Neptun er en wit som ble lansert sommeren 2014, men som med mye annet tok sin tid før tok veien oppover til Trøndelag. Brygget skal være tiltenkt sjømat og i tillegg til bitterappesinskallet er det tilsatt korianderfrø i to omganger og gjæret med belgisk gjær.
Farge: Gylden halmgul, hvitt og lett skum.
Nese: Fruktig bitterappelsin og hint av koriander. En viss maltsødme er også å finne der bak.
Smak: En fruktig preg med en bestemt koriandersmak. Bitterappelsinen er godt tilstede og demper korianderen litt.
Konklusjon: Tviler ikke på at ølet vil passe godt til sjømat, men alene blir korianderen litt for markant og spiss for meg. Bortsett fra det er det et friskt og leskende brygg.
Færder Mikrobryggeri er rimelig ferske på markedet. Bryggeriutstyret kom i øpet av sommeren i fjor (2014) og de første bryggene ble kjørt i slutten av august. Den første batchen var Skjærgård (min flaske er Batch #04).
Brygget er en lys ale med 15% hvetemalt, humlene Northern Brewer og Amarillo og en dæsj hylleblomstekstrakt. IBU er 20 så et snilt øl som ikke er ment å hverken skremme noen fra å prøve disse «sære og skumle» mikrobryggene.
Farge: Lys gyldengul. Tynt, hvitt skum.
Nese: Hylleblomst med en liten bitterhet i bakgrunnen. Hvetemalten er også å kjenne igjen, men forsøker å skjule seg bak hylleblomsten.
Smak: Lett, frisk og med et klart fruktig og floralt hylleblomstpreg. En behagelig men bestemt bitterhet setter tonen her. Rimelig kort ettersmak som igjen domineres av hylleblomsten (i all hovedsak de florale tonene).
Konklusjon: Som et lett øl man kan nyte langs Sørlandets skjærgård er dette et svært godt alternativ. Friskt, lett og fruktig med i overkant mye hylleblomst for min smak.
Bodø har lenge savnet etter et bryggeri etter at Nordlandsbryggeriet ble sendt sørover til Trondheim og Gjelleråsen. Bryggerikaia forsøkte seg med brygging i en periode men ga etterhvert opp. 21.12.12 ble Bådin startet (Mayaenes dommedag ifølge ymse tvilsomme kilder) og et stykke inn i 2013 kom bryggingen igang.
Moloen er en «hoppy saison» som er humlet opp med Galaxy og Pacific Gem.
Farge: Bleik strågul. Ufiltrert og herlig. Godt og tykt skum som blir liggende en god stund.
Nese: Frisk og ren bitterhumle. Litt tropiske frukter leker lett i nesa. Saisonpreget er der, men man må nesten lete litt etter det. Pirrende.
Smak: Litt sur bitterhet og hint av litt utvannet tropisk nektar. Smakene setter seg etterhvert men forblir i to leire. Bitterheta dominere i ganen og gir herlig bitterhet og friskhet på en dempet og avrundet måte. På tung er det tropisk frukt (nektar) som spiller og gir en base i totalen.
Konklusjon: Ubalansert men på en måte som nesten fungerer. Et morsomt og annerledes brygg som røsker litt opp. Morsomt.
Marienborgs stolthet kommer titt og ofte med nye øl og får sakte med sikkert en bredere distribusjon.
Dette brygget er en stout av irsk type med bl.a. umlatet korn (direkte avskrift fra etiketten).
Farge: Mørk brun, nesten helt mot svart. Herlig brunfarget skum som bli liggende som et tynt lokk.
Nese: Lett sjokolade og røstet preg. Lett fruktighet og et særpreg som kjennetegner To Tårn.
Smak: Rimelig skarpt tørrhet og med et lett røstet preg. En lett fruktighet er også å spore. Hint av mørk sjokolade og et visst røykpreg finnes også. Totalt sett veldig lett.
Konklusjon: En lett og enkel stout. Ingen fylde å skryte av men helt grei. En stout man kan drikke mye av.
Amundsens Bryggeri (og Spiseri) åpnet for fire år siden ved rådhuset i Oslo og ble raskt et populært sted for både ølnerder, matglade og generelt sosiale mennesker – med andre ord et sted man trygt kunne ta med sine ikke fullt så øl-glade venner og bekjente.
Flaskeøl er et rimelig ferskt påfunn fra Amundsen og når Fru drikkelig.no var i Oslo fikk hun grafset med seg noen flasker.
Første brygg ut er en ufiltrert og upasteurisert saison med koriander og svart pepper. Flasken (Batch N0091) ble åpnet med et smell og et svært ivrig brygg som ville ut av flasken.
Farge: Lys og bleik gylden. Myye skum som forsvinner ikke alt for land tid.
Nese: Lett og frisk med et lite krydderpreg som harmonerer godt med gjærpreget. Hint av avbarket seljekvist og litt sitronella.
Smak: Lett, frisk og med et spennende smaksbilde. Krydderier, er godt tilstede og en god fruktighet med fersken og litt annanas. God ettersmak som varer en stund.
Konklusjon: Et snadderaktig øl som jeg mistenker kan passe utmerket til mye av den maten som serveres på Amundsens Bryggeri & Spiseri.
Trondheim: Hvor mange bryggeripuber er det plass til i Trondheim? Forhåpentligvis i alle fall ett til. Anders har snakket med gutta bak Monkey Brew som kanskje endelig kommer i gang.
Det er ikke hver dag man kommer over et øl som er brygget for et av Oslos kjøpesentre og som, så vidt jeg vet, kun selges der.
Grythyttans Brygghus bygger på tradisjonene til det gamle bryggeriet som lå på samme sted og ble opprinnelig grunnlagt i 1933. Dagens utgave stammer fra 2012 og bruker det orginale telefonnummeret til bryggeriet (117) som navn til alle sine øl.
Brygget er en pilsner som ifølge etiketten er brygget av kokker og somelierer som holder til i Grythyttan – sikkert i samarbeid med Måltidens Hus i Norden (de er flinke på å late som de er store disse svenskene) der det bl.a. undervises i tre fag som ligger under Örebro Universitet.
Farge: Uklar (herlig ufiltrert) strågul.
Nese: Lett malt og sitruspreg, hint av assorterte friske urter (litt som når man går forbi disken med friske urter i dagligvarebutikken).
Smak: Frisk og sitrusaktig med hint av sitrongress som går mot såpe. Grei fylde til lager/pils å være men mangler litt det humlebittet en god pils bør ha. En viss maltsødme er tilstede men bedøves av sitronsåpa.
Konklusjon: En grei pilsner for de som liker det med en dråpe sitronsaft eller tre. Ingenting å kaste seg på første fly til Oslo for å få tak i. Strengt tatt ingen krise om den får stå igjen på hylla om man er det heller.
Dette ølet er for å ferie 25 år med den nåværende abbeden i Koningshoeven-klosteret, Dom Bernardus. Målet var å skape en smaksmessig miks av abbedens to favoritt La Trapper, Dubbel og Isid’or.
Farge: Gyldenbrun
Nese: Malt, gjær, fudge og kandiss i gode og balanserte mengder.
Smak: Fudge/karamelltonene kommer godt fram her også, sammen med en kornbasert fruktkake av noe slag. Rimelig mektig.
Konklusjon: En god trappist som en velkomponert, rik og balansert men uten å overbevise i noen stor grad. Et jordnært brygg.
Inntoget av nye konkurrenter på kaffemarkedet i Trondheim har ført til at Choco Boco-konseptet måtte erstattes. På Solsiden åpnet Sot i fjor, og i går åpnet lillebroren (i alder, om ikke i størrelse) på Nordre: Bror.
Adressa skrev om Bror i går og det passet seg så beleilig å stikke innom for lunsj i dag, så da gjorde vi det. Lokalet er selvsagt pusset opp, og barområdet er ganske annerledes enn når Choco Boco var her, men hovedstrukturen er ikke endret.
Vi satt i «bakgården» (det som en gang var en bakgår, i alle fall). Der er kjøkkenet er synlig gjennom noen vinduer jeg ikke kan huske at var der før, de hadde i alle fall ikke et sånt fokus.
Vi var sultne og bestilte hver vår burger. Arve valgte Mekks, så da tok jeg Sterk slik at vi skulle få testet to forskjellige.
Begge smakte aldeles utmerket. Men jeg har vel et innspill til beskrivelsen av Sterk i menyen: Selv om navnet gir et hint (og jeg derfor var forberedt) kunne det muligens vært en idé å nevne «chili» som ingrediens? «Karamellisert sjalottløk og rom-marinert ananas» gir ikke nødvendigvis kunden forventing om brennhet chili. Just a tip.
Så var det ølutvalget. I Adressaartikkelen er daglig leder Frank Robert Knudsen sitert med «Vi har Trøndelags kuleste tapperekke, uten tvil». Jaggu store ord, det. Nå kan man selvsagt diskutere hva som gjør en tapperekke «kul», om det er utvalget, utseendet, rotasjonen eller noe helt annet. Utseendemessige synes jeg vel at den var ganske ordinær.
Trøndelags kuleste?
I tillegg var det ikke direkte lett å lese ølnavnene som var skrevet med kritt over kranene. Ok, så fantes en helt ok meny lett tilgjengelig, så kanskje var skriften først og fremst der for de ansatte så de skulle finne rett kran?
Menyen
I dag var ølutvalget (på kran):
To Øl Reparasjonsbajer
Hornbeer Grisk
Austmann Tre Gamle Damer
Brooklyn EIPA
Rouge Dead Guy Ale
CAP Black Celebration
Rouge Chocolate Stout
Austmann Vintersolverv
Sierra Nevada Torpedo
Magners Irish Cider
Dahls pils
Brooklyn Lager
De to siste på brandede kraner separat fra tappelinja. I tillegg hadde de 27 flaskeøl i følge menyen.
Så. Tja. Det var jo noe å velge i, og de skal definitivt ha kudos for å kjøre 0,2 liter som standardstørrelse. Og jeg utelukker slett ikke at vi stikker innom igjen for å ta en øl. Men prisene er, vel, Nordre? Og Trøndelags kuleste utvalg er de vel langt unna.
Og så å beskrive Magners som «tørr cider».
Det er til å grine av. Men så lenge man tror at alternativet er Kopparbergs (og det gjør nok dessverre store deler av deres uttalte målgruppe) har de jo et poeng. Legg forresten merke til at den har toner av «røde eller». Mulig det skulle stått epler?
For å komme til en slags konklusjon: Vi tar nok turen innom igjen, men mest for burgerens skyld. Er vi først og fremst ute etter øl tror jeg vi går noe annet sted.
Tillegg: Noe som ble tatt opp i Trønderske ølfanatikeres uformelle informasjonsside (en gruppe som selvsagt anbefales om du er ølinteressert og oppholder deg i Trondheim eller deromkring); Bror har vennlige åpningstider: mandag til fredag 11-00, lørdag 11-02, søndag 13-00. Det betyr jo at man kan ta seg en lunsj der (det er de nesten alene om av ølsteder i sentrum) og at det går fint an å stikke innom etter jobb. Det er et pluss.
Håndverksøltrenden har de siste årene begynt å bevege seg inn på svenske dagligvarebutikker (som jo er begrenset til å selge øl opp til 3,5%). Nå har også den ene kjeden fått produsert sitt eget øl, som av alt mål ikke er en lys lager.
Det er Nils Oscar som står for bryggeringen mens ICA står for salget. Første øl ut i er en Ale.
Farge: Gylden.
Nese: Lett og nærmest fraværende. Litt malt og floral sitrus.
Smak: Lett med en frisk og enkel maltkarakter. Florale toner er det som dominerer etterhvert med et lite sitrushint.
Konklusjon: En enkel og grei ale (ifølge andre bloggere skal det være en amerikansk pale ale). Grei tørstedrikk og lavalkoholholdig matdrikke.
Farge: Gylden halmgul, hvitt og lett skum.
Adressa skrev om Bror i går
