Highland Park – Side 4

The Dark Expedition – preamble

Det er tre og en halv måned siden jeg seilte over Nordsjøen fra Göteborg til Orkenøyene sammen med en gjeng flotte mennesker. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det har tatt så lang tid før jeg kom i gang med å skrive om turen annet enn, vel, livet og slikt. Korte smaksnotater kan jeg alltids få til de fleste dager, men lengre tekster krever tid og energi. Tid har jeg først når ungene er i seng og da er det ofte lite av det siste å grave fram. Først skulle jeg dessuten grave gjennom tusenvis av bilder tatt i løpet av turen og plukke ut de få som var verdt å jobbe videre med. Så skulle jeg gjøre den berømmelige viderebearbeidingen. Og så var det spørsmålet om hvordan jeg skulle skrive om turen. Skulle jeg forsøke å skrive noe som kan utvikles til en magasinartikkel etterhvert? Skulle jeg droppe å skrive så mye og konsentrere meg om bildene? Skulle jeg overhodet skrive om seilingen her, dette er jo en blogg om whisky og andre drikkevarer, ikke om seiling? Og så gikk ukene.

Stø kurs er kjekt å ha, både når man seiler og når man skriver blogg.

Men nå. Nå tror jeg jeg er i gang. Jeg har funnet ut at dere rett og slett får finne dere i å høre litt om seiling (noen har til og med etterlyst det). Og her på bloggen, som jo altså tross alt er en blogg, kommer jeg til å dele dagboknotatene mine omtrent som jeg skrev dem underveis. Litt redigering gjør jeg nok, for å klargjøre der jeg har vært vag eller legge til informasjon som jeg hadde i hodet, men som dere som lesere ikke kan forventes å vite, men i all hovedsak blir berettelsen om turen over Nordsjøen omtrent som jeg skrev den mens den foregikk. I Kirkwall tar besøket på Highland Park høysetet, men det blir en liten tur over til en bukt ved navn Scapa og kanskje et par andre høydepunkter. Vi får se. Til slutt skal jeg forsøke å skrive en oppsummering med litt etterpåklokskap. Til sammen blir det ganske mange bilder, men sannsynligvis legger jeg flesteparten i et galleri i siste innlegg og velger ut noen få for å illustrere underveis.

Er dere klare? Del 1 kommer i morgen, all things permitting, i mellomtiden kan dere jo kose dere med å se på noen av mine medmatroser i filmen Highland Park har laget om turen:

Del 1.

Highland Park 1990 16 år Signatory 56,1 %

Destillert 13.12.1990, tappet 12.06.2007, fra fat nummer 15688. 1st fill sherry butt.

Nese: Ganske lukket. Litt vanilje og bakte pærer. Med vann dukker røyken opp, men også appelsinskall og hvite blomster.

Smak: Røyken er fraværende på lukta, men svært tydelig på smaken. Kald bålrøyk. Ellers nybakt grovbrød med honning. Med vann får røyken et preg av kalk. I tillegg finner jeg blomsternektar og honningmelon.

Kommentar: Først en merknad om fargen. Det synes ikke så godt på bildet, men denne er ikke mye mørkere i fargen enn den jevne hvitvin. What’s up with that? Førstegansfylte eks-sherryfat har da tendens til å sette en del farge, uavhengig av hva slags sherry som var på fatet før? Ikke smaker eller lukter den nevneverdig av sherry-typiske ting heller. Kjøper man denne fordi man elsker sherryfatstapninger blir man garantert skuffet.

Men ellers: What’s not to like. Et riktig, riktig godt Highland Park-fat Signatory har fått tak i her.

Også en sample jeg ikke helt vet hvor jeg har fra. Jeg må skaffe meg et bedre system for oppbevaring av samples!

Highland Park sett fra luften

Jeg holder på å gå gjennom bildene jeg tok i løpet av The Dark Expedition. Det ble noen bilder, kan du si. Så det kommer, det kommer. Men her er en liten smakebit.

Tatt fra flyet til Aberdeen lørdag ettermiddag.

Utsnitt av Kirkwall fra luften, med Highland Park som hovedmotiv.

De har et lagerhus eller to. Om du myser kan du se pagodetakene (de har to kilns) nederst til høyre i bildet bak de to lange grå bygningene (som huser maltgulvene).

Highland Park 12 år 43 % ganger tre

Jeg mistenkte nok at den gamle HP’en jeg smakte sist hadde stått for lenge med for mye eksponering mot luft. Dessuten oppdaget jeg når jeg skulle begynne å lete etter detaljer om den nye at den uåpna flaska jeg hadde oppdaget i eget skap ikke var ny tapning, men forrige utgave (altså, det burde jeg jo ha visst fra flaskedesignen, men det klikket ikke). Etter en liten prat med Morten ofret han derfor enda en 3 cl av sin gammel-gamle HP 12 for at jeg skulle få tatt en ny runde. Det har jeg nå gjort, i to omganger. Nedenfor følger notater for alle tre, et bonusnotat for Dark Origins og en oppsummering. Puh.

Highland Park 12 år ganger tre pluss Dark Origins til høyre

Highland Park 12 år 43 % (ca. 1985-1990)

Nese: Eik, honning, hint av aske, mørk sjokolade, fyr på peisen, bivoks, timian og «krydder» generelt. Med vann kommer mer bål, urtemarinert og så grillet kjøtt, appelsinmarmelade, trekull og laubærblad.

Smak: Mørk sjokolade, tørr eik, lyng, noe krydder – mot anis og nellik, tørket frukt. Med vann kommer lakkert eik, den blir mindre søt og får skarpere krydder, syltet appelsinskall og tørkede jordbær.

Kommentar: Denne kan man snuse på (og forsåvidt drikke av) i timesvis. Best uten vann, men god samme hva. Særdeles drikkelig uten noen som helst tvil.

Highland Park 12 år 43 % (2003)

Nese: Appelsinmarmelade, møbelpolish, tørket eple, aske og bålrøyk. Med vann kommer ristet korn, bålrøyk og krydder. Etter en stund kommer vokspreg.

Smak: Brent sukker, tørt treverk, lynghonning, bål og bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og melkesjokolade.

Kommentar: Oppnår også klassifiseringen særdeles drikkelig. Helt greit at vi har nesten en hel flaske igjen.

Highland Park 12 år 43 % (2014)

Nese: Rått tre, melkesjokolade, våt lyng, vanilje, gjærdeig, støvete kanelstang. Med vann kommer vått lær, appelsinskall, litt brent gummi.

Smak: Honningglasert trekull, litt bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og rosmarin, bål, tørt treverk, hint av lakris og mørk sjokolade.

Kommentar: Slett ikke dum, skjenk gjerne en dram til. Mangler det lille ekstra som løfter til særdeles drikkelig, men er bra standardutvalg i skapet.

Highland Park Dark Origins 46 %

Nese: Klart mer fatpreget, litt brent clutch, tørkede røde bær, timian og noe skarpere; mentol? Med vann kommer karamellpudding; fløte og vanilje.

Smak: Lett brent gummi, melkesjokolade, bål på ettersmaken. Med vann kommer appelsinskall og tørt tre.

Kommentar: Fortsatt god.

Den lovede oppsummeringen:

Jeg kan uten å nøle gjenta hovedkonklusjonen fra forrige sammenligning: Jeg blir ikke lei meg om du serverer Highland Park 12 år (samme hvilket tiår du kjøpte flasken). Den eldste er i en særklasse, den yngste virker yngst (det høres det jo ut som den burde, men siden de begge er tolv år skulle det ikke spille noen rolle hvilket tiår de var tappet). Det har nok flere årsaker, hovedårsaken er utvilsomt at jeg ikke er alene om å like maltwhisky. Markedet har nærmest eksplodert og mange destillerier som før tappet 10 % som single malt og 90 % i blends har nærmest reversert det forholdet. Det sier seg selv at når du kan plukke de 10 % beste fatene dine blir resultatet bedre enn når du bare kan «forkaste» de 10 % dårligste. Så lenge alternativet er å skru opp prisene på selv ung singlemalt til et helt idiotisk nivå må jeg vel si at jeg foretrekker status quo. Og jeg har hatt 2014-utgaven av Highland Park 12 år som reisedram i sommer. Det har fungert utmerket. Det kan til og med finne på å gjenta seg en annen sommer (eller høst, vinter og vår, for den saks skyld).

Du lurte på om jeg ville hva, sa du?

Av og til får man tilbud man ikke kan takke nei til. Før sommeren ble jeg kontaktet av en dame som lurte på om jeg kunne tenke meg å bli med på en seiltur fra Gøteborg til Kirkwall og tilbake i regi Highland Park. «Whisky og seilbåter? Nei, usj, sånt liker jeg ikke,» svarte jeg selvsagt. Eller, rettere sagt «Det vil jeg fryktelig gjerne, jeg må bare sjekke om jeg kan få fri de dagene,» svarte jeg egentlig. Og siden jeg har en svært så hyggelig arbeidsgiver løste det seg med fri, og i morgen tidlig flyr jeg til Gøteborg og mønstrer på Celeste of the Solent for å delta på The Dark Expedition.

hp-bag — Bagen er pakket, kameraet er ladet og minnekortene tomme.

Jeg skulle gjerne ha fylt opp kalenderen med planlagte blogginnlegg for tiden jeg er borte, men det har jeg ikke hatt tid til. Ett eneste ett har jeg klart, det kommer i morgen og har et meget passende tema. Derimot kommer det nok et ølinnlegg fra Arve hver dag, for han har fortsatt backlogg etter sommerferie og ølfestival. Utførlig rapport både fra seilturen og fra Highland Park skal jeg selvsagt skrive når jeg kommer hjem, men mens jeg er på tur skal jeg forsøke å poste både på Twitter og Instagram av og til (men midt i Nordsjøen er det kanskje ikke så mye mobildekning).

Highland Park 1989 22 år van Wees 46 %

Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.

Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.

Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.

Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.

Takk til Daniel for sample.

Highland Park 18 år Duthies Cadenhead 46 %

Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.

Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.

Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.

Takk (tror jeg) til Daniel for sample.

Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.

Highland Park Dark Origins 46,8 %

Highland Park lanserer en ny whisky ved navn Dark Origins. I følge pressemeldingen er den «inspirert av den listige ånden og modige personligheten til grunnleggeren, Magnus Eunson.»

Magnus var ganske riktig en listig sjel. Han jobbet i kirken på dagtid, men som smugler om natten, og har blitt assosiert med starten til Highland Park som destilleri, selv om historien på destilleriets hjemmeside er mer forsiktig i sine utalelser enn pressemeldingen om Dark Origins.

Uansett er en ny, bredt tilgjengelig tapning av Highland Park interessante nyheter. Det eneste som har dukket opp på nett om tapningen før pressemeldingens publikasjonssperre utløp 00.01 første juli – altså i dag – er etikettdesignet som var kommet The Whisky Ledger i hende.

Dark Origins holder ganske riktig 46,8 %, er ikke kuldefiltrert og ikke fargejustert og det er benyttet en god andel førstegangsbruk eks-sherry tønner i lagringen, dobbelt så mange som for 12-åringen. Det kan kanskje være nødvendig, siden vi snakker om en tapning uten aldersangivelse, en NAS, og sherryfat kan brukes for å kamuflere mye rart, blant annet ung whisky.

Jeg har vært heldig nok til å få en smak av Dark Origins, og her er mine smaksnotater:

Nese: Melkesjokolade, fudge, nytent fyrstikk og ganske subtil røyk. Varmt tre og krydder, jeg tror det er spisskumin som kommer nærmest. Nesa blir mindre søt etter en stund i glasset og gir mer syrlige og fruktige toner, som forsterkes med vann. Syrlig mango? Med vann trer også sherryfatet tydeligere frem og jeg kan lukte brent fyrstikk og lær, men også grillet kjøtt, spareribs?

Smak: Overraskende lite søt. Aske, lyng og sitron. Litt svovel. Vann åpner for fatpreg her også, tørr sherry, brent eik og gammelt lær. Røykpreget er tydelig, men ikke overdøvende.

Kommentar: Denne kommer mange til å like. Noen vil bli skuffet over mangelen på sødme, men jeg er positivt overrasket i så henseende. Jeg smakte den opp mot Arran sherrycask (sherry øywhisky mot sherry øywhisky) og likte den faktisk enda bedre da enn når jeg først prøvde den. Dark Origins slår ikke den ganske suverene enkeltfatstapningen, men den er god også i kontrast mot den, og noe mye mer kan man ikke forlange av en NAS. God kandidat til fast inventar i skapet for kosedram og «noe å ta med i festlig lag».

Dark Origins vil bli rullet ut internasjonalt fra og med nå, og for å skape litt blest skal Highland Park ha The Dark Expedition i andre halvdel av august. Jeg har blitt invitert til å være med, og siden jeg liker seilbåter nesten enda mer enn jeg liker whisky satte jeg saker og ting i sving for å rydde kalenderen. Båten er ikke full ennå, er du lysten på en seiltur på Nordsjøen kan du følge instruksjonene i dette innlegget hos whiskynyt.dk.

Addendum: Da har Highland Park skrevet om tapningen på egne sider, og man kan se endelig etikettdesign.

Lesestoff til helga #31

The interwebz: Nytt bloggbekjentskap for min del er ekteparet Thomas & Ansgar Speller fra Nederland.

Islay: Bruichladdich annonserte denne uka at Duncan McGillivray går av med pensjon. Vi ønsker Duncan all the best, og takker for en fantastisk omvisning nesten på dagen fire år siden.

Duncan McGillivray henter opp cask samples til et meget velvillig publikum på Bruichladdich i 2010.

Nordsjøen: Highland Park har delt denne videoen på YouTube:

I følge dette innlegget på whiskynyt.dk er det to plasser på ekspedisjonen som skal deles ut til Inner Circle medlemmer (det vil si medlemmer av Highland Parks epostliste).