Stikkord: norsk

Lindheim Ølkompani Cider Weisse 7,5 %

Jeg feirer World Cider Day med endelig å publisere notater for Lindheims Cider Weisse. «Is it a cider? No. Is it a beer? No. It’s the twister!» Eller noe sånt. Dette er altså ikke en blanding av øl og sider, men et øl mesket med eplejuice. Så det er en sider med mesk og humle, eller et øl basert på eplejuice, avhenging av hvordan du ser det. I alle tilfeller er det så vidt jeg forstår et eksperiment Lindheim neppe kommer til å gjenta, ikke fordi det ikke ble godt, men fordi det var for ressurskrevende. Jeg kan avsløre med en gang at jeg håper de ombestemmer seg. I motsetning til humlet sider, som er «all the rage», er dette virkelig nyskapende. Det er definitivt et eksperiment jeg på et eller annet tidspunkt må forsøke å gjenskape på kjøkkenbryggeriet vårt. Vel, til saken:

IMG_2887

Nese: Tørt og saisonaktig, men med tydelige epletoner.

Smak: Eple, syrlig, tørr malt, hint av humle i form av appelsinskall og sitrus.

Kommentar: Usannsynlig godt. Det beste fra begge verdener, på mange måter, malt og humle har gitt sideren en ekstra dimansjon, og er det noe som er galt med sider i det hele tatt er det at syrlig sider kan bli ensformig, samme hvor godt det er.

Jeg har nå drukket Cider Weisse ved flere anledninger, både fra fat (på Bror) og flaske. På fat hadde det endret seg og blitt enda syrligere etter en uke eller mer, så jeg mistenker mulighet for utvikling på flaske også over tid.

Nøisom Eplekjekk 5,8 %

IMG_2901

Nese: Saisonpreg har den.

Smak: Litt jordaktig saison med en bitter bismak.

Kommentar: Eplekjekk er visstnok tilsatt 22 % rød aroma eplemost. Det kan jeg ikke si at er merkbart. Til å begynne med tenkte jeg at «Som saison er den ok, men ikke mer», men for hver slurk jeg tok likte jeg den mindre og mindre. Bitterheten er dårlig integrert og akkompagnert av noen unoter som bygger seg opp. Det endte med at jeg satt igjen i hvert fall 2/3 flaske til Arve, som på sin side endte med å helle mesteparten i vasken litt senere samme kveld. Enstemmig dom fra oss, altså: Ikke drikkelig.

Monkey Brew Transformer

En kveld for en god stund siden drakk jeg to varianter av Monkey Brew sin Transformer på Taps. Transfomer er en barleywine av amerikansk type, den ene er «au naturell», den andre lagret på Garrison Brothers bourbonfat

mb_transformer2

Transformer 11,2 %

Nese: Barleywine, vinøst, litt kaffekaramell.

Smak: Lakris, kaffekaramell. Mindre vinøs på smak enn lukt.

mb_transformer

Transformer Barrel Aged 12 %

Nese: Smørkaramell, kaffedrops.

Smak: Fatlagret øl, vinøst, portvinsaktig, kaffe og brent karamell.

Kommentar: Veldig tydelig forskjell på disse to, selv om det altså er det samme ølet i utgangspunktet. Den som har fått seg en runde på fat er langt mer spennende å drikke enn den «vanlige».

Eiktyrne Sid og Vid 46 %

Sid og Vid er modnet først på en sherry butt og sluttlagret på en bloodtub. Fat nummer 1000/1012.

IMG_2903

Nese: Sherry, rosiner og krydderskuff; kanel, kardemomme og noe spisskumen-aktig. Søt tobakk. Med vann får den eplekakepreg, og etterhvert dukker det opp brent gummi, med vekt på gummi.

Smak: Søt tobakk, en viss eikebitterhet, sherry. Vann henter fram noe metallisk i bitterheten og demper tobakken.

Kommentar: Virker eldre enn sine fire år. Balansen er relativt bra, men jeg tror vi kommer til å se langt bedre whisky fra Det norske brenneri når spriten har fått noen fler år på baken og derfor ikke trenger lagres på overaktive fat. Klart best uten vann, da er den en trivelig kosedram. Med vann dukker det opp noen litt for skjemmende unoter, som kan skyldes både fat og sprit.

Mack Hefe Weissbier 4,5 %

IMG_2714

Utseende: Skummer greit, men det legger seg fort. Ser ut som pils, skuffende filtrert.

Nese: Banan

Smak: Banan, litt metallisk, relativt tynt.

Kommentar: For det første er jo dette slett ikke en hefe weissbier, i og med at det opplagt er filtrert, så der bør Mack skjerpe seg litt. Fjern «hefe» fra boksen, så føler ikke folk seg like lurt. Ellers smakte det overraskende mye som en weissbier, litt tynt, bare. Og om det er den filtrerte framtoningen som gjør det, eller om det faktisk er ølet som smaker sånn vet jeg ikke, men jeg får litt pils-følelse. Likevel, grei kandidat om jeg f.eks. står i butikken og skal ha øl til pikniken i sommer.

Aja Vestmølle 9 %

IMG_2424

Nese: Maltrikt, tydelig gjærpreg

Smak: Malt, belgisk gjær, koriander og et hint av lakris. Dessverre er det i tillegg en form for bitter marsipansmak.

Kommentar: Et hederlig forsøk på en belgisk tripel, men den faller likevel gjennom. Jeg mistenker infeksjon, særlig fordi jeg har en selvbrygget saison stående som har den samme marsipan-greia gående, bare i enda større grad, og den er jeg helt sikker på at er infisert. Om smaken skulle være tilsiktet er ølet likevel ikke godt.

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet, Trondheim.

Myken Arctic Gin 47 %

(Merk: Smaksprøvene – og bursdagspresangen – er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

På maislippet kommer gin fra Myken endelig på polet, og i den anledning passer det vel med en liten vertikal? Her er batch 1 på 47,3 %, som jeg allerede har skrevet om, batch 2 på 47 %, smaksprøve fra da jeg besøkte Myken i forbindelse med den offisielle åpningen i september, og batch 3, den som kommer på polet, også den på runde 47 %, i lekker halvlitersflaske med den fantastisk fine etiketten designet av Metric Design. Legg forøvrig merke til at jeg har den aller kuleste flasken fra batch 3, nemlig nummer 42 (svaret, som alle vet, på livet, universet og alt). Det er vel sånn ca den tøffeste bursdagspresangen jeg har fått på ganske lenge (ja, jeg ble 42 også).

IMG_2400

Batch 1

Nese: Agurk, einer, friske urter, koriander og karve.

Smak: Einerkvist, lett lakrispreg. Mer såpete koriander med et par dråper vann.

Batch 2

Nese: Urter og sjø. Einer og karve. Noe voksaktig, samt varmt treverk.

Smak: Såpete koriander, urter og sjøpreg.

Batch 3

Nese: Einerbær og søtlig einertre, friske urter, svart pepper, sjø.

Smak: Såpete koriander, lett lakris, einerbær, granbar og appelsinskall.

Kommentar: Det er et tydelig slektskap her, litt tweaking har det nok vært av oppskriften mellom batchene, men ingen radikale endringer. Jeg må si jeg tror de jobber i rett retning også, jeg synes batch 3 er best. Alle tre er utmerkede nippe-giner, og det ville derfor forundre meg stort om de ikke også funket i drinker, enten de er av den enkle gin tonic varianten eller de mer kompliserte med ørten ingredienser.

Myken Arctic Gin blir altså å få på bestillingsutvalget på polet fra og med fredag 6. mai, til den nette sum av 509,90 kroner for en halv liter, det er ikke ueffent, skal jeg si deg. Bestillingsnummeret er 3957902 og det er i første omgang bare et par hundre flasker tilgjengelig, så her er det ingen grunn til å nøle.

Smøla mikrobryggeri Stout 4,7 %

IMG_2251

Utseende: Mørk og fin, men skuffende lite (og tynt) skum.

Nese: Brentmalt, kaffe, hint av lakris.

Smak: Mørk røsta malt, mot kaffe og usøtet sjokolade.

Kommentar: En helt grei stout i butikkstyrke, ikke noe spesifikt å utsette annet enn en dominans av «brent malt» på smak og lukt. Mer fylde hadde gjort den bedre, mer kompleksitet også.