Smak: Et godt stekt vørterbrød med småsvidde rosiner.
Kommentar: Mye mer jul blir det vel ikke. Jeg kunne kanskje ønsket at vørterbrødet hadde blitt tatt ut av ovnen noen minutter tidligere, men likevel er dette en kandidat til pallplassering blandt årets juleøl.
Grad av jul: Fem juletrær (men sjekk juletrelysene, jeg synes det lukter svidd)
Klokk & Co Juleklokk 2020 8 %
Nese: Mørk malt, tørt og litt syrlig, hint av fjøs.
Smak: Mørk malt, mørk sirup, svidd kaffe, en del bitterhet/beskhet (men kaffeaktig, ikke humleaktig).
Kommentar: Den gjør seg nok bedre til julemat enn helt alene, men smaker bedre enn lukta skulle tilsi.
Grad av jul: Tre juletrær.
Hogna brygg Cupid 12 %
Nese: Søte maltnoter, kandissukker og hint av dadler.
Smak: Vanilje, malt og kandissukker. Mørk karamell og dadler.
Kommentar: Dette ølet kan du ta i stedet for (jule)desserten. Det er nesten så jeg tenker at en klatt pisket krem hadde gjort seg. Koseøl.
Grad av jul: Fire juletrær.
Kinn Vintervarmar 8,5 %
Nese: Mørk malt, hint av fjøs. Typeriktig lukt.
Smak: Holder mer enn lukta lover. Fyldig, mørk malt og lakris, med noe innslag av mørk sjokolade.
Kommentar: Vel, jeg vet ikke med jul, men godt var det. Solid øl for mørke vinterkvelder, og det er vel nettopp det som loves, så jeg skal ikke klage.
Grad av vinter: Fem snødekte grantrær.
Fjordfolk Winter Warmer 6,8 %
Nese: Noe gressaktig humle og litt røstet malt.
Smak: Røstet malt, hint av lakris, noe humleaktig bitterhet.
Kommentar: Vel. Denne er beslektet med Vintervarmaren, men litt mindre fulltreffer på alle punkter for min smak. For lite lakris, for mye humle, for lite fylde. Det er et helt ok øl, men ikke noe jeg vil anstrenge meg for å få drikke igjen.
Nylig var jeg på den årlige juleølsmakingen hos en kamerat hvor vi i år smakte oss gjennom 25 øl. Det har en tendens til å bli mye årgangsøl på den smakingen, så også denne gangen. Fire årganger Ringnes Julebokk, for eksempel. En helt fersk, en fra 2012, en fra 2011 og en fra 2004. Om du ikke har testet tilårskommen julebokk anbefaler jeg deg å glemme noen flasker fra årets batch i kjelleren i noen år. Det er virkelig en opplevelse. I dag blir det derimot en runde med ferskere øl, nemlig øl fra årets slipp.
Smak: Malt og mørk karamell. Ribbesvor. Noe tørket frukt.
Kommentar: Er den daffere enn i fjor eller er det mine smaksløker? En grei dubbel, men ikke noe å hoppe i taket av.
Grad av jul: Ett juletre.
Færder Røkelse 7 %
Nese: Lettrøkt ost. Hint av lakris.
Smak: Røkt salt lakris. Kaffegrut.
Kommentar: Jeg tror osten på nesa like gjerne kunne vært beskrevet som fjøs. Uansett er muligens konklusjonen på denne også at jeg nok synes den var bedre i fjor, men også at den er ganske god. Om jeg ikke er for sent ute skal jeg nok kjøpe en Færder-trio til (eller fler) og se hvordan de blir ved lagring.
Grad av jul: Ett juletre.
Færder Myrra 6,5 %
Nese: Søtlig lakris, de rene lakrisstengene i engelsk konfekt. Også en eller annen litt syrlig frukt.
Smak: Som nesa. Som å drikke flytende pandalakris.
Kommentar: Absolutt ikke vondt. I år tror jeg kanskje faktisk den er best av de tre. Dessertøl for oss som liker lakris.
Grad av jul: Tre juletrær.
Kinn Tomasmesse 10,5 %
Nese: Kaffe, karamellmalt, hasselnøtter.
Smak: Kruttsterk kaffe, salt lakris, nellik, nøtter.
Kommentar: På den tidligere nevnte juleølsmakingen var vi innom en Tomasmesse fra 2015, og den hadde helt klart fått en ekstra dimensjon, så å sette noen av disse i kjelleren er nok heller ikke så dumt. Siden den er tilgjengelig både som 0,33 og 0,75 kan man jo lagre begge størrelser og sammenligne dem etter noen år. Årets er absolutt drikkelig, og slår nok egentlig alle tre Færderølene.
Selma startet førjulsfeiringen den første fredagen i november ved å sette på juleøl på alle de tjue variable kranene sine. Fram mot jul vil selvsagt noen av fatene måtte skiftes, men de lovte at de hadde nok til å holde helt fram til jul. Dette er et tiltak vi kan like, og selvsagt noe av moroa med å ha en tapperekke som ikke er bundet til en leverandør.
I forbindelse med lanseringen inviterte de en gjeng folk fra Trondheims ølmiljø til en uhøytidelig blindsmaking, og jeg var så heldig å få være med. Å speedsmake seg gjennom tjue øl er ikke en egnet situasjon for skikkelige smaksnotater, men jeg tenkte likevel jeg skulle dele det jeg fikk notert med dere, så får det heller komme mer omfattende notater om jeg rekker å smake ølene på nytt (det er så mange juleøl tilgjengelig nå at om man skal smake alt skikkelig får man ikke gjort så mye annet før jul, i alle fall om man ikke har det som fulltidsjobb).
Skjemaet Selma hadde ordnet hadde plass til noen stikkord, karakter i form av 1-5 stjerner og til å gjette øl. Vi hadde menyen tilgjengelig, så det var «så enkelt» som å plotte inn rett øl på rett sted, men det er slett ikke så enkelt, selv med øl man faktisk har drukket før (det hjelper vel ikke at det er et år siden sist, og ny årgang). I alle fall, vi diskuterte oss i mellom, og jeg fikk noen hjelpsomme hint og noen hint som var helt på jordet. Etterhvert slapp jeg opp for sannsynlige øl å gjette på og begynte å gjenta tall. Trivelig var det i alle fall. For leselighetens skyld får dere fasit med en gang.
Klar, ferdig, smak!
Øl #1: Mikkeller – Hoppy Lovin X-Mas
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. For mye humle for meg, 1 stjerne. Tippet Hornbeer Julehumle. Feil.
Øl #2: Austmann – Juleøl
Lukter krydder (nellik?) og litt blomstrete. Smaker ikke å mye, malt og pepperkakedeig, oppfattes litt dødt. To stjerner. Tippet Austmann Juleøl (ut fra antatt alkoholstyrke), 1 rett!
Øl #3: Hornbeer – Julehumle
Lukter humle og kandisert appelsinskall, smaker malt og litt appelsin. Grei, men kjedelig, 2,5 stjerner. Tippet Hoppy Lovin X-Mas (fordi noen sa den ikke var så veldig humlet, de tok feil). Feil.
Øl #4: Cervisiam – Hans Trapp
Lukter nugatti, popocorn poppet med smør og litt treverk. Smaker som den lukter. To stjerner på grunn av for mye smør. Tippet Cervisiam Hans Trapp (etter diskusjon i gruppa). 2 rette.
Øl #5: Mikkeller – Red & White X-mas
Lukter syrin og lett vinøst. 2,5 stjerner. Tippet To Øl Fuck Art. Feil.
Øl #6: Ægir – Ylir Julebrygg
Lukter kirsebær, krydderkake og ingefær, smaker kirsebær, bitterhet og krydder. Fire stjerner, den første jeg hadde lyst på mer av. Tippet Ylir. 3 rette.
Øl #7: E. C. Dahls – Juleøl Sterk
Lukter og smaker standard norsk juleøl, kjedelig i selskapet. To stjerner. Tippet Dahls (her var det stor enighet rundt bordet). 4 rette.
Øl #8: Austmann – Vintersolverv
Lukter solbær og porteraktig, smaker solbær og brent malt. Fire stjerner. Tippet Monkey Brew BA Pavlov. Feil.
Øl #9: To Øl – Snowball
Lukter lett humle, malt og eple. Smaker metallisk av humle. To stjerner. Tippet Solsnu (påvirket av diskusjon rundt meg). Feil.
Øl #10: To Øl – Fuck Art: Winter is Coming
Lukter ingefær og parfyme, smaker ingefær og sjampanjebrus. Tre og en halv stjerne. Tippet Mikkeller Ginger Brett. Feil.
Øl #11: Kinn – Julefred
Lukter tørr karamellmalt, smaker tørt og stoutish. Tre og en halv stjerne. Tippet Julefred. Fem rette.
Øl #12: Monkey Brew – BA Pavlov Porter
Lukter sisselrot og stout, smaker det samme, men litt funky? Tre stjerner. Tippet Cervisiam Krampus. Feil.
Øl #13: To Øl – Yeastus Christus
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. Begge mer dempet enn øl 1. To og en halv stjerne. Tippet Hoppy Lovin X-mas (hadde sluppet opp for lyse øl å tippe på, helgardering som ikek funket). Feil.
Øl #14: Great Divide – Hibernation Winter Ale
Lukter kaffe ved peisen og nybakt flatbrød stekt på vedfyrt takke. Smaker kaffe og kaffedrops. Kjempegod. Fem stjerner. Tippet Hibernation etter tips fra sidemannen (som faktisk hadde smakt det ølet før). 6 rette.
Øl #15: Austmann – Stille Natt
Dårlig med notater, men godt! Fem stjerner. Rimelig sikker på Austmann, men bommet da jeg tippet på Vintersolverv siden jeg ikke husket fra i fjor hvilken som smakte hva. Feil.
Øl #16: Cervisiam – Krampus
Lukter bringebærsukkertøy, smaker «Søppeldynga» fra Bon-Bon. Sært, ganske godt på sett og vis, men jeg klarte aldri å bestemme meg for karakter. Ny helgardering når jeg tippet Krampus, denne gangen funket det. 7 rette.
Øl #17: Kinn – Solsnu
Ingen notater (det ble dårlig med det mot slutten, gitt). Tre stjerner. Tippet Solsnu på grunn av skråsikkerhet på andre siden av bordet. 8 rette.
Øl #18: Mikkeller – Ginger Brett
Lukter parfymert. Tre stjerner. Burde sikkert gjenkjent ingefær, men klarte ikke å prikke inn noe, så tippet blankt (dårlig strategi). Ingen poeng.
Øl #19: St. Feullien – Cuvee de Noel
Lukter rosin, smaker vinøst og rosin. Veldig godt, fem stjerner. Ingen tips, ingen poeng.
Øl #20: Evil Twin – Even More Jesus
Ingen notater, men også godt. Fem stjerner. Tippet Austmann Stille Natt. Feil.
Åtte rett (med litt hjelp og noen bjørnetjenester) er jeg ganske fornøyd med. Vinneren ble Jorg fra Monkey Brew/Taps med tolv rette, for å sette perspektiv på det hele for dere som eventuelt ikke har prøvd blindsmaking før (og du: Prøv det!).
Austmann Juleøl har jeg allerede smakt igjen, notater kommer plutselig, og noen av de andre er innkjøpt. Jeg satser dessuten på noen flere turer på Selma fram mot jul, for en mer omfattende smak på noen av de jeg likte best og kanskje noen nye ettersom fatene blir byttet ut. Vi fikk forresten pizza til ølet, men jeg lot være å smake, siden det var litt mer chili på den enn jeg takler om smaksløkene skal virke. Men vi har spist på Selma flere ganger før, så jeg vet at pizzaen er god.
Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.
Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.
I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.
Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.
Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.
Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem).
Farge: De lyver ikke, den er rosa. Rosa med brunskjær, riktignok, men definitivt rosa.
Nese: Bringebærsyltetøy av god gammel årgang. Det glasset som ble glemt bakerst i kjelleren og dukker opp 25 år senere. Det vil si nærmest støvete og bare et vagt minne av bringebær.
Smak: Bringebærne er tydeligere på smaken, her kommer også et snev av humle og en smak av malt inn. Syrlig og friskt, forsåvidt.
Kommentar: Jeg kunne ønsket meg enda mer syrlighet, enda mer bringebær. Eller bare mer fylde i ølet. Kan det ha noe med butikkstyrken å gjøre, mon tro? Litt skuffende altså, men likevel ser jeg for meg at det kan funke i gitte situasjoner: Grillfest til sommeren, for eksempel. Det skal testes.
Litt voldsomt med 75cl-flasker, men med gode venner tømmes flasken rimelig kjapt.
Brygget er av typen skotsk ale så mye malt og lite humle. Bryggingen sikter seg inn på å treffe en smak som passer både til saltet og tørket (jule)mat og som koseøl.
Farge: Lekker brunfarge med et lyst brunt skum.
Nese: Sjokolade, malt og kandiss. Det hele er rimelig lett. Noe frukt er å finne i bakgrunnen.
Smak: Litt tynn på anslaget men etterhvert kommer malten fram både ordinær og sjokolademalt. Dette gir litt kjeksaktig smak og sjokoladepreg. En god sødme ligger over det hele. Men det hele blir fortsatt veldig lett.
Konklusjon: En enkel og grei juleøl som er drikkbar. Kunne vært litt fyldigere dog.
Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim for 84,90 (Ica og Meny har den til 99,90!)
Florø: Kinn bryggeri har påbegynt sin eksportvirksomhet. Første sted ut er en bar i Berlin, mens i litt mer ordnede former er kontrakt skrevet eller på vei med importører i Spania, Finland, Italia, Sverige og Brasil(!). Premiere for Kinn utenfor egne grenser blir på helgens Stockholm Beer and Whiskyfestival. Det er Firdaposten som skriver dette.
I tillegg kan Kinn melde at den nye tappelinja som ble installert i sommer kan takle flere forskjellige flaskestørrelser, og at de i oktober vil får de delene som mangler for å tappe på 0,33cl-flasker. Det vil være de sterkeste typene som vil komme på småflasker i første omgang.
Arendal:Arendals Bryggeri må halvere staben og vel så det. Det er kontraktene for tapping for Coca-Cola og Carlsberg Norge (Ringnes) som nå utløper og ikke blir fornyet. Med tappelinjer for bokser kanskje det hadde vært et alternativ å tilby kapasiteten sin til de mange mikrobryggeriene som har dukket opp de siste årene.
Sverige: Slippene hos Systembolaget kommer tett som hagl etter de siste omleggingene nå i høst. Fredag 3.oktober er det på’n igjen med et partivareslipp til de største butikkene. 19 øl kommer i denne omgangen, deriblandt Ola Dubh 21 til bare 63,90 SEK. TIl sammenligning selger The Whisky Exchange dette ølet for £7.95. Her er hele listen.
Åre: Et av de beste stedene i Åre (Sverige) for å ta en øl eller tre – Parkvillan – skal starte eget mikrobryggeri i kjelleren. Dette vil da bli fylkets 12. bryggeri. I et fylke den 113.000 innbyggere er dette et meget respektabelt antall.
Dette er et av to øl som Kinn og Hanz Panzer (fra bandet Skambankt) har lagd i forbindelse med Skambank-plater. Denne kom i forbindelse med sommerens konserter og festivaler og deler navn med Skambankt siste plate «Sirene» som ble lansert januar 2014.
Brygget er en saison brygget for en lang og varm festivalsesong.
Farge: Dyp strågul.
Nese: Lett fjøspreg. litt fuktige krydderier og hint av sitrus.
Smak: Lett og frisk med et lite innslag av fjøs. Litt vannaktig karakter.
Konklusjon: Uten tvil det dårligste Kinn-øl jeg har smakt. Muligens er det noen urenheter som har lurt seg med flaska.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har en i en god tid drevet mikrobryggeri som har produsert Røros-ølene på fat for lokal distribusjon. Flaskeøl har blitt produsert hos Atna Bryggeri, som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk eier en liten del av. Nå skal det bygges et fullskala bryggeri i et nytt næringsbygg i Havsjøveien. Brygging er planlagt å begynne i oktober. Arbeidets Rett har hele saken.
Dale i Sunnfjord har lenge vært stedet i regionen for de som er glad i godt øl, Fossen Bryggjeripub åpnet for to år siden og har kunnet tilby tilnærmet egenprodusert øl i tillegg til 150 forskjellige øl på flaske. Men det er vanskelig å få nordmenn til å gå ut uten om fredag-lørdag og særlig for å nyte et glass alkohol eller to i rolige former. 20.august er det dessverre slutt for puben, melder Firda. Driverene skal nå flytte til Skedsmokorset der de nå leter etter passende lokaler for å drive videre i.
I Bergens Tidene har Øyulf Hjertnes skrevet en liten kronikk om Espen Lothe og Kinn Bryggeri med tittelen «Den usannsynlige suksessen«.
Lillehammer Bryggeri har lenge brygget øl for salg i sin egen bar i Lillehammer sentrum, men nå er bryggene også å finne på flaske slik at flere kan få sjansen til å nyte ølene. Dette melder Lillehammer Byavis.
Mange medier, deriblandt Ølportalen, melder om at økningen i antall mikrobryggerier har gitt en manko på humle. Det er særlig humle fra USA og New Zealand kan bli et problem da disse brukes til IPA og andre humledrevne øl. Kanskje en gjenoppliving av de mer maltdrevne ølene er på trappene?
Bryghuset Braunstein i Køge utenfor København skal åpne et opplevelsessenter på Søndre Havn der de i dag har bryggeri og destilleri. Det er den nåværende lagerbygningen som skal renoveres og bli til et senter for øl, whisky, kunst, kultur og opplevelser.
Manna er ifølge de kristnes hellige bok gudegitt eller åndelig næring, noe som passer for et næringsrikt øl. Manna er et Mildt Øl, en Mild Ale. Dette er et tradisjonelt engelsk alkoholsvakt øl (selv om Mild over 6% er registrert) som hadde sin storhetstid på 60-tallet. Walisiske gruvearbeidere var den siste store kjernegruppen for øltypen. Camra har i de seneste årene forsøkt å gjennopplive øltypen ved å fokusere på Mild i mai måned (May is Mild Month).
Kinn er solid forankret i den britiske bryggeritradisjon og Mild var en tidlig ølsort de produserte. Men med utvidet etterspørsel etter de sterke øltypene ble Mild lagt på is inntil vdere. Nå er den igjen tilgjengelig til stor glede for de av oss som kan foretrekke litt svakere øltyper enn Russian Imperial Stout.
I Trondheim er den tilgjengelig hos Meny og også hos Bunnpris Elgeseter. Meny ser ikke ut til å ha innsett av Manna har en lavere alkoholstyrke enn øvrige Kinn øl og priser den deretter (86,90), mens Bunnpris Elgester har den priset til 69,90 (eller deromkring, prisene er tatt ut av hukommelsen).
Farge: Mørk, klar brunfarge.
Nese: Lett brent, karamell, kaffe og malt.
Smak: Sjokolade, kaffe, karamell og demererasukker. Lett på kroppen men fortsatt rimelig intens.
Konklusjon: En ganske typisk mild, men med mer råvarepreg. En passende fyldig øl som passer godt til både drikking og mat.
Farge: De lyver ikke, den er rosa. Rosa med brunskjær, riktignok, men definitivt rosa.
