Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lagret på et bourbon hogshead, tappet mai 2005.
Nese: Vanilje og eik, syrlig appelsin. Litt vann og litt tid i glasset gir fløtekaramell og malt.
Smak: Formkake med vanilje og appelsinsmak. Med vann melkesjokolade og fudge.
Kommentar: Egentlig en ganske enkel whisky, men alt er godt, godt integrert og godt balansert. Jeg liker det.
Farge: Strågul
Nese: Grillet kjøtt, lyng, spisskumen. Frisk frukt med vann, muligens grillet frisk frukt… Ananas og epler eller noe sånt. Litt støv og fortsatt spisskumen.
Smak: Eikeplanker, maltsødme, et blaff av røyk, karve. Frukt også på smaken med vann, epler og epleskall, bitterhet på ettersmaken.
Kommentar: Dette tror jeg er destillert i Campeltown, selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på akkurat hva det er som får meg til å tro det. Minst 46 %, men jeg tror sterkere, 50+? 12-14 år gammel og vel, skal vi si Springbank, da?
Fasit: Det var det IKKE, nei. Det eneste jeg traff på var styrken, og forsåvidt fattypen, men jeg glemte å skrive noe om det, så da hjelper det jo lite. Longmorn 1985 fra Adelphi, 27 år, refill eks-bourbon og 53,2 %. Men god var den, faktisk er det nok ganske klart favoritten min i kalenderen så langt (og nå er det ikke så lenge igjen).
Farge: Lys strågul.
Nese: Pærer og tropisk frukt, vanilje og kryddertørrhet, det kan være et snev av røyk. Med vann finner jeg pære, appelsinskall og krydret såpe.
Smak: Vanilje og eikebitterhet. Frukt og malt i bakgrunnen. Trenger vann. Egentlig mye det samme med vann, men ikke så agressivt spritpreg. Eika kan ha snev av røyk i seg. Frukten er pære og nektarin.
Kommentar: Dette var en merkelig sak. Jeg pratet om at virgin oak ofte gir et krydderpreg som jeg tolker som røyk på Facebook i går, og denne er litt sånn: Er det krydderpreg fra eika eller er det faktisk litt torvrøyk her? Med nok vann synes jeg den ble ganske god, selv om det virkelig lukter litt «Lush-aktig», dvs. sånn «hjemmelagd» såpe som lukter mest frukt og krydder og som man nesten er fristet til å smake på. Bitterheten på smaken forsvant med vann, og det er bra.
Men hva det er? Jeg er fristet til å si at dette ikke kan være skotsk. Altså, det KAN selvsagt være skotsk, men det er såpass «udde» at jeg tipper heller Mackmyra eller noe slikt. Formodentlig 46+ prosent, siden spritpreget var så påtvingende på smaken, ikke fryktelig gammel, men med kreativ fatbruk.
Fasit: Hmmmm. Burde jeg levere tippekupong denne uka mon tro? Mackmyra Spesial 04. Jeg undervurderte styrken, den er faktisk 53 %. Og først modnet på store eks-bourbonfat for så å få sluttlagring på ombygde småfat, også de eks-bourbon. Det er vel kreativt nok, om enn ikke det mest kreative Mackmyra har funnet på.
(Feilen med idéen om å levere tippekupong er selvsagt at jeg ikke kan noe om fotball, mens jeg innbiller meg at jeg kan litt om whisky.)
Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet desember 2013.
Nese: Røyk, appelsinmarmelade og einerbær. Sitron, malt og frisk koriander med vann. Etterhvert også svart pepper.
Smak: Røyk, nystekt brødskorpe og mint. Med vann dukker det opp rustent jern, saltvann og metall. Mørk sjokolade og ristet korn på ettersmaken.
Kommentar: Mye uvant her til Caol Ila å være, men mye kjent også. En god, gammeldags Islaywhisky, men med nok kompleksitet til å få meg til å sitte og lete lenge etter de riktige ordene for å beskrive hva jeg lukter og smaker. Dette må kalles en fulltreffer.
Takk til Are for smaksprøven.
Nese: Kald røyk og murstein, malt og grill. Med vann blir den fruktigere, men røyken henger over det hele.
Smak: Røyk, grill og grønne druer. Vann forsterker røyken.
Kommentar: God, men mangler litt kompleksitet. Best uten vann.
Når jeg skulle finne ut av detaljene rundt dette fatet, som Mackmyra hadde med seg smaksprøve av til Östersund Maltfestival, ble jeg litt forvirret. Hva betyr egentlig «förlagrad»? Når det står på etiketten at «fatfyllning» var 30. juni 2010 antar jeg de mener fylling av det 30-liters bourbonfatet som flasken senere er tappet fra, men hva var det som ble fyllt på dette fatet i 2010? Hvor gammel var spriten og hva hadde den vært lagret på før?
Et kjapt søk ga svar på spørsmålene, for Mackmyra opplyser selv at når du kjøper et fat hos dem kan du velge «förlagrad elegant», og da vil spriten først ha vært lagret på et 200-liters eks-bourbonfat (altså en bourbon barrel) i tre år før den fylles på ditt valgte 30-litersfat. Spriten har altså allerede blitt whisky når den fylles på småfatene, og man kan anse småfatslagringen som en form for «finishing».
Her følger i alle fall smaksnotater for denne, som altså er Macmyras elegante (det vil si: ikke røkte) sprit, først lagret 3 år på en eks-bourbon barrel, så nesten tre år til på et 30-liters eks-bourbonfat.
Nese: Vanilje, friske urter, stikkelsbær og tropisk frukt. Mer eik med vann, dessuten søtlig krydder, kanel?
Smak: Vanilje, mer treverk og eikebitterhet. Tropisk frukt og et hint av kokos (pina colada!). Vann demper bitterheten noe, men jeg får fortsatt vanilje, frukt og kokos.
Kommentar: En trivelig sak. Litt mye bitterhet på smaken, bare, men god likevel.
Fra et eks-bourbonfat.
Nese: Karamellpudding. Med vann mye det samme, men også noe eik og einer.
Smak: Eik og vanilje, men mest alkohol. Med vann finner jeg mest eikebitterhet.
Kommentar: Ikke overbevist.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Destillert 4. juli 2012, tappet 6. februar 2015, peatinggrad 43 ppm lagret på et 40-liters eks-bourbonfat.
Nese: Bål der noen har hevet på noen einerkvister og som noen steker spareribs over. Når jeg tilsetter vann mister den helt det søte, varme preget og får kaldere røyk, flint og einerbær.
Smak: Kald røyk, som kontrast fra varmen på nesa, sitron og urter. Smaken forandrer seg ikke nevneverdig med vann.
Kommentar: Wow, det kan man kalle personlighetssplittelse på nesa. Jeg likte begge variantene, men foretrakk kanskje varmen og sødmen uten vann. Smaken er helt grei og viser hvor mye litt torv kan skjule, i motsetningen til den upeatede varianten kunne de gjerne tappet og solgt denne for min skyld. En dram til? Jo, takk som byr.
Destillert 30. juni 2012, tappet 8. januar 2015, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-bourbonfat.
Nese: Karve og furunål, vanilje og litt fusel. Litt sitronpreg med vann, mer fusel og svart pepper.
Smak: Svart pepper, vanilje og krydder, men også lett svovel og fusel. Den unge alderen blir tydeligere med vann, men pepperet henger i, også på ettersmaken, og den får en smak av syltet sitron.
Kommentar: Ung, men lovende. Fremstår definitivt som for uferdig til å drikkes nå, men det er vel heller ikke poenget med disse «fatprøvene» til Box.
Hazelburn er en av tre destillat-varianter produsert ved Springbank, og er urøyka (tilnærmet 0 ppm) og trippeldestillert. Denne er destillert april 2003, tappet 23. mai 2013, og har vært lagret på en first-fill bourbon barrel.
Nese: Sitron, nyklipt gress, vanilje. Med vann får sitronene følge av grønne epler og korianderfrø.
Smak: Starter med en litt uggen tone, eik og vanilje, men går over til brioche med sitronkrem i avslutningen. Med bare litt vann forsvinner det ugne, og jeg sitter igjen med skarpe eiketoner, hvetebakst og sitronskall.
Kommentar: Det er noe med Springbank-produkter og disse skarpe, litt bitre tonene på smaken, altså. Nesa på denne er veldig god, men smaksbildet ødelegger.
Takk til Stian T. for smaksprøven.