Nese: Fruktig, epler (gule), malt, stjernefrukt. Med vann hint av mentol.
Smak: Mye malt, lett eik, epleskall. Med vann får den et preg av trelakk.
Kommentar: Ganske god, men litt kjedelig. «Generisk whisky».
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.
Stikkord: Glenburgie
Glenburgie Weverkaat No. 1 5 år 46 %
Destillert 2011, modnet på eks-bourbonfat.
Nese: Tropisk frukt; ananas og papaya. Lett aceton. Med vann blir det hele søtere og jeg tenker på eplepai og fruktsukkertøy, eller kanskje seigmenn. Malten gjør seg også gjeldende på lukta.
Smak: Malt, maltsukker, honningmelon, vanilje. Smaken får en bitter tone med vann, men den balanseres greit av de søte elementene, så det er ikke noe problem.
Kommentar: Første slurk virket litt tynn, men så tok det seg opp. En fruktig whisky og et godt eksempel på hvor bra bourbonfat kan være, og det etter bare fem år. Jeg tar gjerne en flaske.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.
Glencraig 1981 31 år Cadenhead 50,8 %
Tappet april 2012, modnet på et eks-bourbonfat.
Nese: Vegetalsk, jeg tenker «skog», og noe frukt, druer og stikkelsbær. Med litt vannfinner jeg kvae og mer frukt.
Smak: Bittert eikepreg, noe eple eller noe sånt i bakgrunnen. Bitterheten dempes noe med vann, jeg finner litt lakris og vanilje. Det brune «skinnet» utenpå hasselnøtter på ettersmaken.
Kommentar: Lukter ganske godt, smaken bærer litt preg av noen år for mye på fat. Uten vann var den nesten udrikkelig, med vann smaker det ok, men ikke sånn at jeg tenker at det var dumt at Glenburgie kastet ut Lomond-apparatene sine.
Glenburgie 1985 26 år Duncan Taylor Rare Auld 55,3 %
Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.
Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.
Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.
Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Glenburgie 1985 29 år Cadenhead’s Single Cask 55,3 %
Fra et eks-bourbon hogshead.
Nese: Sedertre, litt krydderaktig, eik, epler. Med vann mer frukt, men også litt menthol og urter.
Smak: Rosmarin og dill. Jo lenger ut på ettersmaken, jo mer dill. Noe eik, noe tørket frukt. Fortsatt mye dill med vann. Noe friskere frukt, litt søte epler eller noe sånt.
Kommentar: Vel, den var spesiell. Spesiell, men god. Liker du ikke dill tror jeg du skal slite med denne, men jeg synes det var fantastisk.
Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %
Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.
Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.
Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.
Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.
Takk til Stian for smaksprøven.
Glenburgie Glencraig 1981 31 år 50,8 %
Glencraig er sprit destillert på Lomond stills som fantes på Glenburgie fra 1958 til 1981, det er altså sprit av en helt annen karakter enn potstill-produsert Glenburgie.
Nese: Smør, og danske smørkjeks. Lime og noe vegetalsk, (løv)krattskog om våren og seljefløyter. Med vann får den blomsterpreg, syrin og appelsinblomst.
Smak: Vanilje og vaniljebitterhet, treflis, men også friskere noter av bær. Etterhvert melkesjokolade, men fyllt sjokolade, med noe syrlig, fruktig fyll. Vann demper bitterheten og trepreget, det som henger igjen er noe tørt, nesten sandaktig, melkesjokoladen og frukten.
Kommentar: Jeg likte denne langt bedre enn jeg hadde ventet på forhånd. Lomond-stills produserer sjelden sprit jeg liker, og alderen er heller ikke i utgangspunktet noe pluss i min bok, men kombinasjonen fungerer bra.
Glenburgie 1978 17 år Cadenhead 50,8 %
Nese: Sitron, nyklipt gress, friske urter av noe slag. Lynghonning og appelsinskall med vann, et vagt hint av noe jeg ville kalt røyk, men som kanskje heller mot pepper.
Smak: Skarp og litt bitter, mye alkoholstikk. Litt treverk og hint av honning. Med vann blir den mye bedre, og får fruktighet – honningmelon – og litt nøttetoner.
Kommentar: Ingen stor whisky, men med vann er den en helt ok dram, og det er artig å smake en såpass gammel tapning av Glenburgie (1978+17 blir 1995, den har tilbragt fler år på flaske enn på fat, med andre ord).
Glenburgie Newmake
Nese: Kinakål (den var ny), fruktig, men litt rare frukter, som stjernefrukt og kumquat. Grønne epler og malt. Med vann blir den syrligere, og balanserer hårfint mellom “frisk og fruktig” og… silo? Solo som nettopp er helt opp i glasset (kullsyre og appelsin). Litt mynte, jeg tenker på tannkrem. Etter en stund i glasset lukter det plutselig Bamsemums.
Smak: Grønne epler og epleskall, fusel, malt og murstein. Med vann får den et ubehagelig bittert preg.
Kommentar: Usannsynlig mye som skjer, og nesa er både spennende og (stort sett) god, men smaken faller gjennom og med vann er den udrikkelig (og nei, man kan faktisk ikke drikke nysprit på full styrke. Smake, ja, men ikke drikke).
Lesestoff til helga #25
Drammen: Snart kan du få både i pose og sekk: Noen timer i Drammen og noen drammer i timen. Det vil si, NMWL Drammen er i ferd med å stables på beina. Før ting kan komme skikkelig i gang må et egnet lokale finnes, men om du er interessert i å være med og/eller har tips om lokale kan du ta kontakt med Ivar Aarseth.
Norge: Det er polslipp i dag. Whiskymoro har som vanlig oversikten over whiskyene på slippet. Prisene på Glenglassaugh Evolution og 30 år er byttet om i oversikten, men de ligger med rett pris på vinmonopolet.no, som tyder på at feilen bare var i nyhetslistene. Det er jo bra, ellers hadde de neppe blitt tilgjengelige før i juli. Her på drikkelig finnes smaksnotater for tre av whiskyene på slippet: Glenglassaugh Evolution, Aberlour 23 år fra Cadenhead og Glenburgie 21 år fra Douglas Laing. Av dem er det Glenburgien jeg anbefaler varmest, den klassifiserer som «særdeles drikkelig«.
Myken: Myken destilleri har, ikke uventet, fått oppmerksomhet i media. Nærkanalen på Nord-Helgeland og Norgesglasset har hatt radioinnslag, og NRK Nordland har skrevet om prosjektet.
Dublin: Dublin får whiskeymuseum. The Irish Whiskey Museum har fått alle tillatelser på plass, og byggearbeidet starter nå, med planlagt åpning mot slutten av sommeren. Museet skal rommes i en eksisterende bygning rett overfor hovedinngangen til Trinity College, melder Whiskyintelligence.com. La oss håpe museet klarer å fokusere på hvor bra irsk whiskey er i stedet for hvor dårlig skotsk whisky er (med faktafeil for annenhver setning) slik omvisningen på Jamesons museum i Dublin framsto når jeg testet den.
Norge: Det er konfirmasjonstider og Ingvild Tennfjord benytter sjansen til å anbefale alkoholfritt i dagens A-magasin. Det er et utmerket initiativ, for samme hvor godt det er med både whisky, sider, vin og øl er det ikke alle sammenhenger alkohol passer i og konfirmasjon er etter min mening en av dem. Selv er jeg kjedelig nok til å foretrekke vann eller Farris for det meste, men jeg er også ganske glad i juice «Gespritzte», det vil si omtrent halvt om halvt med vann med kullsyre. Hjemme hos oss tømmer vi en del kartonger Frisk & Frodig eplejuice i løpet av et år. Av alkoholfrie øl er Erdinger favoritten i vanlig butikk, Weihenstephaner fra polet.