Stikkord: japansk

Nikka Miyagiko 10 år 45 %

burns-2Nese: Pæreis, Lollipop inkludert sjokoladen og ispinnen. Vann gjør ikke så stor forskjell, pære- og sitronsorbet er det jeg tenker mest på.

Smak: Pæreis med treflis. Bitterhet på ettersmaken. Med vann får jeg litt sorbetassosiasjoner her også, men lurer på om ikke den er lagd med granskudd eller noe sånt (hm, granskuddsorbet er faktisk en ganske god idé, det må jeg teste en gang). Fortsatt en del bitterhet og trepreg. Litt mer vann og den utvikler plutselig litt råttent tre og overmoden, på grensen til fordervet frukt.

Kommentar: Helt grei, men med en uheldig utvikling på smaken med for mye vann. Men vær forsiktig med vannet så er dette en kurant japaner.

Karuizawa Noh 1981 31 år 58,9 %

Tappet 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 348.

burns-1Nese: Aceton, tørkede tranebær, kalk og skifer. Jeg våger meg på å tilsette vann og blir belønnet med mørk sjokolade, nellikspiker og kandisert appelsinskall.

Smak: Starter med varme sherrytoner og litt bitterhet på tungespissen, så kommer et kraftig trepreg når jeg har svelget som sakte men sikkert går over i sjokoladesaus over brødpudding på ettersmaken. Det er sjelden jeg drikker whiskyer som har en så tydelig progresjon gjennom en eneste slurk. Vann tar luven av den litt, og det er mest et intenst trepreg som sitter igjen, dessverre.

Kommentar: Selv om denne utvilsomt er overeika for min smak er det vanskelig å unngå å like en whisky som utvikler seg sånn i munnen. Og nesa er det fint lite å si på. Verdt prisen for en flaske? Neppe. Men jeg tar gjerne en dram til.

Karuizawa Asama No. 1 Drinks Co. 1999 og 2000 46 %

asama_karuizawaNese: Melis, barnåler, litt vaskemiddel, muligens. Etterhvert får nesa også et litt svidd preg, og noe lakris. Syrligere og fruktigere med vann.

Smak: Høh. Det hang ikke helt sammen med lukta. Her er det brent fat, men jo, ok, muligens noen grankvister som noen har hevet på peisen. Men ikke røyk, altså, bare svidd, om det gir noen mening. Bak det svidde er det noe syrlig, lime tror jeg. Med vann hentes det fram et ganske merkelig preg av vel, hva skal jeg si? Frukt noen har glemt på grillen, kanskje? Både svidd og litt nesten-råtten syrlig frukt.

Kommentar: Med en sånn etikett kan man jo frykte det verste, så jeg ble faktisk positivt overrasket til å begynne med. Uten vann smaker den mest svidd, og det kan jeg leve godt med, men med vann går det fort nedover og jeg må beklage å meddele at Stian har rett, dette er ikke drikkelig.

Takk (tror jeg) til Stian T for smaksprøven.

Chichibu Floor Malted 2009-2012 50,5 %

chichibu_owf14-1Nese: Sitrus, timian og rosmarin, malt.

Smak: Malt med litt plastikkpreg. Vann fjerner ikke plastikken, men det er mye malt her og noe bær, stikkelsbær, kanskje? Litt bitter på ettersmaken.

Kommentar: Fantastisk nese, skuffende smak. Den er rett og slett ikke god.

Chichibu On The Way 58,5 %

Tappet 2013.

chichibu_owf14-2Nese: Vanilje og sitrus, både appelsin og lime, kanel. Med vann får jeg assosiasjoner til sitrongelé, og etterhvert noe eikebitterhet.

Smak: Tørket appelsin og kanel. Med litt vann kommer eikebitterhet og vaniljesukker, med mer vann blir den bitrere.

Kommentar: Overraskende drikkelig på full styrke, best uten vann, egentlig. Den er for bitter på smaken til å treffe meg helt, men har god nese og er ikke heeeelt feil på smak heller.

Tokyo Black 5%

Yo-Ho Brewing Company ble etablert i 1996 og eies av Hoshino Resort Co. De ble etablert etter at det japanske lovverket ble endret for å tillate mikrobrygging. Bryggingen skjer i Karuizawa, nær et av Japans mest prestisjefylte whisky destillerier.

Tokyo Black er en porter brygget etter engelsk tradisjon.

YoHoTokyoBlackAMLFarge: Svart.

Nese: Hint av fraukjeller, mørk malt og lettbakte, mørke frukter. Sjokmalt ligger i overkant av glasset.

Smak: Lett og nesten litt vørteraktig anslag. Sjokomalt og kaffe følger på men det er lite som bygger opp smaken.

Konklusjon: Veldig skuffet over denne. Ekstremt tynn om man sammenligner med Austmanns ferske Kaffeporter. Ettersmaken sitter veldig lenge, men det hjelper ikke mye da den er heller tynn (mystisk nok så øker faktisk intensiteten bittelitt etterhvert). Hadde de skrudd ned brenningsgraden på malten og redusert karboneringen hadde den likevel kunne passert som en kommersiell engelsk real ale porter. Litt facinerende faktisk.

Nikka Pure Malt White 43 %

Dette er en litt sær greie, det er nemlig en vatting av Japansk maltwhisky fra Yoichi og en ikke-navngitt Islaymalt. Den maltwhiskyen fra Islay som er lettest tilgjengelig på markedet er Caol Ila, så det er stor sannsynlighet for at det er den det er snakk om, men det vites altså ikke.

Smakt blindt.

Nese: Nytent grill (tennvæske og bål). Lett røykpreg og vanilje. Med vann finner jeg plutselig litt Hubba Bubba, rød sådan, og litt grillet kjøtt.

Smak: Tydeligere røyk, men jeg får tennvæske her også, samt bakte epler. Vann gir mer bål og aske, men det er underliggende sødme her.

Kommentar: Man skulle jo ikke tro at tennvæske var noe positivt, men siden det gir assosiasjoner til sommer og grilling er det faktisk ikke så dumt. Helt grei. Ikke helt spennende nok, og samtidig ikke helt torvmonsteraktig nok til å bli noen ny favoritt, men helt ok drikke.

Hitachino Nest Ancient Nipponia

Kiuchi Brewery (木内酒造) står bak bryggingene av ølene under navnet Hitachino, i tillegg produserer de også sake, shochu og ymse andre alkoholholdige drikker. De ble etablert i 1823 og ligger i Naka (那珂市), litt over 100km nord-nordøst for Tokyo (東京).

Ancient Nipponia er en overgjæret golden ale på 6.5%, mens visstnok de lager en undergjæret lager/pilsner for det amerikanske markedet med samme navn – etiketten er dog litt forskjellig. Brygget er basert på gamle japanske tradisjoner og ingredienser. Kaneko Golden er en gammel gjenopplivet japansk bygg-art og Sorachi Ace-humlen ble i sin tid utviket i Japan.

Hitachino Nest Ancient NipponiaFarge: Gylden gul med innslag av oransje.

Nese: Stikkelsbær, solbær og litt sitrus. Hint av honning og gjær i bakgrunnen.

Smak: Honning og humle dominerer anslaget. Sitrus og gjærtoner kommer etterhvert, men honningen blir liggende som et teppe over alle smakene. Lyse kryddertoner kommer mot slutten og resulterer i en rimelig balansert og lang ettersmak.

Konklusjon: Honning er ikke min favoritt og smaken blir for sterk i anslaget, men den demper seg etterhvert og alle smakene integrerer seg godt mot slutten.
Noen wasabi-nøtter hadde gjort seg nå.