Stokkøy bryggeri Pale Ale 4,7 %

Batch #1.

IMG_1156

Nese: Lett metallisk og litt syrlig humle.

Smak: Maltpreg, friskt humlepreg, lett metallisk og en del syrlighet og sitrustoner.

Kommentar: En ganske typeriktig pale ale, men jeg liker det bedre enn jeg normalt liker den ølstilen. Kan fort bli kjøpt igjen.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan «glemmes» på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som «under etablering», mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, «et mørkt øl inspirert av porter», så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Mikrobryggeriet Oslo Hvit-øl 4,7 %

Lekker etikett. Skal jeg pirke kunne jeg vel tenkt meg at det sto på etiketten at ølet er brygget hos Telemark Mikrobryggeri og ikke i Oslo, samme hvor mye det er de samme eierende osv.

IMG_8752

Nese: Lett og frisk humlearoma med et drag av sitron.

Smak: Det blir mest humle, dette her. Det er noe maltaktig under, men ellers er det humle, bitterhet og litt sitrus.

Kommentar: I følge etiketten skal ølet ha «lav bitterhet og kompleks maltkarakter», men jeg synes det smaker bare humle, jeg.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Myken destilleri

For ganske nøyaktig to uker siden var jeg på Myken for å overvære den offisielle åpningen av Myken destilleri. Det var en fantastisk opplevelse, og vi kunne konstatere at ikke bare har «Myken-gjengen» et stjernelag både internt og «med venner», men til og med værgudene heier på Myken, for maken til velkomst som vi fikk. Strålende sol fra blå-blå himmel er tross alt ikke noe man kan forvente her i landet, men det var det vi møttes av forrige tirsdag.

Det er for øvrig litt fornøyelig at værgudene også hadde en finger med i spillet tidligere i Myken destilleris historie, men da med motsatt fortegn så å si: Det var nemlig når de ble værfaste på øya at primus motor x2 Roar og Trude forelsket seg i Myken.

Jeg kom hjem etter halvannet døgn med nærmere 600 bilder og minner for livet i bagasjen, og enten dere vil eller ikke har jeg tenkt å dele noen av inntrykkene mine i tiden framover. Vi starter ganske enkelt med det aller viktigste: Omvisning på destilleriet.

myken_dest-28
Myken destilleri i solnedgang

Selv om destilleribygningen er relativt anonym til destilleribygning å være er den ikke akkurat vanskelig å finne, Myken er ikke så stort. Faktisk måles alle avstander på det lokale retningsviserskiltet i meter, og antallet bygninger er dermed begrenset. Nå har også det midlertidige skiltet til destilleriet blitt erstattet med et nytt skilt med Metric Designs flunkende flotte logodesign på, slik at det er enda enklere å lokalisere rett bygning. Huset har tidligere vært et fiskebruk, nå inneholder det Myken destilleri i første etasje og Bruket bord & bar i andre.

Ordfører i Rødøy kommune, Olav Terje Hoff, avduker det nye skiltet-
Ordfører i Rødøy kommune, Olav Terje Hoff, avduker det nye skiltet.

Det største spørsmålet man kan stille seg når man ser Myken og hører at de destillerer der er «Hvor får de vannet fra?» Svaret på det er avsaltingsanlegg som tar sjøvann og produserer rent og fint drikkevann fra det.

Gamle melketanker gjør susen som gjæringskar.
Gamle melketanker gjør susen som gjæringskar.

Myken destilleri er et mikrodestilleri, og det kommer det til å være i overskuelig framtid. Mange av arbeidsprosessene er uvanlig manuelle, og utstyret er heller ikke akkurat i liga med de store skotske. Meskekaret er en ombygd plastdunk med falsk bunn, gjæringskarene er gamle melketanker, som man får kjøpt for 1 krone per liter kapasitet. Som Roar sa, det er dyrere å transportere dem til Myken enn å kjøpe dem i første omgang.

Stills fra Hoga Stills i Spania.
Stills fra Hoga Stills i Spania.

Destilleripannene er nye, og i ekte kobber, men av en litt annen fasong enn de løkformede skotske. Det har ganske enkelt med en kombinasjon av pris og leveringstid å gjøre. Ikke bare ville nye stills fra Forsyth’s i Skottland kostet fem ganger å mye, de hadde også en leveringstid på et par år. For vordende destillatører ivrige på å komme i gang var derfor valget enkelt, når spanske Hoga Stills Co kunne levere i løpet av noen få måneder. Pannene fyres med gass, faktisk med gassdrevne paella-brennere, også de kjøpt fra Spania.

Den første spriten på Myken ble destillert i desember 2014, og nå i 2015 har de holdt på jevnt og trutt og ligger an til en årsproduksjon på 5.000 liter. Med det nåværende utstyret vil maksimal kapasitet være 15.000 liter, noe de ønsker å bygge seg gradvis opp til. I tillegg vurderes det forløpende å investere i ett sett stills til, noe som vil doble den mulige kapasiteten.

Mykens svar på "spirit safe".
Mykens svar på «spirit safe».

Tross de manuelle prosessene (og tekniske utfordringene) er metoden for å produsere 100 % tradisjonelt skotsk. Malten har de så langt kjøpt fra Weyermann i Tyskland, og inntil for to måneder siden ble de 125 kiloene Myken bruker per batch malt på en mølle av «hjemmebryggervarianten», riktignok drevet med drill snarere enn med håndkraft. Nå er en litt mer industriell mølle på plass. Deretter meskes det altså i et meskekar av plast. Det produseres ca 700 liter vørter per mesking, da med 500 liter vann på 64-65° og så 200 liter på 80°. Meskekaret løftes med gaffeltruck bort til gjæringstankene slik at vørteren kan renne rett i dem (inntil for to måneder siden ble vørteren båret i tilitersbøtter for hånd bort til gjæringskarene).

Meskekaret på Myken.
Meskekaret på Myken.

Gjæren er tørrgjær beregnet på destillering og ølet får gjære ut lenge og vel, i snitt 3-4 døgn, men av og til over en uke om det er mest praktisk, ølet havner på omtrent 7 %.

myken_dest-10

700 liter kjøres gjennom den første pannen, washstillen, og ut kommer rundt 200 liter «lågvin» på 24 prosent. Man samler opp to runder fra washstillen i lågvinstanken før man kjører neste steg.

Er du heeeeelt sikker på at det er riktig bøtte?
Er du heeeeelt sikker på at det er riktig bøtte?

400 liter lågvin destilleres altså i spiritstillen og hodet, hjertet og halen samles i metalbøtter og helles, særdeles manuelt, i rett oppsamlingskar. Hjertet får renne i ca 15 minutter. Roar fortalte at trinnene opp til Mykens «spirit receiver» delvis fylte funksjonen «tid til å tenke seg om», for om man heller feil bøtte opp i karet er selvsagt hele batchen ødelagt. Jo, den KAN redestilleres, men vil jo da bli trippeldestillert, og en helt annen sprit enn resten av produksjonen. Ingen har så langt helt feil, heldigvis. Etter en slik runde sitter de igjen med omtrent 100 liter nysprit (og det er altså fra to runder mesk+washstill).

Eksperimenteringsfat på 5-10 liter.
Eksperimenteringsfat på 5-10 liter.

Når de så har samlet nok nysprit fylles den over på fat. Til egen eksperimentering har de noen minifat på 5-10 liter av forskjellig type for å få et innblikk i hvordan spriten modnes. Om du har vært på whiskyfestival og fått Myken-sprit med farge servert er det fra ett av disse fatene. Med så små fat er det snakk om uker heller enn måneder og år før spriten er «ferdig». Det blir selvsagt ikke det samme som lagring over 10 år i normale fat, ellers hadde vel butikkhyllene vært fulle av «hurtiglagret» whisky, men gir en indikasjon på hvordan nyspritens karakter oppfører seg på forskjellige typer fat (og da snakker vi både om typen eik og om hva fatet har inneholdt før).

Det blir sakte, men sikkert flere fylte fat på Mykens lager.
Det blir sakte, men sikkert flere fylte fat på Mykens lager.

Ellers fylles det hovedsakelig på eks-bourbon barrels (mest Makers Mark, nå i det siste Wild Turkey), og noe på 40-liters fat ombygd fra slike barrels av Thorslund bøkkeri i Sverige. Sistnevnte fat kan du som kunde investere i og eie ditt helt eget Myken-fat, mer detaljer om det finner du på et eldre innlegg her.

Undertegnede koser litt med "eget" fat (jeg eier strengt tatt bare 1/8).
Undertegnede koser litt med «eget» fat (jeg eier strengt tatt bare 1/8).

Flere bilder fra destilleriet på Flickr.

Balholm Handverk cider med malt 6 %

villogsyrlig2015-13

Nese: Søte epler, tipper litt mot honning.

Smak: Mindre søt enn lukta skulle tilsi. Honningassosiasjoner her også, men også tørrhet og nærmest litt fatpreg.

Kommentar: Ganske god, men jeg tror honningen vil bli litt «cloying» i lengden, neppe noe jeg vil orke å drikke flaskevis av (om engang en hel flaske).

Smakt på Vill & syrlig 2015.

Balholm Handverk cider med humle 6 %

villogsyrlig2015-12

Nese: Eple og litt sitron, men friskt humlepreg.

Smak: Mye det samme som nesa.

Kommentar: Vel, ok, det funket tålelig. Du får frisk sitron/sitrus fra humle, med klar «humlebakgrunn», men det smaker mer som en saison enn en sider. Jeg ser liksom fortsatt ikke helt poenget. Som saison greit drikkelig, men litt kjedelig, som sider mest merkelig.

Smakt på Vill & syrlig 2015.