White IPA 6%

Jeg har tidligere smakt på det andre Grünerløkka Brygghus har i Vinmonpolets ordinære lister, Løkka IPA. Var ikke helt fornøyd med den, men er optimistisk ovenfor White IPA.

Brygget er et samarbeidsbrygg mellom Grünerløkka Brygghus og Crow Bar i Oslo og er en hveteIPA, eller en hybrid av belgisk Wit og US IPA som de selv skriver på etiketten. Korianderfrø og appelsinskall er med på innholdsdeklarasjonen.

GrunerlokkaWhiteIPAAMLFarge: Uklar, lys stårgul.

Nese:  Dominant hvetekarakter, litt sitrus og hint av koriander.

Smak: Sitrus, syrlig og noen flyktige humletoner som blir mer markante etterhvert. Friskt og lett.

Konklusjon: Ett lett og friskt øl, IPA-delen er rimelig anonym til å begynne med. Noe mer fylde og humle hadde vært å foretrekke for min del. Et greit øl.

Larz Kristerz Stuff Öl 5%

Jeg kunne nesten ikke motstå denne når den lyste imot meg fra hyllene hos Systembolaget i Rättvik, Dalarna. Som Z’ene i navnet tilsier er ølet oppkalt etter et Dansband.

LarzKristerzBandet ble dannet i 2001 og vant svenskenes «Dansbandskampen» i 2008. De er hjemhørende i Dalarna og det er lokale Mora Bryggeri som står for bryggingen.

For de med sterke nerver så finnes det en video om hvordan ølet ble til på Youtube: Larz Kristerz Stuff-Öl All The Way Baby!

Larz Kristerz har også skrevet en liten blurp om brygget:

Larz Kristers Stuff-öl är en perfekt avvägd lager-öl och det är bara fantasin som sätter gränser för i vilket sammanhang den avnjuts. Som en brusande älv porlar den ner, svalkar och sätter guldkant på såväl varmkorven som oxfilén. En glädjespridare som får det att rycka i dansfoten. Stuffpartyt börjar med en äkta Stuff-öl! Hälsningar! Larz Krister

Men la oss gå over til det viktige i livet, øl:

MoraLarzKristerzStuffOlAMLFarge: Lys rav

Nese: Tom maltsilo

Smak: Lett bitterhet, litt sitrus og en emmen kornsmak.

Konklusjon: Kjip men grei. Bedre enn fryktet. Fungerer vel i store mengder for å overleve dansebandkonserter.

Hesjeøl 6,5%

Hesjeøl er Haandbryggeriets forsøk på å gjenskape ølet norske bønder bød arbeiderne på under innhøstingen. Ølet skulle være forfriskende og gi energi til å fullføre arbeidsdagen og vel så det. I så måte er hesjeøl beslektet med belgiske saisonøl.

Hesjeøl er nå på 6,5%, mens det tidligere var på 7%. Personlig synes jeg at dette fortsatt er litt sterkt med tanke på bruksområdet. Men siden jeg ikke skal jobbe etter å ha drukket ett glass eller tre gjør ikke det så mye i dag.

HaandbryggerietHesjeolAMLFarge: Dyp rav

Nese: Kornmølle, sitrus, hesjer. Frisk og fruktig.

Smak: Syltet korn, appelsin, mørk sødme (demerara?), gjær og lyse kryddersorter.

Konklusjon: God. Kompleks. Medium fylde.

Mack Witbier 6,5%

I likhet med gårsdagens IPA kom denne i vår som en del av Macks spesialølsatsning. Det er en belgisk inspirert Wit med de tradisjonelle tilsetningene koriander og appelsin.

Brygget inneholder 50 % hvete og 50 % pilsnermalt. Perle er brukt som bitterhumle og Saaz som aromahumle.

MackWitbier65Farge: Strågul

Nese: Lett hvete, litt krydderier. Svært dempet.

Smak: Søtlig, noe krydderier som blir sittende, men ikke særlig lenge. Rimelig tynn.

Konklusjon: Kjipe greier. Ikke vondt bare skrekkelig kjedelig.

Mack IPA 6,5%

Tidligere år lanserte Mack fire øl som kom fra eksperimenteringen de har gjort de siste årene. De eksperimentelle ølene har i all hovedsak kun vært å få kjøpt i Ølhallen i Tromsø, samt en håndfull utvalgte skjenkesteder i Tromsø.

Det ble lansert en IPA og en Wit, i både pol- og butikkstyrke. Det er prisværding når de store satser på mikrobrygg, men ofte blir det litt halvhjertet da de gjerne blir litt blasse for å kunne appellere til folk flest.

MackIPA65AMLFarge: Lys brun

Nese: Lett søtlig, malt, noe bitterhet.

Smak: Emment korn, flat bitterhet, småkvalm sødme som heldigvis er svak.

Konklusjon: Nei takk. Et heller dårlig forsøk på amerikansk-inspirert IPA.

Birrifico Italiano VùDú 5,5%

Denne ølen kom jeg over i en delikatessebutikk på flyplassen i Venezia i fjor. Denne butikken var rimelig overpriset og hadde rimelig ordinære viner som var priset høyere enn på Vinmonopolet. €4.90 for en liten flaske øl er stivt i Italia, mikrobrygg eller ikke.

Flasken ble innkjøpt sommeren 2013 og medbrakt til familiens feriested for konsumpsjon. Der ble den gjenglemt og overvintret (ble ikke utsatt for frost) og gjenfunnet nå i år, med utgått dato med god margin (ca. 6mnd).

BirifficoItalianoVuduAMLFarge: Mørk brun.

Nese: Mørk hvete, demerara, dempet stil.

Smak: Mørk sødme, noe surhet, kjeller, lær, ett lett svidd hint.

Konklusjon: Dempet stil, merkbart at datoen er utgått. Hadde nok vært adskillig bedre som fersk.

Northumberland 5,5%

Austmann har tatt Norge med storm, og selges over det ganske land. Northumberland var et av de første ølene de lanserte og hadde vel sin debut under Bryggerifestivalen i Trondheim 2013.

Dette er en klassisk engelsk Brown Ale. Første gangen jeg stakk nesa i et glass Northumberland var hjernen min allerede på vei til nord-England. Det er Fuggle og Magnum som er humlesortene og sju forskjellige maltsorter, der Maris Otter Pale Malt står for over 75% av totalen. Den komplette oppskriften er faktisk å finne på Norbrygg-forumet: Norbrygg-Austmann Northumberland.

AustmannNorthumberlandAMLFarge: Dyp brun. Lett ufiltrert.

Nese: Rik, tørr duft av kaffe, nøtter, mørk sjokolade og bittelitt frukt.

Smak: Klassisk engelsk brown ale. Mye malt, sjokolademalten er særdeles til stede. Nøtter, lakris og en lett overmoden fruktkompott.

Konklusjon: Fortsatt en favoritt. Visse variasjoner fra batch til batch er å forvente i småskalaproduksjon. Mener å huske at sjokomalt-smaken var med diskret i tidligere batcher.

Arboga 7,3 %

Siste Arboga som ble innkjøpt i løpet av sommerens ferie. Denne holder hele 7,3 % og er ifølge den selv en lys lager brygget i bokkølstil – så en lys lagerbokk?

ArbogaStarkt73AMLFarge: Gylden gul

Nese: Lett sukkersødme, sterk alkohol, litt sitrus.

Smak: Alkohol, sukkerlake og overmodne plommer.

Konklusjon: Sterk og smaksfattig. Fungerer best for de som raskt vil bli fulle.

Balder BPA 5,7%

Bergen Pale Ale fra Balder er en litt lettere humlet variant i forhold til IPA, da den jo bare skulle til Bergen. Så dette er ingen fullverdig IPA, men heller en litt mer humle Pale Ale.

BalderBPAAMLFarge: Uklar, gylden

Nese: Sødmerik, krydret, godt balansert bitter- og aromahumler.

Smak:  God bitterkarakter, fruktig og frisk. Lett men rik på smak. Medium lengde.

Konklusjon:  Verdens beste BPA (også den eneste). God og aromatisk, meget drikkbar.

Whiskey Sour 10,2%

Dette er i utgangspunktet det samme ølet som Limoncello IPA, men det har fått et opphold i et bourbonfat. Litt alkohol har det trukket til seg siden alkoholstyrken har økt med 1,1 prosentpoeng til 10,2.

Whiskey sour er en klassisk cocktail som består av whisk(e)y (svært ofte bourbon), sitronjuice og sukker. Garintyr er tradisjonellt en half appelsinskive og et Marachino-bær (cocktailbær eller strengt tatt en syltet morell).

SirenWhiskeySourAMLFarge: Ganske så lys rav.

Nese: Litt dempet, søtlig sitron steg opp fra flaska ved åpning. Den samme duften kommer fra glasset. Sødmen er vanillin og kommer vel da naturlig nok fra bourbonfatet. Sitronduften er veldig dempet i forhold til opprinnelsesølet.

Smak: Sitron, bourbon og eik. Aktive smaker som pirrer smaksløker på vidt forskjellige plasser. Men selv om smakene er flyktige og vanskelig å sette fingeren på er det en viss balanse, det er ingenting unntatt sitronen som er veldig markant. Vanillinen (sødmen) sitter igjen på ganen mens sitronen nøyer seg med å spille ball med drøvelen. Humla er faktisk litt mer framtredende her enn i den opprinnelige Limoncello IPA, morsomt.

Konklusjon: Et fascinerende brygg. Mange smaker som alle er rimelig flyktige og ikke higer etter oppmerksomhet. Ikke et øl man kan drikke mange av og det grenser på det usosiale. Humla bryter litt på whiskey sour-stilen men uten å ødelegge. Det eneste problemet er at jeg nå fikk lyst på en skikkelig whiskey sour (men har ikke sitronjuice i huset).