Longmorn – drikkelig.no

Longmorn 1985 27 år The Whisky Broker 53,8 %

Påskekalenderen luke 4: «Mandag: Snøstormen kom plutselig.»

Nese: Bourbonfat, litt rått tre, vanilje, tørket ananas. Mye av det samme med vann, men fruktigheten glir mer mot banan og pære.

Smak: Rått treverk, bourbonfat. Bourbonfat-karakteren fortsetter å være dominerende samme hvor mye vann jeg tilsetter.

Kommentar: Et eventuelt destilleripreg har druknet litt her. Kan det være first fill bourbon, mon tro? Det er i alle fall nærliggende å tippe Speyside (igjen). Tenåring tror jeg den er og sannsynligvis 50 + på styrken.

Fasit: WBID 41942, destillert 24. september 1985, tappet 10. mai 2013, fat nummer 8896. Noe eldre enn jeg antok, og ingen info om hvor mange ganger fatet har blitt brukt, men det kan jo også være alderen som gjør fatpreget så overveldende.

Longmorn 1996 van Wees The Ultimate CS 57,7 %

Tappet 2013, fat nummer 72323.

Nese: Toffee, kanel, røsslyng og eik. Sedertre, brunt sukker og tørket aprikos. Noe mer fruktig og blomstrete med vann, ellers mye av det samme.

Smak: En del bitterhet, eik, vaniljetoner og toffee. Kaffetoner med vann, og mørk sjokolade, men fortsatt mye bitterhet.

Kommentar: Det lukter som verdens heftigste dessert, så bitterheten på smaken kommer som et sjokk. Den dempes noe med vann og blir sittende igjen som bitter, mørk sjokolade, noe som balanserer bedre med nesa, men likevel oppleves whiskyen som litt sprikende. God, forsåvidt, og fantastisk nese, men litt ubalansert.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Julekalender 2016 luke 14

Nese: Vaniljekrem, einerbær og hint av syrin. Litt mer trenoter med vann.

Smak: Vaniljekrem her også, noe vagt fruktig og en tydelig tresmak. Tresmaken blir litt beskere med vann. I bakgrunnen lurer noe fusel/nyspritaktig.

Kommentar: Må være eks-bourbon. Ikke veldig gammel, vil tippe under ti, egentlig, men tar høyde for at jeg kan være lurt av et relativt inaktivt fat. 46 % eller noe sånt igjen? Synes ikke den gir overvettes med kompleksitet, men den smaker og lukter ganske godt. Tror det er skotsk og tipper Speyside, men det kan være nesten hva som helst. Neppe OB, men jeg utelukker ikke en eller annen «smaksdrevet NAS».

Fasit: Ok, så litt eldre enn 10. Longmorn 22 år fra The Single Malts of Scotland. Destillert 1990, tappet 14. september 2013, 48,1 %. Utenom det med alder var jeg jo mindre på jordet enn inntil flere av tidligere luker.

Longmorn-Glenlivet 1987 26 år Cadenhead Small Batch 49,5 %

Modnet på eks-bourbon hogsheads, tappet 2013 i en batch på 402 flasker (når Cadenhead sier Small Batch mener de det).

Nese: Bartlett pærer, vanilje, malt. Mer sitrus i fruktigheten med vann, lett ingefær.

Smak: Malt, vanilje, ingefær. Lett bitterhet med vann, litt treverk, intens ingefær på ettersmaken.

Kommentar: Oppleves alt for alkoholsterk uten vann, selv med den relativt beskjedne styrken. Spesiell med den ingefæren på smaken, jeg kunne ønsket meg et litt kraftigere malt-/sødmepreg for å balansere det, men ellers er det i grunn ganske godt. Slett ingen dårlig reklame for Cadenhead eller Longmorn.

Takk til Martin for smaksprøven.

Longmorn 26 år Cadenhead Small Batch 49,5 %

Nese: Smågodt; Polkagriser, Haribo fersken og sure padder. Med vann blir det mer floralt søtt, med rødkløver og løvetannblomst.

Smak: Smaker eldre, og med høyere alkoholstyrke, enn den lukter. Eikebitterhet og mandelolje, men også krydder, blant annet pepper.

Kommentar: Fantastisk nese, god smak. Jeg tar gjerne litt til…

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Longmorn The Distillers Choice 40 %

Dette er også en ganske ny tapning, en uten aldersangivelse og en slags «lillebror» til Longmorn 15 år. Det er brukt tre forskjellige fattyper i The Distiller’s Choice, hogsheads, eks-Oloroso sherryfat og eks-bourbon barrels.

Nese: Fruktig, epler her også.

Smak: Litt mye ung sprit i kombo med litt mye eik.

Kommentar: Lukter godt, faller totalt gjennom på smak. Styr unna, kjøp en Scapa Skiren i stedet.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Julekalender 2015 luke 20

Farge: Strågul

Nese: Grillet kjøtt, lyng, spisskumen. Frisk frukt med vann, muligens grillet frisk frukt… Ananas og epler eller noe sånt. Litt støv og fortsatt spisskumen.

Smak: Eikeplanker, maltsødme, et blaff av røyk, karve. Frukt også på smaken med vann, epler og epleskall, bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Dette tror jeg er destillert i Campeltown, selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på akkurat hva det er som får meg til å tro det. Minst 46 %, men jeg tror sterkere, 50+? 12-14 år gammel og vel, skal vi si Springbank, da?

Fasit: Det var det IKKE, nei. Det eneste jeg traff på var styrken, og forsåvidt fattypen, men jeg glemte å skrive noe om det, så da hjelper det jo lite. Longmorn 1985 fra Adelphi, 27 år, refill eks-bourbon og 53,2 %. Men god var den, faktisk er det nok ganske klart favoritten min i kalenderen så langt (og nå er det ikke så lenge igjen).

Longmorn 1992 21 år Single Malts of Scotland 49,7 %

The Single Malts of Scotland er en serie tappet av The Whisky Exchange, denne kommer fra et hogshead med fatnummer 110979.

Nese: Eik, varme og et plutselig blaff av pærebrus (Oskar Sylte, selvsagt). Fler fruktige toner med vann, epler og pærer, men også, tja, kålrot? (Ok, det er ikke en frukt.)

Smak: Eik, rosiner og havrekjeks. Mer maltpreg med vann. En sving innom krydderskapet også, anis og allehånde. Og sjokoladekjeks på ettersmaken, som henger i lenge.

Kommentar: Nok et hyggelig bekjentskap. Longmorn er et sånt destilleri som jeg egentlig har generelt godt inntrykk av, men som jeg har en tendens til å glemme å se etter whisky fra. Disse to ga mersmak.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Longmorn 1992 19 år Friends of Oak 46 %

Nese: Eik, einertre og granskudd. Tropisk frukt og rosmarin med vann, etterhvert gule rosiner og hermetisk fersken.

Smak: Grønne urter; rosmarin? Eik og vanilje. Mer bittert trepreg med vann, men også tropisk frukt. Mango, tror jeg.

Kommentar: Trengte litt tid i glasset, førsteinntrykket var veldig endimensjonalt, men så blomstret den opp. Et hyggelig bekjentskap.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Longmorn 1996 17 år van Wees 57,5 %

Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.

Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.

Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest «gammelt sherryfat».

Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.

Takk til Daniel for sample.