Nese: Tørr, kommers sider.
Smak: Tørt, lett eplepreg. Litt tynt.
Kommentar: Jo, «grei, men kommers» dekker det vel ganske greit. Litt for tynn på smak til noensinne å bli noe annet enn andrevalg, men tørr nok, i det minste.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Tørr, kommers sider.
Smak: Tørt, lett eplepreg. Litt tynt.
Kommentar: Jo, «grei, men kommers» dekker det vel ganske greit. Litt for tynn på smak til noensinne å bli noe annet enn andrevalg, men tørr nok, i det minste.
For å sitere meg selv når jeg begynte å helle opp denne: «Oi. Jeg tror ikke fargen er naturlig.» Man må være rimelig blind for å mene noe annet, men leser du på etiketten later det til å være det Thatchers vil at du skal tro: «It’s the special rich juicy apples that make this cider so refreshingly mellow and distinctively red.» Ahem. Sideren er i alle fall å få i Norge, Arve plukket opp denne på Meny.
Nese: Småkjip kommers sider, helt ok, men ikke voldsomt lovende.
Smak: Mindre brusaktig enn utseende skulle tilsi. Alt for søt, selvsagt, men det er eplesødme. Ellers er hovedinntrykket at den smaker litt lite.
Kommentar: Ikke noe å utsette på denne utover sødmen og at den ellers er dønn kjedelig. Potensielt grei tørstedrikke, men faller i klassen «jeg drikker heller vann», i alle fall her i Trondheim hvor vannet er godt.
En sider til fra Abrahalls, å finne på norske butikkhyller, og sikkert også noen barer etterhvert. Slack Alice er også medium, avrundet med med en syrlig avslutning, i følge produsenten.
Nese: Lett epleduft.
Smak: Lett og frisk eplesmak, med, ja nettopp, en syrlig avslutning. En del eplebitterhet også.
Kommentar: Ikke vond, men litt… tynn? Den kunne med fordel hatt mer intens eplesmak. I tillegg hadde jeg, som vanlig, gjerne sett den tørrere, men «medium» er i alle fall korrekt beskrivelse.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nye sidere på norske hyller, to stykker i butikkstyrke fra Abrahalls i Herefordshire. Lily the Pink er beskrevet som medium og fruktig.
Nese: Ren, frisk eplesiderduft. Mot grønne epler og epleskall.
Smak: Røde epler, særlig skallet. Ikke tørr, akkurat, men ikke søt heller. Medium betyr faktisk medium når det er sider fra Herefordshire. Lett eplebitterhet også.
Kommentar: Smaken er nesten som å bite i et eple, men med et klart innslag av «sider». Kunne (selvsagt) vært tørrere for min del, men dette er bra håndverk. Om vi kan få rusbrusbrigaden til å drikke dette i stedet for Kopparbergs og dess like ville det vært en seier.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Litt rødbrusaktig, men ikke så søtt.
Smak: Grei, småkommers eplesider med bærpreg, jeg får mest inntrykk av jordbær.
Kommentar: Det er jo hyggelig at Cornish Orchards har dukket opp i norske butikkhyller, men jeg hadde vel foretrukket at det var noe litt mindre brusaktig de satset på å selge her til lands (men jeg vet jeg er mindretall, så fra et inntjeningssynspunkt er det sikkert ikke så dumt). Jeg hadde nok utvilsomt likt denne bedre uten bær, og Cornish Orchards lager mye bra i «straightforward apple cider»-classen som jeg gjerne heller hadde sett på det norske markedet.
Kjøpt på Bunnpris Nidarvoll.
Nese: Halls drops med bærsmak.
Smak: Halls drops med bærsmak.
Kommentar: Meget merkelig. Ikke vondt, direkte, men det har lite med sider å gjøre. Og vil man egentlig drikke halstabletter?
Produsenten er forøvrig egentlig Aspall, selv om det er forkledd som noe annet. De kaller den «moreishly dry». I beg to differ.
Kjøpt i Latvia.
«A **** ton of blueberries, wild yeast and bay leaves.» Dette kan bli interessant.
Farge: Rødbrus, men mer ugjenomtrengelig.
Nese: Blåbær, koriander, sitrus, husholdningssaft.
Smak: Husholdningssaft, sitrus og grønne epler, lett humlepreg (en litt tørr bitterhet).
Kommentar: Det er et klart bærpreg, men typen bær er mindre tydelig enn man kanskje skulle ventet (og ønsket?). Absolutt drikkelig.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Nese: Skikkelig scrumpy sider, røde epler, epleskall og tørt eplesiderpreg.
Smak: Tørt, syrlige grønne epler og epleskall, men samtidig mørkerøde, perfekt modne epler. Dekker munnhulen med en herlig tørrhet.
Kommentar: Nam. Oliver’s, altså. Knallgod perry og nå altså knallgod sider. Skal definitivt holde utkikk etter dem ved framtidige turer til det forgjettede land (altså UK). Og de har online shop, gitt. Det skal utnyttes ved egnet anledning.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Nese: Frisk eplelukt
Smak: Litt Mozell-aktig, men syrligere og med et lett tørt bitt. Grønne epler, sitron og lett siderpreg.
Kommentar: Til å være en 4-prosentlig sider er denne helt utmerket, egentlig. Du får ikke den intense scrumpy sidersmaken på så lav styrke. Denne kan det nok blitt kjøpt en del av om Gulating fortsetter å ha den i hyllene.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Veldig sider. Litt «earthy».
Smak: Mye eple og tørr sidersmak. Lettere og friskere enn lukta tilsa.
Kommentar: Produsenten sider sider fra Browns epler gir en fruktig sider som er «a perfect drink in summer» og her sitter jeg i desember og ser Kirstie’s Home-made Christmas på tv, så jeg har bommet helt. Og jo, den er «refreshing» og hadde helt sikkert funket bedre på en varm sommerdag. Likevel, det er slett ikke helt feil i desember, heller. Ganske god, men langt fra den beste jeg kjøpte hos Mother Kelly’s.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnall Green, London.