige og ferskensyltetøy. Blir på en måte skarpere med vann på smaken også, men subtilt.
Kommentar: Selv om 51 prosent er ganske sterkt tror jeg jeg ville drukket denne på full styrke. Det skjer noe når vann tilsettes som ikke helt funker for meg, og den er fullt drikkelig på full styrke, og ganske god, også, tross trepreget på smaken.
Takk til IvarA for smaksprøven.