pale ale – drikkelig.no

Labietis Iezemiete 6%

Labietis er og blir et av mine absolutte favorittbryggerier i Baltikum og et must når man er i Riga. Ikke nok med at bryggeriet er vel verdt et besøk så har de også bar/utsalg på sentraltorget (Centrāltirgus) der man også kan drikke eller kjøpe øl på flaske eller plastikkgrowlere (1 og 2 liters flasker). Hva de har på fat til enhver tid er letttilgjengelig på nettsiden deres: Labietis – today on tap

Iezemietes engleske navn er Indigenous woman og er i utgangspunktet en trippelhumlet pale ale (Citra, Mosaic og Galaxy) som er tørrkrydret med vaniljestenger fra Madagaskar.

Farge: Gyllen gul med en herlig, tykk skumtopp.

Nese: Vanilje og humle. En lett og delikat pale ale aroma som ligger i bunn. Dette lover godt.

Smak: Humla slår til med en eneste gang, mens vaniljen ligger og spres små sødme- og krydderfrø over ganen. Her er det sitrus, stikkelsbærbusk og vaniljebrioche – småsært.

Konklusjon: Som mange av ølene til Labietis så er de ikke laget for å settes i bås, det blir litt småsært. Langt fra vondt, men heller ikke blandt de beste fra bryggerier, men svært morsomt å smake og tar gjerne en til om noen spanderer. Og selvfølgelig plusspoeng for patentkork.

Et dryss av Pühaste Pale Ale-varianter

(Merk: Produktene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

I forkant av den omtalte Tour de Baltics var vi noen dager på hytta på Finnskogen. Siden jeg da hadde utsikt til å få hjelp til å drikke opp av hele to personer som er mer begeistret for øl med humle i fokus enn meg virket det som en god anledning til å smake seg gjennom resten av Pühaste-ølene (første runde kan du lese her).

Paleriina American Pale Ale 5,7 %

Nese: Litt uggent appelsinskall.

Smak: Ganske store mengder bitterhet, litt appelsinskall, ikke så mye annet.

Kommentar: Kjedelig og ikke særlig godt. Mer hopped amber enn pale ale, dessuten (også fargemessig). Test det om du liker bittert øl, ellers ville jeg styrt unna.

Mosaiik Vienna IPA 6,9 %

Nese: Tørr, lett metallisk, appelsinskallpreget humle.

Smak: Appelsinskall-bitterhet. Litt grapefrukt også.

Kommentar: Ikke vet jeg hva en Vienna IPA skal være, men hadde du sagt det var en (American) IPA hadde jeg sagt den var svært typeriktig. Med andre ord liker jeg den ikke noe særlig (men den har slått greit an blant mine venner på Untappd).

Udu IPA 5,9 %

Nese: Sur humle, spy.

Smak: Bittert, appelsinskall, en syrlig tone og litt muggen appelsin.

Kommentar: Laktose i øl kan være godt det, men her blir det til spy på nesa og er rett og slett off-putting. Ellers omtrent så lite god (for meg) som en IPA bør være.

Ok. Det siste ølet på listen er ikke en pale ale:

Schwarz India Black Lager 5,5 %

Nese: Ikke så mye. Litt røsta malt. Ett eller annet litt fruktig.

Smak: Røsta malt. Litt stoutaktig, men mer humlet.

Kommentar: Hakket for bittert til å bli særlig godt, men langt bedre enn jeg forventet.

Fjord Bryggeri

Fjord Bryggeri ligger i Vinjeøra i Hemne kommune, Sør-Trøndelag – omlag halvveis mellom Trondheim og Kristiansund – og består av nær 300 innbyggere. Grunnleggelse skjedde 7.april 2015 mens tilvirkningsbevillingen er datert 30.november 2015. Første offisielle brygging fant sted januar 2016 og senere på våren kom også bevilling på plass for salg ut fra bryggeriet.

Bryggeriet ligger nær E39 og er skiltet fra denne. I tillegg er de finne på de på de fleste ølfestivaler i regionen og andre festivaler og arrangementer i nærområdet. Sist sett på Bryggerifestivalen i Trondheim, og vil først helg i september være å finne på Buvik Ølfestival der de også står for festivalølet (en IPA).

FjordBryggeriAML

Vinjefjord APA – 4.7% (Batch #4 – Flasket 9/4-16)
Ølet er oppkalt etter fjorden bryggeriet ligger ved og er bryggeriets signaturøl. Mosaic-humla er det som skal sette sitt preg på brygget.

Skummer mye i glasset og begynner også å boble over flaskekanten når den blir satt ned igjen. Legger seg etterhvert et tykt og godt skumlag over den gylde og uklare væsken. Lett og fruktig aroma med en litt fruktvannaktig og jordaktig smak. Hyggelig humlebitterhet som frisker opp. God og grei men uten den store fylden.

Snillfjord Hvete – 4.7% (Batch #1 – Flasket 14/2-16)
Snillfjord er nabokommunen til Hemne og også navnet på en fjord som er en avstikker fra Hemnfjorden. Hveteølet er av tysk type (ufiltrert og med minst 50% hvete) og humlet med Mittelfrüh.

Klar og ren ved første sjenking (har stått stille en stund) men med litt hjelp (av frigjort kunnsyre) ble noe av bunnfallet skutt oppover og vi får en erketypisk utseende hveteøl i glasset (gyldengul med solid skumtopp). Lett og elegant med ett lite bananpreg. Tørt og fruktig smak med et markant humlebitt i bakgrunnen. Fin, fyrrig og med både litt fylde og eleganse.

Hemnefjord – 4.7% (Batch #3 – Flasket 5/3-16)
Hemnfjorden starter i sundet mellom Hitra og Fastlandet, like ved Hemnskjela, og går inn til Kyrksæterøra, kommunesenteret for Hemne kommune. Ølet er en klassisk engelsk brunøl med East Kent Golding, noe som øyeblikkelig gir plusspoeng i boka mi.

Veldig ivrig på å komme ut av flaska og det tar et drøyt fem-minutt før jeg kaqn begynne å smake. Fin lys og matt brunfarge med fin farge på skumet. Tørre og typiske maltaromer med et lite fruktig tilsnitt fra tørket frukt – jeg har tanker mot engelsk julekake. Smaken er tørr og fruktig med tørket aprikos og korinter sammen med en god maltsødme. Grei fylde med tanke på styrken men den er i enkleste laget.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

To fra Baatbryggeriet

Baatbryggeriet på Vestnes (en kort ferjetur fra Molde) var det andre bryggeriet i Norge som satset på flaskemodnet øl, etter Nøgne Ø. I 2006 begynte det å skramle og de mistet lokalene sine. Men det skulle satses på 50cl-flasker i stedet for 33cl-flasker og da bryggeriutstyret ble solgt var trua sterk på at det skulle erstattes med et større og bedre bryggverk. Men i september 2006 ble bryggeriet lagt ned med en offisiell avslutningsdato 6.1.2007. Et spedt forsøk på gjenoppliving ble gjort men rant ut i sanden.

Under drikkelig.no’s #craptastictickerseve i mars 2015 fikk jeg smake både Styrbord og Babord fra forrige gang det ble brygget under Baatbryggeriet-navnet. Disse ølene var dog rundt åtte år over sin best før dato.

23.10.2014 ble Baatbryggeriet AS stiftet i Vestnes og navnene på de gamle øltypene fra det gamle Baatbryggeriet ble børstet støv av og når vi nå skriver midten av 2016 er flasker fra bryggeriet å finne både hos Meny og Coop Mega i Trondheim.

Baatbryggeriet Styrbord 4.6%
BaatbryggerietStyrbordAML Etiketten er farget grønn etter fargen på styrbord lanterne som ble standardisert på midten av 1800-tallet. Brygget består av palemalt, pilsnermalt, münchnermalt, melanoidenmalt og carahelles alt fra Weyermann. Humlesortene er Goldings, Citra, Cascade, Chinook og Colombus. Standard amerikansk alegjær er også brukt.

Fin brungylden farge med tett og godt skum. Fint og godt maltpreg mot en solid humlegrunn på nesa. Lett og fruktig smak med hint av krydderier i bakgrunnen. Litt vannaktig og flatt preg men god drikkbarhet. Et balansert og høvelig godt mikrobrygg som ikke er veldig utfordrende for noen – med andre ord et godt basisbrygg å ha i sortimentet.

Baatbryggeriet Babord 4.6%
BaatbryggerietBabordAML Babord er en red ale (den opprinnelige var vel en brown ale) med palemalt, münchenermalt, ambermalt, caramalt, caramünchener, melanoidemalt og røstet bygg. East Kent Golding,Tomahawk og Chinook er brukt av humler og gjæret med engelsk alegjær. Her er etiketten rød etter standarden for lanternen på babord side av skip.

Fin rødbrun farge med god dybde og flott skumtopp. Fin og klar duft av røstet malt og ambermalten, en god miks av lette, dype og søte toner. Smaken en litt tynn og vannaktig med en god sødme. En viss fruktighet er også å spore. Ei heller det mest utfordrende ølet men bedre enn Styrbord.

Begge er innkjøpt hos Meny Moholt, Trondheim

Stokkøy bryggeri Pale Ale 4,7 %

Batch #1.

Nese: Lett metallisk og litt syrlig humle.

Smak: Maltpreg, friskt humlepreg, lett metallisk og en del syrlighet og sitrustoner.

Kommentar: En ganske typeriktig pale ale, men jeg liker det bedre enn jeg normalt liker den ølstilen. Kan fort bli kjøpt igjen.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

The White Hart Brew Pub, Whitechapel, London

The White Hart er en gammel pub i Whitechapel i London. Relativt nylig har den gjennomgått totalrenovering og gjenoppstått som Brew Pub, med et 450-liters mikrobryggeri i kjelleren. Ølene heter One Mile Road snarere enn White Hart, 1 Mile Road er også adressen til puben.

Vi besøkte dem en søndag ettermiddag i forkant av middagsrushet, for å få spist noe mat og selvsagt teste utvalget av øl og sider. Det var kanskje litt dårlig timing, for det var mange av kranene som var ute av drift, «we have a bit of a cask disaster», fikk jeg fortalt, men spurte ikke videre om hva som var årsaken. De skulle hatt Jasper Cider på fat, men den var blant de som ikke funket, så jeg tok en One Mile Road Rye IPA fra deres eget ølutvalg i stedet.

Den luktet tørr, litt støvete humle, og hadde tydelig smak av humle, også, men med såpass mye fylde fra rugen at jeg likte den ganske godt (som muligens gjør det til en dårlig IPA).

Jeg spiste en helt ok Chili, dattera fikk chips og deretter dessert. Desserten så i alle fall imponerende ut, men var nok mer beregnet på voksent gourmet-publikum enn kresne åtteåringer (ikke at det er pubens feil, selvsagt). Det var hovedsakelig isen som gikk med (og så spiste jeg kirsebærene).

Før vi gikk kjøpte jeg to små glass til av mikrobryggeriets eget øl:

One Mile Road Watermelon Margarita Pale på 4,3 % luktet ingenting, men smakte tydelig av vannmelon. Utover det smakte det mest bittert, og den var helt klart alt for bitter for meg, men utover det kan jeg ikke si at jeg tror konseptet er noen vinner.

One Mile Road Black Tea Lager på 4,9 % luktet også fint lite. Den smakte svart te, men også fruktkake eller muligens syltetøy og hadde rimelig mye humle til lager å være. Her savnet jeg maltdybde for å balansere teen og humla, men det var et mer lovende øl enn margaritaen.

The White Hart er lisensiert for «off sales» som det heter. Det var vanlig i gamle dager, den gang barna i huset ble sendt rundt hjørnet til «the local» etter en pint til far til middag, men dabbet av når det at ti-åringer løp rundt med fulle pints i gatene ble mindre PK. I det siste har antallet puber som er lisensiert for å selge øl du skal ta med deg igjen økt, i forbindelse med håndverksølets popularitet. Siden det de hadde tilgjengelig på flaske fra One Mile Road var diverse øltyper jeg bare av og til liker og jeg ikke hadde blitt overdrevet imponert over det jeg hadde smakt så langt droppet jeg å kjøpe med meg noe.

Brooklyn invaderer dagligvaren

Carlsberg-partneren Brooklyn Brewery har opparbeidet seg en solid fanskare i Norge både blandt entusiaster (ikke minst takket være solide håndtverksøl) og folk flest (takker være ~~Carlsberg Norges~~ Ringnes’ plassering av Brooklyn-produkter hos de fleste av sine kunder).

De ølene de hittil har kommet med har vært på polet og salget har vært godt, selv om ~~Carlsberg Norge~~ Ringnes har visst å ta seg betalt for standardproduktene og særlig da Brooklyn Lager som koster omtrentlig 3 ganger så mye i Norge som i Sverige, og regner man seg bakover finner man ut at det hadde vært mer lønnsomt for Vinmonopolet å reist til Sverige og kjøpte den på Systembolaget med fulle svenske avgifter for så å betale alle norske avgifter enn å handle direkte fra ~~Carlsberg Norge~~ Ringnes.

Tre øl har funnet veien til norske dagligvarebutikker og spesialforretninger og de er observert hos samtlige av de norske kjedene samt også Gulating.

Den første er Brooklyn 1/2 Ale 3,4% som ble anmeldt her på drikkelig.no i fjor sommer. Prisen i Norge er da «bare» drøyt det dobbelte av prisen hos de svenske dagligvarekjedene. Anmeldelsen finner dere her.

Brooklyn Scorcher IPA 4,5% er medlem av den voksende gruppen Session IPA, eller IPA med lavere alkoholstyrke og mindre humle enn normalt (av enkelte bryggerier kalt pale ale). Det spesielle med dette brygget er at det inneholder en splitter ny humlesort som inntil videre går under navnet HBC #366 (og er grunnen til at Scorcher IPA opprinnelig gikk under navnet Scorcher #366) og Willamette. Pale Malt og Crystal Malt oppgjør malt oppskriften.

Farge: Gylden og klar. Lett og pen hvit skumtopp.

Nese: Fruktig (ananas, druer, mango og litt sitrus) og lett krydderpreget. Markant sødme.

Smak: Uttynnet tropisk juice med en solid dæsj humle.

Konklusjon: Lett og frisk men veldig ubalansert.

Brooklyn American Ale 4,5% er det siste brygget ut fra Brooklyn i norsk dagligvare. Dette er en US-type pale med Willamette, Cascade og Amarillo med malt av typene Maris Otter, Pale og Crystal.

Farge: Gylden gul med et bittelite rødlig skjær. Tynt skumlag med bittesmå bobler.

Nese: Dempet med god maltkarakter og litt innestengt frukt. Lett og frisk karakter.

Smak: Lett fruktig men også litt flat og tynn. Det finnes gode smaker i balanse her men det blir for lite og lett.

Konklusjon: En god øl å servere dem som vil ta steget opp fra lager men vil gjøre det med bittesmå steg. Hinter om en god pale ale der alle smaker er trukket ned mot minste felles multiplum.

Black Cat Brewing (+ 7 Fjell) Ranglerock Pale Ale 4,7 %

Brygget av nomadebryggeriet Black Cat Brewing til musikkfestivalen Ranglerock på Bryne hos 7 Fjell.

Nese: Ganske lite, lett metallisk humlepreg.

Smak: Rugbrød med smør og honning, det hele smakssatt med humle (rar ting å gjøre). Mye humlebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Ut fra vaskeseddelens påstand om at dette er «en amerikansk pale ale kor humla er skrudd opp til elleve» hadde jeg ventet mer humle. Men kanskje den bare er balansert av det varierte kornpreget som både leverer sødme og kompleksitet. Litt mye humlebitterhet og ikke så mye annet på ettersmaken for min gane, men ellers et godt øl.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Buxton + Evil Twin Come Again 4,7 %

Sour pale ale, i følge etiketten.

Nese: Humlete tørrhet, men med en interessant syrlighet som minner mest om sure jordbær.

Smak: Syrlighet, umodne jordbær, syrlig papaya. Humlen kommer på ettersmaken.

Kommentar: Sært. Men hva annet kan man vente av en sur pale ale? Spennende er det i alle fall, og ganske godt er det også.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

7 Fjell Sommer Pale Ale 4,7%

I fjor fikk jeg meg en liten smak av 7 Fjells sommerøl på Bryggerifestivalen i Trondheim og ga den 4 stjerner på Untappd. I år har den dukket opp på min lokale Rimi – noe som naturlig nok medførte et kjøp.

Brygget er en laget på Pale Malt, Carapils og Caramalt og humlet med Summit, Amarillo og Centennial. Dette er batch #54 og har to års holdbarhet (visste ikke at sommerene var så lange i Bergen).

Farge: Gylden med et pent og hvitt skum som legger seg raskt.

Nese: Fruktig og søtt med preg av tropisk nektar. Litt bitterhet er å finne bak den voldsomme veggen av fruktsødme.

Smak: Lett, bitter og vannaktig anslag. Overraskende med tanke på den voldsome dominansen av tropiske frukter på nesa. En viss sødme er å spore på smaken også, men den minner mer om veldig utvannet nektar (4:1 minst).

Konklusjon: Et friskt brygg som nok fungerer godt i solveggen, men det blit litt for tynt og vannaktig på smaken for min del.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim