Stikkord: eks-sherry

Arran Sherrycask 1998-2014 cask no 43 54,2 %

Destillert 19. jan 1998, tappet 10. feb. 2014.

Lukt: Vanilje, sitrus og florale toner. Kanel og muskatnøtt med vann. Etterhvert også grønne epler.

Smak: Vanilje og sevje. Litt bitrere med vann, men også mer dybde. Et hint av sigarrøyk og noe krydder.

Kommentar: Fantastisk nese, god smak, litt bitterhet på ettersmaken trekker ned, men alt i alt en knallgod whisky og ganske perfekt på en varm trøndersk forsommerkveld. God kandidat til årets sommerwhisky.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Jeg hadde aldri gjettet på at dette var en eks-sherry, men ser jo at krydderet på lukta og sigarrøyken på smaken kunne vært clues i den retningen.

Bunnahabhain 2000-2010 9 år Whisky-Doris 59 %

Dette kan regnes som en slags teaser. Jeg har et drøss med Bunnahabhainer jeg skulle ha smakt meg gjennom, og i den anledning har jeg gravd fram bilder fra destilleriet som jeg besøkte for nesten ni år siden. I morgen kommer det derfor et lenger innlegg OM Bunnahabhain, i tillegg til flere smaksnotater.

Nese: Umiddelbart får jeg litt calvados-assosiasjoner; epler, jordkjeller og «grønt» preg. En del krydder er det også. Krydderet forsterkes med vann, det er en del svart pepper og noe ingefæraktig.

Smak: Epler og litt rått treverk på smaken, sammen med mer krydder. Pepper og koriander. Med vann får jeg mer av calvadospreget, men også lakris og litt brent gummi på ettersmaken.

Kommentar: Hadde jeg fått denne helt blindt tror jeg jeg hadde stilt spørsmålstegn ved hvorvidt det var whisky. Egentlig er det ganske godt, men eplepreget sammen med det litt rå trepreget gir meg bilder av råtne epler og det trekker ned (det samme problemet har jeg forøvrig med calvados som regel).

Bunnahabhain Heavily Peated 1997 14 år Adelphi 57,1 %

Fra en refill sherry butt av europeisk eik.

whisky-meet_adelphi-4Nese: Vanilje, vegetasjon og parfymert eik. Med vann kommer det grillet kjøtt, potetgull med paprika og nystekte sjokoladebrownies. Etterhvert utvikler røyken seg og jeg får i tillegg usaltede peanøtter.

Smak: Stekeovn… aske og kull. Med vann brent grillkjøtt.

Kommentar: Lite røyk på nesa, men mye annet både på nese og smak. Festivalens beste for meg.*

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

_____________

* Så langt, selvsagt, men det holdt også festivalen ut. Og nå har jeg tatt konsekvensen av det og bestilt en flaske, forhåpentligvis er det en igjen til meg selv om jeg er treig…

Linkwood 1984 27 år Adelphi 53,3 %

Fra et eks-sherry hogshead.

whisky-meet_adelphi-3Nese: Murstein og plomme i madeira. Med vann blir det mer frukt, frisk plomme og mer sherry (tørr sådan). Etterhvert gule epler og eplekake med kanel.

Smak: Litt mye fat, og er det røyk jeg kjenner? Vann demper fatpreget og jeg får heftige assosiasjoner til eplekake, og særlig stekeskorpa.

Kommentar: Med litt bedre smak ville dette vært en vinner, som det er er den «bare» en ganske god whisky.

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

Clynelish 17 år Wm Cadenhead Small Batch 57,3 %

whisky-meet-5Fra en eks-sherry butt.

Nese: Bakte epler, hint av svovel. Vann forsterker svovelen og gir nytent fyrstikk.

Smak: Sherrytønne. Med vann blir den bedre og får krydder og også her nytent fyrstikk.

Kommentar: Dette er godt. Ikke himmelstormende, men godt nok til at jeg egentlig kunne tenkt meg en flaske. Siden jeg sjelden lar meg imponere av rene eks-sherrytapninger for tiden var dette et hyggelig bekjentskap.

Macallan 25 år Adelphi for Whisky-Meet 52,5 %

whisky-meet-35Destillert 1988, fra en sherry butt, fat nummer 13931. Grunnen til at det er bare 108 flasker er at Adelphi tappet en stor del av fatet i fjor når whiskyen bare var 24 år, men gikk med på å la litt ligge til den hadde tippet 25 år for Whisky-Meet varianten.

Nese: Sitrus, krydder, enebær, plomme i madeira, balsamicoeddik. Tørr sherry, nesten mot såkalt «cooking sherry». Med vann får jeg tørt «røykpreg», litt sigarrøykaktig, og en eim av brent gummi.

Smak: Liiiitt mye eik for meg, men eika har gitt mer bitterhet enn gummipreg, selv om det er en anelse brent gummi også her. Sherry, rosin og mørk sjokolade. Vann henter fram maltpreg.

Kommentar: Herlig nese, litt skuffende på smak. Jeg blir ikke helt overbevist og konklusjonen er at det ikke gjør meg noe at den sannsynligvis allerede er utsolgt.

whisky-meet-34

Arran 16 år 1996 Cask #1296 52,5 %

Fra et sherry hogshead, tappet for Jærens ærverdige forening for Uisge Beathas fremme.

Nese: Umiddelbart ganske kraftig spritstikk, men også fruktighet (epler?) og vanilje. Litt vann gir meg melkesjokolade, men jeg må ha i mer. Etterhvert får jeg eik, tørket aprikos og sitron.

Smak: Eikebitterhet og epletre. Trenger vann. Med nok vann finner jeg sødme bak bitterheten og fruktigere noter. På ettersmaken får jeg tørket frukt og krydder.

Kommentar: Sherryen har ikke kamuflert spriten her, i alle fall. Jeg synes den trenger mye vann. Nesa er fin og kompleks, på smaken har den litt mye av den bitterheten jeg ofte finner i Arran. Ettersmaken er veldig god, jeg blir sittende å smatte. Jeg hadde nok ikke kjøpt en flaske selv hvis jeg hadde hatt mulighet, men det var veldig morsomt å få smake denne.

Takk til Malt Hans for smaksprøve!

Gjoleid sherrylagret 47 %

Eks-oloroso sherry, amerikansk eik, 500-litersfat. Lagret 3,5 år. Malt: Pale barley, pale wheat, beach wood smoked barley. Fatnummer 9305.

gjoleid_sherryNese: Werther’s original fløtekaramell. Smør(syre). Litt rosin.

Smak: Først tror jeg den skal følge opp nesa, men når den treffer tunga skikkelig smaker det skarpt med en avslutning som mest av alt minner om varm plastikk, badeball eller noe sånt.

Kommentar: Hverken lukt eller smak endrer seg nevneverdig med vann. Lukta er god, men, altså, det er mye fint å si om badeballer, men jeg har ikke lyst til å drikke dem. Om det er dette ene fatet eller om spriten bare ikke kler sherryfatslagring vet jeg ikke, men det er i alle fall helt klart at bourbon-versjonen vinner med klar margin.