Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Litt rått. Med vann dempes det rå, men det dukker liksom ikke opp så mye annet.
Smak: Jevn, generisk «whisky». Med vann blir smaken råere, men det tjente den nesten på, siden det i alle fall blir litt interessant.
Kommentar: Ikke særlig god, rett og slett. Ikke direkte udrikkelig, men…
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.
Bacalta er ny av året i Glenmorangies sluttlagringsserie «Private Edition» og whiskyen er sluttlagret på Malmsey Madeira-fat.
Nese: Friske eplekake-epler (det vil si: Ikke ihjelstekte), lett tobakk. Med vann får den et mer vegetalsk preg.
Smak: Gule rosiner og lett eikebitterhet.
Kommentar: God, om enkel. Tydelig vinfatspreg, som vel er positivt, på en «it does what it says on the box»-måte.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.
Nese: Toffee og tørket frukt, karamellkake og litt gummi. Med vann tar gummi og lakris-hubba-bubba over og overdøver den ekstreme karamellen.
Smak: Starter med karamell og går over i fattoner, litt gummi, litt tanniner og noe appelsinskall. Og lakris-hubba-bubba. Mye det samme med vann.
Kommentar: Denne skulle de nok tappet en god del tidligere om den skulle falt i smak hos meg. For mye fatpreg, for lite malt igjen. Ikke så over the top at den er udrikkelig, men det er nære på.
Takk til Pål Martin for smaksprøven.
Tappet 2014, fatnummer 6928.
Nese: Mørk sjokolade, sukat og litt treverk. Noe litt ubestemmelig krydder også, kanskje nellik eller kanel (eller begge deler). Med vann finner jeg litt kaffe og hint av svidd gummi.
Smak: Lett brent treverk, sykkelslange, litt mørk sjokolade. Brent gummi på ettersmaken. Med vann blir det bare mer svidd gummi, og en bitter brentsmak som hjernen min mener er dårlige nyheter (hadde det luktet sånn i et rom hadde jeg kommet meg ut umiddelbart).
Kommentar: Denne har helt klart fått ligge for lenge på fatet for min smak. Den lukter godt, men smaker pyton. Ikke drikkelig.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Inchmurrin er en av Loch Lomonds mange singlemalt-varianter.
Nese: Hint av røyk, lett fusel/mugg, vått treverk. Med vann får den et lett preg av lakris, noen urter og melis.
Smak: Emment treverk, litt bittert, hint av røyk. Litt muggen tørket frukt. Mye bedre med vann, bedre balanse. Lett røyket, noe fruktighet, lett bitterhet.
Kommentar: Fullt drikkelig med vann. Kanskje ikke noe ville kjøpt, men i alle fall ikke noe jeg føler meg nødt til å helle i vasken, heller.
Nese: Jordbærsyltetøy, eik, kanel. Med vann blir syltetøyet til appelsinmarmelade eller mango chutney og i tillegg lukter det lyng og halm.
Smak: Eik, jordbærsyltetøy, litt bittert trepreg, som å tygge på en kvist. Bitterheten brer om seg med vann, i tillegg vanilje og noe fruktig, men nå mer i retning tørket aprikos.
Kommentar: Spesiell, og ganske god. Men jeg må innrømme at jeg er rimelig blank på hva det kan være. 50+ prosent, tror jeg og litt opp i alder tror jeg også, 21 år eller deromkring. Mest sannsynlig Speyside, men kan være en eller annen Highland også (men ikke Dalwhinnie eller Oban, DET er jeg rimelig sikker på).
Fasit: Nok et destilleri som ikke er blant de første man tenker på: Glen Ord 1987 fra SMWS, tapning nummer 77.32. Destillert 13.08.1987, tappet i 2013, og altså 25 år, fra et refill hogshead og på hele 58,2 %. Ikke helt bullseye, akkurat, men i alle fall på riktig jorde.
Nese: Frukt-te; svart te med røde bær og fersken. Etterhvert litt eik. Med vann finner jeg bare ennå mer te-preg.
Smak: Definitivt fruktpreg, men mer tørket frukt (røde bær og sukat) enn på nesa, selv om jeg får litt «Four red fruits tea»-vibber. Lett eik. Definitvt te. Mer bitter med vann, men fortsatt får jeg te-assosiasjoner.
Kommentar: Hm. Jeg mistenker fat-finish, og kanskje ikke med tradisjonelle fat (dvs. sherry eller bourbon). Vinfat, kanskje? Om det var noe destillerikarakter her er den borte. Jeg har hengt meg opp midt i tenåra, men… ok, kanskje tidlig tenår denne gangen. 46 % eller deromkring. Jeg synes ikke det er vondt, men det smaker liksom ikke ordentlig whisky, heller, så jeg vet ikke helt om jeg ser sjarmen. Og det får meg vel til å lure på om vi skal utenfor Skottland, siden jeg oftere tenker «men er det whisky?» med ikke-skotske. Men hvor? Kan det være Japan igjen? Eller noe europeisk? Jeg heller kanskje mer mot det siste, og det mest nærliggende (nesten bokstavelig talt) er Mackmyra. (Og nå viser det seg sikkert at det er Glenlivet eller noe lignende erkeskotsk, men det får så være.)
Fasit: Tomatin Decades, NAS-tapning der altså. Og ja, jeg var visst på jordet. Vel, alkoholprosenten var spot on. Angående alder er det teoretisk mulig at den er gjennomsnittlig 13, men ellers har Tomatins nettside dette å si:
In recognition of his 50 years service at Tomatin, Douglas [Campbell] created a Single Malt using whiskies distilled in each of the 5 decades he worked at the distillery. Starting with a 1967 cask and moving through each of the subsequent decades to the year 2005, Douglas chose whiskies that not only have very distinctive individual characteristics but are also versatile enough to marry together to create a single malt that is a genuine one off.
Og fatene er altså en blanding av eks-sherry og eks-bourbon, så ingen vin inne i bildet.
Tappet mai 2006 fra et bourbon hogshead.
Nese: Reinlav, eik, lett menthol, sotet metall. Med vann blir soten og røykpreget tydeligere, men jeg finner også aprikossyltetøy og vanilje.
Smak: Eikekrydder, vanilje, kull og et snev av røyk. Mentholen dukker opp på smaken med vann, ellers blir sot og kull forsterket. Appelsinmarmelade tenker jeg også på.
Kommentar: Et eksempel på at 1974 var en god årgang (helt upartisk av meg, altså). Kompleks, men samtidig tydelig røykpreget, slikt kan jeg like.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Tappet 2014, fra fat nummer 809757.
Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.
Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.
Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Nese: Veldig fruktig, norske hagefrukter som plommer, epler og pærer. Malt også. Med vann får den eikenoter og vanilje.
Smak: Frukt og malt, som på lukta, men med en litt bitter eikenote. Bitterheten forsterkes med vann.
Kommentar: Nydelig nese, men litt for mye eikebitterhet på smaken til å treffe blink. God, bevares, men ikke fantastisk.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.