Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Grønne og gule epler, aske, nøtter. Med vann sitrus, sitron, korn, hint av honning og voks.
Smak: Bakte epler, sotrøyk, maritimt preg. Med vann shortbread, vokset epleskall, malthusks og eik.
Kommentar: Veldig god. Hadde den vært fornuftig priset skulle jeg gjerne hatt en flake, men den gang ei (særlig ikke nå, på auksjonsmarkedet). Jeg får nyte resten av drammen.
Smakt i regi NMWL Trondheim.
Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.
Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.
Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.
Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.
Denne Auchroisken er fra Diageos Special Release 2010.
Nese: Veldig spritpreg, alderen tatt i betraktning. Epler, eik, «bourbon». Med vann mer epler og neglelakkfjerner, bitter vanilje og grønt treverk.
Smak: Røft eikepreg og bitre epler. Mildere med vann, fortsatt mye epler og eik, dog.
Kommentar: Med vann ble den etterhvert ganske god, men jeg hadde nok likevel ikke ment at det var verdt å kjøpe en flaske, selv til 2010-priser.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Diageo Special Release fra 2012, en blanding av fat fra 1976 og 1977, begrenset til 1500 flasker. Smakt under ikke-optimale forhold etter middagen på Myken, men siden jeg neppe får fler muligheter tar jeg med notatene likevel.
Nese: Skifer, marmelade, eplekompott, snev av røyk. Ganske mye spritstikk. Røyken blir tydeligere med vann, dessuten kommer fatbitterhet.
Smak: Langt tydeligere røyk på smak enn på nese. Skifer, noe syrlig. Fatbitterhet også på smaken med vann.
Kommentar: Joda. Godt, og jeg er takknemlig for at jeg fikk smakt denne, men hadde jeg satt like pris på den i en blindsmaking? Jeg tror kanskje ikke det. Overraskende mye spritpreg alderen tatt i betraktning.
Farge: Lys rav
Nese: Vanilje, mye sprit, av en eller annen grunn får jeg sjøhus-assosiasjoner, noe med treverk og hint av tjære og kanskje litt salt? Vann henter fram formkake, sitrus og ananas, men også krydder og lett røyk.
Smak: Mye sprit, men noe på smaken også får meg til å tenke på sjø og båt, uten at det er direkte «sjø» eller tang eller noe sånt. Drivved, kanskje? Vann åpner for søt fruktighet, og noe som enten er et hint av røyk eller fatkrydder – eller begge deler.
Kommentar: Høy alkoholstyrke (eller lite fatpreg som kamuflerer), rundt 60 %. Ikke helt ung, sene tenår? Bourbonfat skulle jeg tro, eller en blanding, siden det ikke er så ensrettet. Men hvor fra? At jeg tenkte på sjø får meg jo til å lure på om det er kyst, men samtidig tenker jeg Speyside, så kanskje jeg skal fokusere på tre snarere enn salt? Ok, Speyside. Ingen anelse om hva. Men godt er det. Faktisk tror jeg den slår gårsdagens og halser opp i tet.
Fasit: Neppe verdt prisen. Auchroisk 20 år gammel Special Release. Riktignok tappet i 2010 før ting tok helt av, så om man hadde kjøpt den da, kanskje likevel. For dette var virkelig godt, en av de bedre special releasene jeg har smakt. Men den trengte vann.
Denne er fra Diageos Special Release i 2007.
Nese: Litt skarp, og jeg finner eukalyptus på denne også. Utvikler seg ikke noe særlig med litt vann, den er fortsatt ganske lukket på nesa. Med mer vann begynner jeg å ane et hint av røyk og noe fruktig dukker også opp. Gule epler, kanskje?
Smak: Brente jernbanesviller, brunt sukker, mørk sjokolade og svart pepper. Alt forsterker seg med vann, særlig pepperet, men den får også noe frisk frukt på smaken.
Kommentar: Selv om nesa er litt skuffende er smaken spot on. Jeg må nok sikre meg en dram til av denne om flaska ikke er tom neste gang jeg har sjansen.
Nese: Friske grønne epler og frisk fersken, men også et tydelig preg av eik. Kanel og korianderfrø. Kvae og lys karamellsaus. Vann forsterker det friske fruktpreget og legger til skumbanan og formkake.
Smak: Litt emmen sødme og tydelig eikebitterhet samtidig. Lett preg av brent gummi, svett seletøy og bakte epler. Det blir litt bedre med vann, en viss sitronsyrlighet dukker opp, emmenheten forsvinner og gummien endrer seg til engangs gummihansker.
Kommentar: Fantastisk nese som bare fortsette å imponere for hvert sniff, desverre smaker det litt for mye Oban. Triste greier. Liker du Oban bør dette funke, men smaken passer meg ikke.
Diageo Special Release 2010.
Nese: Frukt, pære, pepper.
Smak: Fat, brent gummi. Med vann dukker krydderet opp.
Kommentar: Balanserer på grensen mellom «for mye fat» og «ok», og er nok litt for langt på feil side til å bli noen vinner for meg. (Like greit, forsåvidt, prisen tatt i betraktning.)
Nese: Mye grainpreg og møbelpolish. Med vann kommer krydder, mørk sjokolade og etterhvert tobakk.
Smak: Først litt gummi, så tobakk og sherrynoter som sitter i lenge. Vann forsterker tobakkspreget og gir litt «tent sigar» følelse.
Kommentar: Her er smaken bedre enn lukten, og totalinntrykket av denne er bedre enn av den forrige. Fortsatt ikke noe jeg er lei for ikk å ha en helflaske av, men dette er helt ok drikke.
Takk til Håvard for sample.
Nese: Eik, nøtter, tobakk. Med vann utvikler det seg til marsipan.
Smak: Rå potet, tobakk. Med vann nøtter og bitterpreg, rå peanøtter.
Kommentar: Krøss i taket! En Dufftown som smaker noe! Den smaker til og med ganske spesielt. God er den også. Ikke mind-blowing, men jeg tar gjerne (mye) mer.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)