Tre Kronor Guld 5,9%

Tre Kronor er nasjonalsymbolet til Sverige, og også tilnavnet til landslaget i ishockey. Et øl med et navn som Tre Kronor Guld må da vært svensk?

Neida. Dette er et tysk øl brygget for en av de tyske grensebutikkene (med tilhørende nettbutikk) i Flensburg. Kjernekundene er svensker som bestiller for hjemleveranse. Prisen er 75 SEK for 24 bokser (0.33l), altså under 3 NOK per boks.

Det det tyske bryggeriet Oettinger som produserter dette. Et bryggeri som har spesialisert seg på å lage emv-øl (egen merkevare) for kjeder og hvem som helst som betaler. Fokus er utelukkende på pris, så kvaliteten og mengden av råvarer som brukes vil nok være heller laber.

Tre Kronor GuldFarge: Lys gylden.

Nese: Farrisvann med maltekstrakt.

Smak: Syrlig, hint av malt og det var alt.

Konklusjon: Kjipe saker. Billig øl brygget i Tyskland for pallesalg til svensknorske individer uten smaksløker. Udrikkelig for oss andre.

Wold Top Anglers Reward 4%

Wold Top er et av flere engelsk bryggerier som har vært å få her til lands de siste par årene. Det er i hovedsak til velassorterte Meny/Ultra-butikker og andre som spesialiserer seg på øl man må til for å få tak på disse. 50-60 kroner er ikke en uvanlig pris, noe som er godt over det dobbelte av prisen i Storbritannia (koster 20 kroner per flaske fra bryggeriet ved kjøp av en kasse) og også noe over de 35 kronene Wold Top-øl går for i Sverige (de har ikke Anglers Reward).

Selv hevder de at det er snakk om en Pale Ale med lokal malt og Goldings og Cascade som humle. Målet er en god og lettdrikkelig øl for sosialt samvær, mer spesifikt en øl som skal hjelpe til å komme på gode fiskeskrøner.

Wold Top Anglers RewardFarge: Klar, lys gylden

Nese: Fruktig med lett bitterpreg. Grønne bær (stikkelsbær?).

Smak:  Lett bitterhet, røde bær og hint av maltsødme.

Konklusjon: Enkel ale, typisk session ale. Ville nok heller kalt det en golden ale selv.

Murphy’s Irish Red 4,7%

Murphy’s-øl brygges av Heineken Brewery Ireland, Ltd (tidligere kjent som Murphy Brewery Ireland Ltd og enda tidligere som Murphy’s Brewery) beliggende i Cork i Irland. Heineken kom inn på eiersiden i 1983.

Etter at Heineken kjøpte Murphy’s ble Irish Red lansert på eksportmarkedet. Tidligere ble det kun solgt innenriks. Flaskeøl (33cl) til visse markedet brygges visstnok i Nederland. Boksølet på 4,7% (for det norske markedet) er tappet av Hansa-Borg.

MurphysIrishRedFarge: Lys brun.

Nese: Malt, preg av humle og sitrus.

Smak: Lett fruktig og søtt. God maltkarakter og et lite hint av tørrhet og bitterhet. Litt flat totalsmak, kan ha med 4,7%-tilpasningen (ølet holder opprinnelig 5%).

Konklusjon: Enkelt, maltdrevet og kommersielt. Kjedelig i lengden men greit i ny og ne.

Kortversjon av Bryggerifestivalen, dag 1

Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.

bryggerifestivalen2014

Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre «Oi!» – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært «armbånd» som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).

Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.

Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var «Hovistuten på eik». Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den «vanlige» Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.

I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.

Arketyp 10%

Dette er en samarbeidsøl mellom svenske Nynäshamn Ångbryggeri og Dogfish Head fra USA. Brygget er en del av Dogfish Heads prosjekt «Ancient Ales» der de reiser rundt i verden og finner eldgamle oppskrifter som de brygger sammen med et lokalt bryggeri.

For Skandinavia hadde gjenskapt en oppskrift basert på funn i Danmark og på Gotland. Molekylærbiologen Pat McGovern (Dr. Pat i ølkretser) analyserte prøver tatt fra bunnen av drikkekar, kopper og krukker og utfra dette satt opp en liste over hva som kunne ha vært i det de drakk. I prøvene fant han spor av tyttebær, pors, mjødurt, ryllik, honning og byggmalt.

Nynäshamn Ångbryggeri ble utvalgt i skarp konkurranse med andre skandinaviske bryggerier, men heller ikke de fikk vite hva det skulle brygges med før kontrakten var underskrevet. Blandt skule man ha 50 kilo bjørkesirup, noe som krever 5000 liter bjørkesevje.

8000 flasker (25cl) ble produsert (pluss noen fat) og noen er faktisk fortsatt tilgjengelige på Systembolaget. Prisen er 75 SEK og den står i hylla hos 18 butikker i skrivende stund og det er også 55 flasker igjen på hovedlageret. Best før-dato er 06-2016.

NynashamnArketypFarge: Lys brun med et lett rødlig skjær.

Nese: Honning og bjørk. Urter og krydderier jeg ikke klarer å sette navn på (sikkert pors, mjødurt, ryllik osv). Veldig portvinsaktig. Alkoholen klarer også å sette sitt preg på aromabildet.

Smak: En fruktig anslag der alkoholen kommer snikende og tar litt over. Skarpe kryddertoner sammen med syrlige bær gir en intens smaksopplevelse. Skarpheten gir seg etter kort tid og går over i en frisk og søtlig smak av frukt, bær og krydder som blir sittende i lenge. Honningen holder ut lenge, men må til slutt gi tapt og noen urtearomaer er de som blir igjen til slutt.

Konklusjon: Et spesielt og rimelig unikt øl. Denne flaska har stått lagret hjemme hos meg i litt over ett år. Anbefales å smake.

Balder Sognapils Extra 6%

Den ordinære Sognapilsen er å få på velassorterte dagligvarebutikker rundt omkring, men Sognapils Extra er polvare og er p.t. tilgjengelig hos 19 polutsalg rundt om i landet.

Strengt tatt ikke så er det ikke så mye pilsaktig over dette brygget. Untappd har den som «Dunkel Munich Lager», Ratebeer operer med betegnelsen «Dunkler Bock» mens Beeradvocate har den inne som «Bock».

Balder Sognapils ExtraFarge: Lys brun. Bayeraktig.

Nese: Malt, hint av krydder, lær, sjokolade og karamell.

Smak: Lett med markant preg av sjoko- og karamellmalt. Fruktige hint av eple, plommer og røde bær og noen mørke kryddertoner.

Konklusjon: Tror jeg legger med på Ratebeer/Beeradvocate-definisjonene her, den er mer bokk-aktig. I så måte en frisk, rik og skummelt lettdrikkelig bokk. Litt for søt til å drikkes alene, men med en pakke Salt & Vinegar Crips matcher godt.

Banks Caribbean Lager 4,7%

Jeg kunne ikke unngå å bli fristet av denne når jeg gikk forbi den på butikken og varmen var innstilt på unorsk nivå forleden. Dessverre ble den ikke drukket under den verste varmen, noe som muligens var en feiltagelse.

Brygget er fra Barbados der det har blitt brygget siden 1961 av det uavhengige bryggeriet Banks (Barbados) Breweries Ltd, som også har det lokale agenturet for tapping av bl.a. Coca Cola og brygging av den lokale varianten av Guinness.

Banks Caribbean LagerFarge: Særs lys gul

Nese: Lett maltsødme med hint av bitterhet

Smak: Lett bitterhet, flat smak, litt fruktighet

Konklusjon:  Servert nær frossent i 30-40+ funker det sikkert. I Norge inntreffer ikke dette så ofte.

Aass Sommerøl

Det tradisjonelle sommerølet fra Aass i Drammen har vært på markedet i en årrekke og bruker ofte å slå ann i sommerøltestene norske medier svømmes over med når varmen melder seg. På Ratebeer er karakteren 1,9, mens på den mer folkelige Untappd er det 3,01.

Farge: Særs lys og bleik gul

Nese: Lett, lett maltaroma

Smak: Lett søtlig, høvelig fylde. Ren.

Konklusjon: Smaksmessig ingen høydare, men god sommerøl.

Mack Summer Party

Mack stiller også i år med to sommerøl. Deres «hippe» variant «Smrprty» ble i fjor omdøpt til Summer Party. Ifølge den opprinnelige reklamen skal det være lettere, friskere og mer funky enn ordinært sommerøl.

Farge: Særs lys gul

Nese: Lett hint av malt og en nesten fraværende humle.

Smak: Lett fruktig med en lett maltsødme. Balansert og velintegrert humle.

Konklusjon: En lett øl med god balanse og smak, overraskende godt. Mangler Mack-preget. Troner høyt i kategorien.

S:t Eriks Organic Ale

Som oftest når det er snakk om økologisk øl er det lyse lagere som er tingen. Svensk St. Eriks har derimot kommet med en britisk-type mørk ale. På 4,7% er den tilpasset norske butikker om noen ønsker å importere den.

S:t Eriks var opprinnelig en gjenoppliving av et varemerke med aner tilbake til 1800-tallet. Et nybygd bryggeri er nå å finne i Arlandastad der sjefsbrygger Jessica Heidrich regjerer. Merket og bryggeriet eies i sin helhet av selskapet Galatea, en av Sveriges beste imprtører av øl og sprit (og i de senere årene også produsent).

St Eriks Organic AleFarge: Mørk, nesten mot svart.

Nese: Mørkt rørsukker, ristet malt, en liten smule røyk og syltede, mørke bær.

Smak: Lett og litt vandig i anslaget. Dype smaker av malt og frult kommer raskt. Npen røde bær blander seg også inn. En lett brentaktig smak er også å finne der inne.

Konklusjon: En høyst drikkelig butikkøl (for Norge og Finland). Lang ettersmak, ikke alt for tung men med mye smak likevel.