Islay – Side 12 – drikkelig.no

Bunnahabhain Bn2 Elements of Islay 56,1 %

Elements of Islay er en serie tappet av Speciality Drinks.

Nese: Lett røykpreg, grønt treverk som brenner, gjerne med litt blader fortsatt på kvistene. Banan og honning. Mer fruktighet og sødme med vann, grillet fersken og rosmarin.

Smak: Kald peis, aske og forkullet ved. Maltpreg og sødme. Vann tenner bålet, det blir varmere røykpreg. Underliggende banankaramell og gule epler.

Kommentar: Det er vel nærmest bare å konstantere at peata Bunnahabhain er godt. Veldig godt.

Takk til Daniel for sample.

Bunnahabhain Liddesdale Batch #4 21 år Adelphi 46 %

Nese: Plomme i madeira, grønne urter, litt brent treverk og hint av brent gummi, appelsinmarmelade. Med vann får jeg litt mynte og anis, men fortsatt mye appelsinmarmelade og brent tre.

Smak: Varmt tre, hint av brent gummi, kandisert appelsinskall. Litt mer bitterhet med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Litt kjedeligere på smak en på lukt, men en god dram er det.

Laphroaig 2006 Cooper’s Choice 46 %

Nese: Røyk, ett eller annet fruktig og stearinlys. Mer voks med vann og dessuten maltpreg.

Smak: Ildsted, bål, søt røyk. Med vann kommer mer bitter røyk, brente appelsinskall, men også mye sukker.

Kommentar: For mye søtlig preg på smaken for min smak, men fortsatt en grei dram.

Bunnahabhain 11 år 1999-2011 Cadenheads Single Cask 54,4 %

Nese: Malt, tang og et hint av sitrus. Litt lukket. En dråpe vann åpner den litt og jeg finner ingefærkjeks (ginger snaps), granskudd og gule epler.

Smak: Malt og litt skarpt krydder, svart pepper på ettersmaken. Vann henter fram sitron og nybakt brød, nettmelon og tørr eik.

Kommentar: Denne krever litt innsats, for både nesa og smaken er tilbakeholdne. Jeg endte med å ha ganske mye vann i, særlig på smaken var spriten framtredende ganske lenge (har nok noe med relativt ung whisky fra eks-bourbonfat å gjøre). Til slutt ble vi ganske gode venner og jeg hadde ikke takket nei til en dram til, men den mangler litt dybde og havner ikke på noen ønskeliste.

Takk til Daniel for sample.

Caol Ila 1984 29 år Old Malt Cask 15th Anniversary 50,2 %

OMC fra Hunter Laing, nå. Fra et refill hogshead.

Lukt: Røyk og grill. Noe fruktig med vann, eplemos, kanskje?

Smak: Aske og røyk, men også sødme. Vann gjør røyken enda mer fremtredene. Varm, litt krydret røyk sitter lenge i på ettersmaken.

Kommentar: Godt, men endimensjonalt. Jeg klarer i alle fall ikke å finne noe særlig utover røyk og beslektede lukter/smaker.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Her kunne jeg kanskje gjettet rett destilleri, om jeg hadde forsøkt, men jeg tror neppe jeg hadde gjettet rett alder og tapper i kombinasjon. Dette er for enkelt til å være 29 år gammelt fra Hunter Laing, rett og slett.

Men vondt var det ikke.

Octomore Futures 2002-2008 46 %

Destillert 16.10.2002, tappet april 2008, lagret på eks-Buffalo Tracefat, byggtype Optic, PPM 80,5.

Nese: Litt sur bålrøyk, smørbukk, mørk sjokolade og noe vegetalsk. Litt vann gir mer kydder og urter, men også malt og kornkjeks.

Smak: Sur bålrøyk, brent sitrus. Med vann får den tydelig maltpreg og et hint av lakris. På ettersmaken tenker jeg på bark.

Kommentar: Ikke direkte lei meg for at vi har en del flasker av denne (Futures ble forhåndssolgt i kasser à 12), men etter å ha smakt Octomore 5.1/5_169 må jeg innrømme at jeg skulle ønske den var blitt tappet på fatstyrke. Samtidig er denne også ganske heftig både på lukt og smak og trenger vann.

Bruichladdich Octomore 5.1/5_169 59,5 %

Nese: Heftig røyk, men kanskje ikke så heftig som man skulle ventet. Sommerhonning og voks. Urter og granskudd. Det vegetalske ved røyken blir mer markant med vann, jeg får bråtebrann og nyhesjet høy.

Smak: Bålrøyk og lyngbrann. Melkesjokolade og bjørkeved. Flater seg ut med vann, men får et blaff av syrin midt i røyken.

Kommentar: Det er mye å ta tak i på nesa og jeg er farefullt nær å stikke nesa dypt i glasset ved fatstyrke for dermed å (sannsynligvis) ødelegge luktesansen for resten av kvelden. Mest spennende uten vann, men udrikkelig på den styrken. Likevel en knakende god dram, kommer seg inn i kategorien «særdeles drikkelig» med god margin.

Takk til Daniel for sample.

Bunnahabhain 1974 35 år The Whisky Fair 47,3 %

Tappet i 2009, fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Menthol og tørt tre. Vann henter fram epler og gress.

Smak: Menthol, malt og grønt tre. Overraskende skarp i smaken. (Mye) vann demper det skarpe, og jeg får sitrus (sitron) og krydder (kanel?).

Kommentar: Jeg er ikke umiddelbart forelsket i denne, men jeg tror jeg skal komme tilbake til den om noen dager, for det er noe her. Uansett er det en aldeles drikkelig Bunnahabhain, den er bare ikke heeelt der hvor jeg ville løpt og kjøpt en flaske. Nå har jeg fått en flaske, og er ikke direkte lei for det, den skal utvilsomt kunne drikkes opp.

Bunnahabhain Darach Ùr (batch 9) 46,3 %

Nese: Smørbukk, nøtter og syrin. Med vann blir det mer malt og syrlige epler.

Smak: Malt, krydder og bittert appelsinskall. Med vann får jeg mer sødme og litt fløtekaramell. Smaken sitter i lenge for en såpass ung whisky.

Kommentar: Jeg har ikke vært like overstrømmende til senere batcher som jeg var til batch 1, men dette er fortsatt noe av det beste jeg får til en rimelig penge på taxfree, og noe jeg kommer til å fortsette å ha som mål å ha en flaske av i skapet som brukswhisky.

Bunnahabhain 1991 20 år Whisky Broker 49,7 %

Destillert 2. desember 1991, tappet 10. januar 2012, hogshead nummer 5469.

Nese: Pæreis og malt. Med vann tørt tre og bakte epler.

Smak: Litt pepperaktig på tunga, koriander (frø) etterhvert. Mer malt – gjærbakst også – med vann, og et hint av fruktighet.

Kommentar: Trenger vann for å bli behagelig å drikke, tross relativt beskjeden styrke, samtidig gjør ikke vannet så mye for smaken og lukta. Litt kjedelig til Bunnahabhain å være.