Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Appelsin og appelsinskall, einerbær, hundekjeks (blomsten, altså), røsslyng (men hadde jeg tenkt det uten navnet?), hegg.
Smak: Appelsinblomst, sødme, nesten honning, «blomstrete» (fint og nøyaktig der, altså), mjødurt (tror jeg), hint av sitron.
Kommentar: Når noe lukter og smaker så mye blomster som dette pleier det å bli i overkant for meg. Parfyme skal ikke drikkes. Men… dette funker. Mulig det er sødmen som gjør det? Uansett, godt var det!
Nese: Grønne epler, syrlig eplegodteri (dvs kunstig eple).
Smak: Syrlige grønne epler beveger seg etterhvert mot gule epler når sideren beveger seg gjennom munnen. Ettersmaken er laaaang av gule epler.
Kommentar: Veldig god brus (eller juice med bobler). Lite siderpreg å spore. Litt bortkasta alkohol.
Nese: Det lukter faktisk gravenstein. Syrlig eplejuice med lett siderpreg.
Smak: Jeg skulle til å si at det smakte mest eplejuice uten sukker, men så svelget jeg, og da kom alkoholen som et godstog smack bang bak i svelget. En litt mer forsiktig slurk nummer to og det hele framstår bedre. Intens eplesmak, og selv om det er minimalt med sødme kobler hjernen epler og sødme likevel.
Kommentar: For mye eple, om man overhodet kan hevde at en sider har «for mye eple» og litt for tydelig alkohol. Jeg savner tørrhet og det snerpende. Fungerer nok bedre i små glass som aperitif enn i halvlitere (som er sånn jeg egentlig foretrekker å drikke sider), men det er da også det produsenten anbefaler («server sideren som aperitiff eller nyt saman med god mat»), så det er muligens jeg som er vanskelig og vil at den skal være en helt annen type sider enn den er.
Kjøpt på polet.
Nese: Eplejuice med litt bilukt av gjær.
Smak: Litt tørr eplejuice, litt gjær, litt bittert epleskall.
Kommentar: Helt grei, og ikke overdrevet brusaktig, men heller ikke veldig spennende.
2020-utgaven av Demon Box ble sluppet på polet nå i mars, og siden leveransene til Trondheimspolene gjøres med direkte utkjøring fra bryggeriet var flaskene på plass allerede fredag den 5. litt utpå dagen. Lørdag sørget jeg derfor for å få kjøpt noen flasker, en til å smake nå og tre til kjelleren.
Nese: Fersk stout, spirituøs, vanilje, kald kaffe, noe litt syrlig, nærmest blomstrete.
Smak: Bitter, svart kaffe, merkbart spirituøst preg. Vanilje, bitter sjokolade, noe nøtteaktig og igjen noe syrlig, kanskje mer fruktig syrlighet på smaken enn på lukta.
Kommentar: Den er nok litt fersk, men allede veldig, veldig god. Jeg gleder meg til å smake de flaskene som skal få godgjøre seg i kjelleren i noen år. Fremtids-Ragnhild better appreciate dette.
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
United Americans er en blanding av fire hundrelitersfat, first fill ny amerikansk eik, der ett inneholdt røkt sprit (35 ppm) lagret i 3,5 år, og ett tohundreliters first fill eks-bourbon-fat (fra Wild Turkey) lagret i 5,5 år. Roar forteller at de hadde tenkt å sende flaske nummer 1 til Joe Biden i januar, men så fikk de høre fra ambassaden at han var avholdsmann, så da ble det ikke noe av. Vel, jeg sier som to kloke karer: «Det gjør ikke så mye, for da blir det mer til oss.» I overkant av 1000 flasker havner på bestillingsutvalget på polet, prisen blir 949.90 for en halv liter, og lanseringsdato er fredag 5. mars. Førstkommende altså.
Nese: Wrigley’s spearmint-tyggegummi. Veldig spesifikt, men både spearminten og «gummismaken» (og det der pulveret som Wrigley’s tyggegummi er dekket av når du tar den ut av papiret) av akkurat den spesifikke produktet er det som dukker opp i hodet når jeg lukter på denne. Etterhvert finner jeg noe som minner mer om eik og vanilje. Vann avslører den unge alderen, det friske preget forsvinner og etterlatter tyggegummi som all smaken er tygget ut av og hint av fusel.
Smak: På smaken er det mer gjennkjennelig som eik, men jeg tenker fortsatt på tyggegummi. Litt treverk, litt hvit pepper, mer tyggegummi. Vann henter fram et litt ungt preg på smaken også, men på langt nær så dramatisk som på nesa.
Kommentar: Definitivt best uten vann. Uten vann er den ganske god og definitivt artig. Noen av de mest minneverdige whiskyene er de som gir helt spesifikke assosiasjoner, så det er håp for denne. Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å plage de ansatte på sykehjemmet med historier om den whiskyen som luktet Wrigley’s (og den som smakte varmrøkt ørret, og den australske som smakte pærelikør) når jeg er blitt for senil til å huske mine egne barn.
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Dette er søstertapningen til en som lanseres eksklusivt for Sverige, Myken Swedish Oak 2020 dukker opp på Systembolaget senere i år. Denne er tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, eller… den VAR tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, hvem vet hva status er når du leser dette. Den dukket opp i hylla på noen pol tidligere i dag, den 10. februar 2021, og siden det bare er et par hundre flasker tilgjengelig ble hyllene gradvis tommere utover dagen. Jeg har muligens klart å sikre meg en selv, vil du ha den er det virkelig løp og kjøp som gjelder.
Whiskyen har vært modnet på nye fat av svensk eik og deretter «avrundet» i eks-bourbonfat.
Nese: Det er ikke sånn at den legger skjul på den nye eika, akkurat. Jeg tenker først og fremst vaniljesukker, et lett parfymert preg finnes også. Med vann blir det tydeligere eik, og honning. Vann gjør også noe for å avsløre whiskyens unge alder.
Smak: På smaken er det mer tydelig eikepreg, men vaniljen er fortsatt til stede. Det er også hint av honning, og på ettersmaken kommer et litt tørt inntrykk av kystvegetasjon. Med vann finner jeg noe mentol og noe annet urteaktig.
Kommentar: Det er godt, men jeg heller nok mot å mene at det er vel mye fat og vel lite «destilleripreg». Ikke så uventet med nye fat, kanskje, og den er langt bedre enn jeg kunne fryktet med «virgin oak» på etiketten. Hvis jeg faktisk har sikret meg en flaske skal den nok åpnes og drikkes opp.
(Del 1, del 2, del 3 og del 4.)
Cervisiam C.H.U.D. Christmas Hoarding Underground Dwellers 12 %
Nese: Karamellpudding, brent sukker.
Smak: Karamellpudding med kaffesaus. Med en dæsj whisky i sausen, alkoholen er merkbar.
Kommentar: Vel, dette er jo dessert i seg selv. Jeg lurer på om det er mulig å få kaffesmak på karamellsausen når man lager pudding, for dette var jo ingen dum kombinasjon.
Grad av jul: Fem juletrær (mer julete enn karamellpudding får man det vel ikke?)
Cervisiam Krampus 12 %
Nese: Kaffe og hasselnøtter.
Smak: Salt lakris, nøtter, mørk sjokolade og kaffe.
Kommentar: Nok en dessert, men mye mindre søt enn CHUD. Også mindre julete, men det er greit, jeg drikker god impstout når som helst, jeg.
Grad av jul: To juletrær.
Dette var et av ølene i julekalenderen fra Lindheim, Salikatt, Graff og Monkey Brew.
Nese: Kirsebærsaft med et syrlig drag.
Smak: Kirsebærsaft med noko attåt. Perfekt mengde karbonering er med på å gjøre det forfriskende.
Kommentar: Ok, det er farlig nær saft, og som trofaste lesere vet er jeg ikke særlig fan av saft med alkohol. Men dette er verdens beste saft. Og da får det heller gå (og 3,75 er jo særdeles sessionable, det er jo det). Jeg håper jeg kan få kjøpt mer av dette.
Bryggeriet Frøya Skipsnissen 7,5 %
Nese: Nyristet vørterbrød med rosiner.
Smak: Et godt stekt vørterbrød med småsvidde rosiner.
Kommentar: Mye mer jul blir det vel ikke. Jeg kunne kanskje ønsket at vørterbrødet hadde blitt tatt ut av ovnen noen minutter tidligere, men likevel er dette en kandidat til pallplassering blandt årets juleøl.
Grad av jul: Fem juletrær (men sjekk juletrelysene, jeg synes det lukter svidd)
Klokk & Co Juleklokk 2020 8 %
Nese: Mørk malt, tørt og litt syrlig, hint av fjøs.
Smak: Mørk malt, mørk sirup, svidd kaffe, en del bitterhet/beskhet (men kaffeaktig, ikke humleaktig).
Kommentar: Den gjør seg nok bedre til julemat enn helt alene, men smaker bedre enn lukta skulle tilsi.
Grad av jul: Tre juletrær.
Hogna brygg Cupid 12 %
Nese: Søte maltnoter, kandissukker og hint av dadler.
Smak: Vanilje, malt og kandissukker. Mørk karamell og dadler.
Kommentar: Dette ølet kan du ta i stedet for (jule)desserten. Det er nesten så jeg tenker at en klatt pisket krem hadde gjort seg. Koseøl.
Grad av jul: Fire juletrær.
Kinn Vintervarmar 8,5 %
Nese: Mørk malt, hint av fjøs. Typeriktig lukt.
Smak: Holder mer enn lukta lover. Fyldig, mørk malt og lakris, med noe innslag av mørk sjokolade.
Kommentar: Vel, jeg vet ikke med jul, men godt var det. Solid øl for mørke vinterkvelder, og det er vel nettopp det som loves, så jeg skal ikke klage.
Grad av vinter: Fem snødekte grantrær.
Fjordfolk Winter Warmer 6,8 %
Nese: Noe gressaktig humle og litt røstet malt.
Smak: Røstet malt, hint av lakris, noe humleaktig bitterhet.
Kommentar: Vel. Denne er beslektet med Vintervarmaren, men litt mindre fulltreffer på alle punkter for min smak. For lite lakris, for mye humle, for lite fylde. Det er et helt ok øl, men ikke noe jeg vil anstrenge meg for å få drikke igjen.
Grad av vinter: Tre snødekte grantrær.