Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Blomster, litt parfyme, malt og pepper. Med vann og litt tid i glasset utvikler den røde epler, kanel og mørk sjokolade.
Smak: Malt, pepper og syltetøy. Med vann blir den skarpere og får et litt uggent maltpreg, men det roer seg igjen etter en stund i glasset.
Kommentar: Jeg var skeptisk lenge, men ble solgt etterhvert. Smaken kunne vært mer kompleks, men lukta veier opp for mye.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Fra et eks-bourbonfat.
Nese: Karamellpudding. Med vann mye det samme, men også noe eik og einer.
Smak: Eik og vanilje, men mest alkohol. Med vann finner jeg mest eikebitterhet.
Kommentar: Ikke overbevist.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Tappet i 2012, fra et bourbon hogshead, fatnummer 20.
Nese: Bringebærdrops og bruspulver (spesifikt sånn som kom i små plastflasker formet som forskjellige frukter). Under ligger det noe svidd, røykaktig og lurer. Eik lukter det også. Vann har ingen nevneverdig effekt på lukta.
Smak: Vanilje, eik og bringebær. Med vann blir det mer bringebærmuffins med vaniljekrem. Skikkelig dessert.
Kommentar: Denne er slett ikke så dum. Overraskende frisk for alderen (17-åringen hadde mer «nå fikk den nesten ligge for lenge på fatet» over seg), og en utmerket erstatning for dessert.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Destillert september 1994, tappet desember 2011 i ‘Advance Sample’ serien, altså i 20 cl flasker.
Nese: Plommesyltetøy, vanilje og lemon curd. Noe krydder er det også, kanel og koriander, tror jeg. Med vann kjenner jeg litt grønne urter, det lukter litt urtesalt, faktisk. I tillegg kommer det toner av gummi, men de heller mot lakris (og lakrishubbabubba).
Smak: Plommesyltetøyet er der, men eika er mer merkbar på smaken. Den svidde innsia av fatet er første assosiasjon, og når jeg har svelget henger det igjen en preg av tørr eik på tunga. Med vann får den et skarpt, litt vaskemiddelaktig preg. Noe lakris finner jeg på smaken også, men den litt parfymerte, skarpe tonen ødelegger.
Kommetar: Flott på nesa, mer kompleks enn forventet (nå har jeg drukket begrenset mengde Glenturret, det er ikke så mange tapninger tilgjengelig), men en veldig uheldig utvikling på smaken med vann. Når jeg heller opp resten av smaksprøven for å se om det går greit å drikke den uten vann kommer vaskemiddelpreget tydelig fram også på full styrke, så desverre blir konklusjonen på denne: Ikke drikkelig.
Takk til Are for smaksprøven.
Nese: Sitron, malt og sure gelegodter. Med vann får den et grønnere preg, et vagt urtehagepreg, det lukter urter, men av ubestemt type og ikke særlig intenst.
Smak: Malt og vanilje. Sure gelegodter her også. Grønne sådanne. Mer trepreg med vann, men mest malt.
Kommentar: Glencadam markedsføres som «Rather Delicate» (™ må vite), og det er vel ganske passende. Et godt eksempel på en lett highland whisky med minimalt med fatpreg. Godt er det også, men kanskje litt kjedelig i lengden.
Destillert juni 2000, tappet desember 2011, lagret på et refill hogshead, sluppet i Advance Sample-serien, DL ref 7983.
Nese: Malt, sitron, litt sure sokker. Med vann går de sure sokkene over til å lukte mer som flat, lunken pils. Etter en stund forsvinner det, heldigvis, og whiskyen får et preg av grønne epler og frukttrær.
Smak: Malt og hvit pepper, men mest, vel, fusel og emmen sødme. Mer pepper på ettersmaken. Med vann får jeg lett eikepreg, fortsatt litt malt og mye pepper.
Kommentar: Klart best med vann. Førsteinntrykket var at denne hadde de ikke vært heldig med, men med litt tid i glasset og noen dråper vann blir den helt grei. Pepperpreget gjør den interessant, men ellers er den litt for kjedelig til å vinne noen konkurranser.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Nese: Jordbær- og rabarbragrøt, tørket appelsin, krydder og malt. Med vann kommer det til fløte, søt sherry og søt dessertvin.
Smak: Multekrem, lett bitterhet. Med vann finner jeg bærbusk, fat, et hint av røyk og lakris på ettersmaken.
Kommentar: Dessertwhisky, men det funker. De har brukt en salig miks av fat på denne, og det merkes, men det hele er godt integrert. Prisen er noe stiv for en NAS på 40 %, så jeg kommer nok ikke til å kjøpe en flaske, men jeg takker gjerne ja til en dram til.
Nese: Grønne epler, malt, tørt gress, litt oppvaskmiddel og karamell. Vann forsterker karamellen og konkretiserer den til Smørbukk, i tillegg dukker det opp litt ost.
Smak: Veldig lett røyk, korn og Bixit kjeks, tørt fat. Med vann får jeg badstue, epletre, gule epler og aske.
Kommentar: Tja. Glasset ble tomt for fort, her var det mye å ta tak i. Vi fikk heldigvis påfyll (det var visst fler enn meg som gikk tom overraskende fort) og jeg konkluderte med at, joda, dette var godt.
Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.
Nese: Friske grønne epler og frisk fersken, men også et tydelig preg av eik. Kanel og korianderfrø. Kvae og lys karamellsaus. Vann forsterker det friske fruktpreget og legger til skumbanan og formkake.
Smak: Litt emmen sødme og tydelig eikebitterhet samtidig. Lett preg av brent gummi, svett seletøy og bakte epler. Det blir litt bedre med vann, en viss sitronsyrlighet dukker opp, emmenheten forsvinner og gummien endrer seg til engangs gummihansker.
Kommentar: Fantastisk nese som bare fortsette å imponere for hvert sniff, desverre smaker det litt for mye Oban. Triste greier. Liker du Oban bør dette funke, men smaken passer meg ikke.
Nese: Malt og tobakk. Med vann blir det mer røykpreg, og jeg finner også lemon curd og Bixit.
Smak: St. Hansbål og malt. Med vann dukker tobakken opp på smaken, men også sitron.
Kommentar: Nam. Artig hvordan røyken og tobakken bytter plass fra nese til smak med vann. Kanskje ikke spennende nok til å være verdt mange tusenlapper på auksjon, men definitivt godt.