eks-sherry – Side 4 – drikkelig.no

Julekalender 2015 luke 22

Farge: Strågul

Nese: Bittert fatpreg, pæreskall, spritstikk. Når vannet får dempet spritstikket kommer det til vanilje og tranebær, og bitterheten demper seg også.

Smak: Pæreskall, fersken, nøtter. Mer bitterhet på smaken med vann, eikefatsbitterhet i rikt monn, det er vanskelig å konsentrere seg om så mye annet. Det er frukt her, litt aprikossyltetøy og litt veldig bitter appelsinmarmelade.

Kommentar: Eks-bourbon. Sannsynligvis med noen år på baken, 20ish? Alkoholsterk, også. nærmere seksti. Og… Speyside? Highland? Det ringer ingen bjeller, men jeg føler vel også at fatet har tatt litt overhånd. Ikke helt min kopp te.

Fasit: Like greit at jeg ikke begynte å nevne destillerier, for jeg kunne holdt på en stund før jeg hadde kommet til Banff. 1976 og tappet i 2010, så den er hele 34 år gammel, tappet av Gordon & MacPhail, men bare 43 %, jeg kunne ha sverget på at den var sterkere. Og refill sherry. Ja, ja, i det minste var det refill, ikke first fill.

Bunnahabhain 2002 12 år Signatory 57,2 %

Destillert 4. februar 2002, tappet 12. februar 2014, modnet på en eks-sherry butt med fatnummer 420.

Nese: Sherry, mørk sjokolade, kirsebær i rom, kanel, sukat og «fruit cake». Mer mot tørkede tranebær med vann, krydderkake og karamellsaus.

Smak: Sherry og mørk sjokolade, men også gummiaktig fatpreg. Ganske skarp sprit, særlig i svelget. Bedre med vann, litt bitter eik og tørket frukt, tørt trepreg og malt nellik.

Kommentar: Trenger vann. Ut fra lukta er dette en knallwhisky, men smaken faller gjennom. Både overeika (med det gummipreget) og uferdig. Ubalansert, rett og slett. Men nesa var fantastisk.

Takk til Stian for smaksprøven.

Highland Park 1992 13 år Jungfrau for Angels Share 58,7 %

En kuriositet, dette. Lagret på et eks-sherryfat hos Highland Park i 13 år og deretter i ett ekstra år på Jungfraujoch på 3454 moh i Sveits. Før tapping ble whiskyen vannet ned fra 66,3 to 58,7 prosent med vann fra Jungfrau-breen. Så vidt jeg klarer å finne ut er den tappet av Highland Park for Angels Share, så den defineres som en destilleritapning.

Nese: Plomme i Madeira, tydelig spristikk. Med vann får jeg fram både støv og sot, og en del sitrus, både sitron og appelsin, og kanskje også litt eple.

Smak: Appelsinmarmelade og plommesyltetøy med vanilje. Vann henter fram en pepperaktig tone og et hint av røyk.

Kommentar: Trenger definitivt vann for å bli behagelig å drikke og særlig å lukte på. En helt ok Highland Park, kanskje litt enklere enn jeg normalt ville forvente, men absolutt godt drikke. Jeg synes egentlig den var bedre uten vann, men da var den for spritpreget, så det funker jo ikke optimalt.

Takk til Patrik for smaksprøven.

Mortlach 1995 18 år Svenska Eldvatten 56,4 %

Destillert juni 1995, tappet april 2013 lagret på et sherry hogshead med fatnummer #142102.

Nese: Eik, litt sedertre, veldig «fat» på sett og vis. Malt, eplekompott og blå druer. Med vann kommer sitrus, sitron og lime, mer hageeple og malt.

Smak: Malt, litt emmen frukt, overmoden mango. Med vann minst like mye emment og hint av babyspy. Med mer vann blir det mye bedre, da finner jeg lett krydder, fat og litt bitterhet.

Kommentar: Litt forstyrrende smak uten/med lite vann, men den har nydelig nese.

Ben Nevis 1998 15 år fat #586 56,1 %

Enkeltfatstapning fra destilleriet selv, fatet var first fill eks-sherry.

Nese: Umiskjennelig sherryfat, lett svidd gummi, men også lær og tørket frukt. Jeg kjenner også kaffetoner og karamellpudding (med ekte brent sukker som saus), og et sted bak der lurer noe sitrus. Med vann blir sitrusen tydeligere og noe friskere frukt, kanskje tropisk, dukker opp. Lett gummipreg over det hele fortsatt.

Smak: Fatet tar litt overhånd på smaken, og jeg tenker først bare brent gummi, men på ettersmaken kommer det karamellpudding og mørk sjokolade.

Kommentar: Arve har sluttet å like røyka whisky, jeg har sluttet å like sherryfat. Akk ja. Nesa på denne er faktisk veldig god, til tross for gummien, men smaken faller gjennom. Det blir for mye fat og for lite whisky.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Clynelish 1995 15 år A. D. Rattray Cask #8656 54,7 %

Nese: Sherry, rosiner, tørket aprikos, lett hint av gummi. Lakrishubbabubba, brent gummi og svart pepper med vann.

Smak: Sykkelslange og tørkede røde bær. Brent clutch. Vann hjelper ikke, om noe fjerner det bærene og etterlater bare brent gummi.

Kommentar: Ikke drikkelig. Beklager. Lukta er ok, men er en advarsel om smaken, og smaken er bare rett og slett ikke god. Dette må du være veldig glad i eks-sherry for å like.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Glen Grant 1973 Samaroli Sherry 2nd Release fat #6588 45 %

Nese: Honning, sedertre, granskuddssirup og tørr eik. Med vann får den eukalyptuspreg.

Smak: Honning, eik, tørket frukt og grantre. Eukalyptus og nellikspiker med vann.

Kommentar: Sånn skal det gjøres! Gammelt sherryfat uten et snev av gummi, og med et eikepreg som kler whiskyen i stedet for å overdøve. Synd prisen er såpass stiv, ellers hadde jeg nok kjøpt meg en flaske (ikke at jeg ville forventet å få 73-årgang for en pris jeg er villig til å betale, det er jeg som er gnien, ikke tapperen som er urimelig).

Mackmyra Elegant Sherry fat 5816 43,3 %

I motsetning til de siste dagers Mackmyraer er denne ikke «förlagrad». Når fatet ble fyllt den 28. mai 2007 og flasken tappet 15. november 2011 er det altså en rett fram 4 år gammel whisky det er snakk om. Til gjengjeld er den lagret på 30-liters eks-sherryfat.

Nese: Røde bær, tørkede tranebær, vanilje og noe portvinsaktig. Med vann får den hint av lakris, men blir også fruktigere.

Smak: Sherry, og rosiner med litt pappsmak. Med vann blir pappen til brøddeig, ellers er det mye «sherry» som sitter igjen.

Kommentar: Helt kurrant. Bedre på lukt enn smak.

Glen Scotia 1992-2009 Samaroli Fino butt no. 3 45 %

Denne la Stian T ut en melding om på Facebook at for kostnaden av sampleflaska og porto spanderte han gjerne på oss. Det lover jo ikke akkurat godt. Ut fra det som kom fram i tråden om lukt og smak kan man mistenke korkfeil, men jeg må jo smake på den selv i alle fall.

Nese: Tørket frukt, sherry, nøtteaktig, litt våt papp. Mye det samme med vann.

Smak: Brent, våt papp med en bismak av lakris, eik og krydder.

Kommentar: Ikke udrikkelig, men, jo, jeg vil anta at det er korkfeil på denne. Våt papp er sjelden noe godt tegn, og her er det markant både på smak og lukt.

Takk til Stian T for smaksprøven, MEN: Naboflaska kan ha vært helt ok, ikke avskriv destilleri og tapper på basis av denne. Om du har kjøpt en flaske på Vinmonopolet som lukter og smaker våt papp anbefaler jeg at du går tilbake med den og reklamerer (enten det er vin eller brennevin det er snakk om). Som regel går det problemfritt å få pengene tilbake.

Arran Sherry Cask 1998 fat #47 53,1 %

Destillert 19. januar 1998, tappet 6. februar 2014.

Nese: Selje, mintsjokolade, mørk sjokolade, kaffelikør. Med vann utvikler den tørket aprikos og melkesjokolade.

Smak: Litt brent gummi (men ikke for mye), einerkvist, tørket frukt og bitter sjokolade.

Kommentar: Også ganske utypisk sherryfat, men mer gjenkjennelig enn fat #129. Også denne appellerer mindre til meg enn tildligere fat har gjort, men det er likevel en god whisky.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.