Whisky Colours Festival 2020: Berry Bros & Rudd

Enkelte fordeler er det jo med festival hjemme i egen stue.

Den andre smakingen (men den første jeg poster om) under Whisky Colours Festival i høst var med Berry Bros & Rudd, vert var Jonny McMillan. Han er «Assistant Spirits Buyer» og har ansvaret for å kjøpe fat og velge ut hvilke som skal tappes i serien Berrys’ Own Selection. Berry Bros & Rudd er verdens eldste uavhengige tappere av vin, selskapet hadde sin start i 1698, men de har holdt på med whisky en god stund også, og er blant annet ansvarlige for blenden Cutty Sark, som ble lansert i 1923. Jonny McMillan ga oss en virtuell omvisning i den gamle delen av BBRs hovedkvarter i London mens vi smakte oss gjennom noen av deres tapninger.

Macduff 2009 #900277 Refill Bourbon 46 %

Nese: Banankarameller, pæresaftis, lett malt, litt newmake-preg, fruktig – sitrus og fersken. Med vann mye mer sitrus, først og fremst sitron og lime, litt krydderurter og svart pepper.

Smak: Førsteinntrykket er ung sprit, men så utvikler det seg til tydelig maltpreg og søt fudge, melkesjokolade og sitrus. Vann gir den litt mer oomph, brødskorpe og skall av sitrusfrukt og etterhvert pære og hint av haribofersken.

Kommentar: Typisk solid eksempel på bourbonfatlagret, ikke veldig gammel maltsprit. Hadde ikke vært noen dum whisky å ha i skapet som «skoleeksempel». Ganske godt er er og, det er jo en bonus.

Glenallachie 2008 #900848 Refill ex-sherry 56,8 %

Nese: Fruity, bakt frukt, eple, epletre, solbær, smørbukk og nyklippet gress. Med vann rosiner, masse frukt, sitron, appelsin, solbær og lakris.

Smak: Eik, frukt, stikkelsbær, jordbærkart, tydelig maltpreg. Med vann sjokolade, tørket frukt og mye malt.

Kommentar: Fantastisk nese, nesten like god smak.

Orkney 1999 refill sherry 18 år Exclusive to TWSD 52,7 %

Dette er Highland Park, men de har ikke lov til å skrive det på etiketten, derfor «Orkney».

Nese: Mer torvpreg, men ikke røyk som sådan. Litt myr, litt sjø, skifer, lett aske, honning (?), sitron og pære. Med vann litt lyng og eple.

Smak: Aske, røyk, mose, appelsinmarmelade, honning og sjokolade. Med vann “mykere”, mer aske enn røyk, eplekake, og så dukker det opp spearmint-tyggegummi.

Kommentar: Veldig god. Når jeg smakte den på nytt noen uker senere angret jeg litt på at jeg ikke kjøpte en flaske av denne også…

Ledaig 2009 10 år 58,6 %

Nese: Lakris, salt, litt tang. Med vann blir det mye mer røyk, men også noe litt vagt uggent, som den lukta du finner på bad med 5 cm dype vegg-til-vegg-tepper på Bed & Breakfasts i UK.

Smak: Torvrøyk og bål. (Veldig) svidde grillpølser. Vann bare vanner ut røyken, tilfører ingenting.

Kommentar: Utvilsomt den beste Ledaigen jeg noensinne har smakt. Litt endimensjonal, kanskje, men jeg lar meg sjarmere av flashbacks til både teltturer og B&Bs.

Virtuell omvisning

Caol Ila Small BAtch 10 år 46 % (3 casks vatted)

Nese: (Strawberry) shortbread, einer (?!), appelsinmarmelade, lett røyk, rhododendron (fordi Jonny sa det). Og… brunost? Med vann røyken blir tydeligere.

Smak: Røyk, sødme, frukt (fersken), Wasa Husmann knekkebrød. Med vann murstøv.

Kommentar: Helt grei Caol Ila, dette. Mye spennende på nesa.

 

Julekalender 2019: Luke 13

Nese: Grillede bananer, småsvidd og søte. Etterhvert både røyk og gammeldagse jernbanesviller. Vann demper bananpreget og åpner for aske og brent sukker.

Smak: Aske og metallisk røyk. Med vann dukker det opp malt og noe søtt fruktig, fruktgrøt av noe slag tror jeg.

Kommentar: Dette var i alle fall godt. Jeg tar en flaske. Vel, litt avhengig av prisen. Min umiddelbare tanke er Lagavulin eller Ardbeg, sannsynligvis det siste. En eller annen av NAS-tapningene deres. Og da sannsynligvis fatstyrke.

Fasit: Ledaig 2005 Signatory Vintage tappet for Maison du Whisky. 56,6 % og 12 år om du tror etiketten, 11 om du regner på fylle og tappedatoene (08.11.2005-01.09.2017). Reaksjonen min var faktisk et hørbart «Wut?!» En GOD Ledaig? Nå står ikke verden til påske (og det er jo synd, siden det er slutten av februar og det bare er en måned til påske).

Ledaig 1997 16 år Svenska Eldvatten 50, 3 %

Nese: Emment og kvalmende, lett brent.

Smak: Heldigvis bedre enn lukta, søtt, lett brent, rosin, søtt eple, men fortsatt noe emment i bakgrunnen.

Kommentar: Vel, jeg er glad jeg ikke kjøpte en flaske.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: «Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.»

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men «ren» er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.