Gjoleid Blindpassasjeren

På novemberslippet på polet kommer to nye Gjoleid-tapninger. Jeg skulle ha fått smakt begge, men grunnet en smule kluss har jeg bare fått smakt den som har fått det klingende navnet Blindpassasjeren. Den har vært lagret på et eks-sherry fat, men før det ble helt maltsprit på fatet var det en runde med akevitt på det, og det er ikke unaturlig å forvente at det har satt sitt preg på whiskyen. I tillegg har fatet vært på tur sammen med linjeakevitten, og krysset ekvator to ganger mellom februar og juni i år. Whiskyen er «nesten fem år».

img_5475

Nese: Karve, litt newmake-preg, eikesødme. Mer anis med vann, fortsatt akevittpreg, men maltspriten er likevel tydelig i bunnen.

Smak: Lett karvepreg, tydelig eik, oppleves ganske alkoholsterk. Med vann blir det mer anis på smaken også.

Kommentar: Veldig lettdrikkelig, men også ganske akevittaktig. Jeg skal nok ha en flaske eller to.

Addendum: Prisen for denne ved lansering er satt til 699,90 (659,90 for den jeg ikke fikk smakt, som er eks-bourbon).

Gjoleid sherrylagret 47 %

Eks-oloroso sherry, amerikansk eik, 500-litersfat. Lagret 3,5 år. Malt: Pale barley, pale wheat, beach wood smoked barley. Fatnummer 9305.

gjoleid_sherryNese: Werther’s original fløtekaramell. Smør(syre). Litt rosin.

Smak: Først tror jeg den skal følge opp nesa, men når den treffer tunga skikkelig smaker det skarpt med en avslutning som mest av alt minner om varm plastikk, badeball eller noe sånt.

Kommentar: Hverken lukt eller smak endrer seg nevneverdig med vann. Lukta er god, men, altså, det er mye fint å si om badeballer, men jeg har ikke lyst til å drikke dem. Om det er dette ene fatet eller om spriten bare ikke kler sherryfatslagring vet jeg ikke, men det er i alle fall helt klart at bourbon-versjonen vinner med klar margin.

Gjoleid bourbonlagret 47 %

Etiketten er nesten litt overdrevet informativ, men her er noen av detaljene: First fill, amerikansk eik, 200-litersfat. Lagret 3,5 år. Malt: Pale barley, pale wheat, beach wood smoked barley. Fatnummer 9359.

Og den inneholder altså hvetemalt. Jajamennsann.

gjoleid_bourbonNese: Det lukter whisky, og langt mindre fusel enn en alder på 3 år skulle tilsi. Litt sitron, litt malt, ellers er nesen ganske lukket. Med vann får den et noe overraskende eukalyptuspreg, med tydelig kornpreg under.

Smak: Det er mulig hjernen min henger seg opp i maltbeskrivelsen her, men jeg synes faktisk det smaker drivved og hvetekli. Med vann blir det skarpere og eukalyptusen fra nesa er merkbar også på smak, sammen med tørt tre og litt fusel.

Kommentar: I kontrast med bourbonen i forrige innlegg er dette kjempegodt. Arcus leker ikke whiskyproduksjon, det er opplagt, og dette er ingenting å skamme seg over. Vinner neppe fram mot en ordentlig god maltwhisky, men med såpass ung sprit er det heller ikke å vente. Vi kan glede oss til fortsettelsen.

Gjoleid, et tips angående bestilling og en rettelse

Hvis du forsøkte å bestille den norske whiskyen Gjoleid ved novemberslippet har du sikkert oppdaget at det ikke gikk så bra. Det har skjedd en feil hos Arcus slik at den havnet på spesialbestilling snarere enn på vanlig bestillingsutvalg. Det er fortsatt mulig å bestille den, men du må fylle ut spesialbestillingsskjemaet og sende det til [email protected].

Detaljene du trenger til skjemaet er som følger:

Gjoleid, lagret på sherryfat, Oloroso, fat nr. 9305. 1221 flasker, pris 595 NOK (0,5l). Produsent Arcus. Vinmonopolnummer: 871502
Gjoleid lagret på bourbonfat, first fill, fat nr. 9359. 448 flasker, pris 595 NOK (0,5l). Produsent Arcus. Vinmonopolnummer: 871402

Feilen vil bli rettet til januarslippet, men innen den tid kan det jo være tomt. På den annen side er det jo ingen garanti for at sakene er drikkelige, det vil jeg komme tilbake til (joda, jeg har selvsagt bestilt dem begge).

Og så til den annonserte rettelsen:

For en måned siden skrev jeg, også angående Arcus og whisky: «Mindre kompetent virker produktutvikler Rune Laugen hos Arcus som er sitert på at der skottene må holde seg til maltet bygg kan Arcus eksperimentere, for eksempel med hvete og rug. Og det kan de selvsagt gjerne, men det kan skottene også. Aberet er at da kan man ikke lenger kalle det «maltwhisky», men whisky er det selvsagt fortsatt, så lenge man holder seg til korn og lagrer i minst tre år (reglene, som i utgangspunktet er skotske, er også vedtatt av EU).»

Litt etter fikk jeg et spørsmål fra en leser som lurte på hvorfor man ikke kunne kalle det maltwhisky om man brukte andre kornsorter enn bygg, så lenge kornet var maltet. Malteprosessen kan jo også utføres på andre kornsorter?

Og da jeg begynte å lete opp dokumentasjon for å forklare den tilsynelatende mangelen på logikk fant jeg ut at jeg ikke hadde helt rett. EU har ikke kopiert de skotske reglene like nøyaktig som jeg hadde inntrykk av. I Skottland heter det, i henhold til The Scotch Whisky Regulations 2009:

“Single Malt Scotch Whisky” means a Scotch Whisky that has been distilled in one or more batches—
(a) at a single distillery;
(b) from water and malted barley without the addition of any other cereals; and
(c)in pot stills;

Altså, maltwhisky kan kun lages av maltet bygg, uten tilsetning av andre kornsorter. Dette er som sagt ikke nødvendigvis logisk, men det er nå engang slik tradisjonen er. Men når jeg, etter litt søking for det var jaggu ikke lett å finne sånn umiddelbart, fant EUs vedtak om det samme* viste det seg at de har unnlatt å definere typer av whisky, de har nøyd seg med:

Whisky or whiskey is a spirit drink produced exclusively by:
(i) distillation of a mash made from malted cereals with or without whole grains of other cereals, which has been:
– saccharified by the diastase of the malt contained therein, with or without other natural enzymes,
– fermented by the action of yeast;
(ii) one or more distillations at less than 94,8 % vol., so that the distillate has an aroma and taste derived from the raw materials used,
(iii) maturation of the final distillate for at least three years in wooden casks not exceeding 700 litres capacity.
The final distillate, to which only water and plain caramel (for colouring) may be added, retains its colour, aroma and taste derived from the production process referred to in points (i), (ii) and (iii)

Jeg legger meg flat, som det heter, og beklager overfor Rune Laugen, som tydeligvis var mer kompetent enn meg i denne saken.

Man lærer så lenge man lever, det er noe av moroa.

Selvsagt har jeg delvis rett også, skottene kan også eksperimentere såfremt de ikke kaller det maltwhisky (det er da også gjort, det finnes f.eks. «rye malt whisky»), og jeg mistenker vel også at Arcus hverken bør eller vil kalle et produkt av andre maltsorter enn bygg for maltwhisky, om de aldri så mye har EU-retten på sin side vil det forvirre forbrukerne. Det er mye enklere å slenge på «rug» eller «hvete» foran.

______________________________________________

* Med den korte og fyndige tittelen:

REGULATION (EC) No 110/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL
of 15 January 2008 on the definition, description, presentation, labelling and the protection of geographical indications of spirit drinks and repealing Council Regulation (EEC) No 1576/89

Lesestoff til helga #6

USA: For første gang siden 1983 har en kvinne vunnet tittelen Homebrewer of the Year i American Homebrewing Associations årlige konkurranse. Annie Johnson er i tillegg afro-amerikaner (den første afro-amerikanske vinneren noensinne) og vant med en lager. Les mer på Brew Your Owns nettsider.

Norge: DN skriver om norsk whisky, i en kompetent oppsummering av de forskjellige prosjektene som er på gang, og med en sving innom Sverige og Mackmyra. Mindre kompetent virker produktutvikler Rune Laugen hos Arcus som er sitert på at der skottene må holde seg til maltet bygg kan Arcus eksperimentere, for eksempel med hvete og rug. Og det kan de selvsagt gjerne, men det kan skottene også. Aberet er at da kan man ikke lenger kalle det «maltwhisky», men whisky er det selvsagt fortsatt, så lenge man holder seg til korn og lagrer i minst tre år (reglene, som i utgangspunktet er skotske, er også vedtatt av EU). Nåja, Arcus’ første whisky er likevel en maltwhisky, så eksperimenteringen har kanskje ikke kommet så langt ennå? Om det er Laugen eller journalisten som mener at «skotske whiskyer gjerne har kronglete, gæliske navn som virker utviklet i overstadig beruset tilstand», er ikke helt klart, men jeg kan vel ikke si at jeg synes Gjoleid er noe mer sobert enn Talisker eller Glenfiddich. Det kan vel avhenge litt hvilket språk man er oppvokst med, skulle jeg mene. Ellers har artikkelen flotte bilder fra Puntervold og Buran whisky/Tautra, du kan jo lese mine smaksnotater for Puntervolds første og rapport fra besøk på Tautra også, om du vil.