Lansert rimelig nylig på Systembolaget. Tr3 Apor har fra før vin i sortimentet og nå altså også sider. Denne skal være søt, så jeg forventer i grunnen Mozell, men den sto nå der i hylla sist jeg var innom, så den fikk bli med.
Nese: Mozell, ja. Eplebrus, men av beste sort.
Smak: God eplebrus. Ganske mye eplesmak av relativt søte epler, Golden Delicious, eller noe slikt.
Kommentar: I det minste god brus. Synd med alkoholen. Men sider? Vel…
«Dry» står det såvisst. «En frisk og lettdrikkelig cider med mindre sødme» står det også, hvilket ikke nødvendigvis inngir tillit til at de faktisk mener det der med tørr, skikkelig tørre sidere er ikke «lettdrikkelige», i alle fall ikke for den jevne forbruker i Norge, og denne «sideren» er altså fra supermarkedhylla her hjemme.
Nese: Litt eple, av den røde sorten, lett eplekakeaktig, inkludert krydder.
Smak: Litt søtlig eplevin tilsatt kullsyre… og vann, det smaker uttynnet. Ettersmaken er av rødt eple, men kjennes som et slags belegg i munnen, og jeg føler mest av alt behov for å skylle med vann (eller til og med pusse tenner).
Kommentar: Det smaker forsåvidt ikke brus, så sånn sett er den kanskje «tørr». Men det smaker ikke sider, heller. Jeg vet ikke helt hva det egentlig smaker. Med litt mer intens eplesmak kunne man lagd gelé av den og servert til ost, kanskje. Men å drikke den har jeg ikke lyst til. Faktisk synker den i anseelse for hver slurk jeg tar mens jeg forsøker å finne ord for hva den smaker. Jeg hadde ikke høye forventninger, men er likevel skuffet. Resten går i vasken.
Som de som følger drikkelig.no på Instagram kanskje fikk med seg var vi en snartur til København i høstferien. Dagen ble tilbragt i Tivoli, men vi voksne fikk oss hver vår snartur utenfor for å shoppe. Arve handlet øl i Føtex og Irma, jeg jogget (ja, nesten, i alle fall) en tur bort i Istedgade for å avlegge Holm Cider et besøk.
Holm Cider ligger i Istedgate 53, og altså relativt beleilig til i forhold til f.eks. Tivoli (det tok meg ca. tre kvarter å gå raskt til butikken, handle, gå raskt til Hovedbanegården og sette sideren på oppbevaring der og komme meg inn på Tivoli igjen). Butikken er ikke stor, men utvalget derimot… For oss som ikke akkurat er bortskjemt med tilgjengelighet på sider var det en fryd for øyet. Dansk, engelsk, fransk og spansk dominerte, så vidt jeg klarte å se.
Holm er et familieforetak, og det var Rasmus som ekspederte meg (om ikke bildene på Facebook lyver). Jeg startet samtalen med å si «Jeg tar en av hver», før jeg modererte meg med at det klarte jeg vel neppe å bære. Jeg prioriterte først de engelske jeg ikke har smakt før samt noen danske, og etter råd fra Rasmus ble det med noe fransk og spansk også, før jeg måtte konkludere med at det fikk holde dersom jeg skulle klare å komme meg derfra.
Hadde jeg hatt bedre tid hadde det vært mulighet for smaksprøver. Som det var fikk vi en kort, men givende samtale om siderstiler og preferanser, og det må sies å være hyggelig å handle i en spesialforretning der man faktisk får inntrykk av at folk kan sine saker.
Holm er også importør, så jeg vil anta at alle de involverte både besøker produsenter rundt om kring og smaker på det som blir importert, det var i alle fall tydelig at detaljkunnskapen om produktene satt. Stikk innom neste gang du er i København, det anbefales på det varmeste! (Og, ja, smaksnotater for det jeg kjøpte kommer selvsagt etterhvert.)
Nesten rett over gaten fra Holm Cider ligger forresten Ølbutikken. Jeg vurderte å styre dit i et millisekund, men så slo fornuften inn og sa at A: Ragnhild, du klarer ikke bære mer og B: OM du nå mener du klarer å bære mer bør du heller gå tilbake inn hos Holm og handle mer der. Så det får bli til en annen gang, men da er du i alle fall tipset om den saken.
Smak: Tydelig både eple og eplesiderpreg. Frisk og god.
Kommentar: «Semi-sweet» står det bakpå, og det er da jeg tenker at svenskene (altså Systembolaget) bare kan gå og legge seg med sin «Torr och halvtorr»-kategori. Denne er på linje med de kommerse engelske, typen Strongbow eller Blackthorn. Grei nok, og god på sitt vis, men ikke så spennende at det gjør noe.
Smak: Tydelig sidersmak i bunnen, med ganske opplagt humlepreg i forkant. Jeg får fortsatt assosiasjoner til en litt friskere pale ale.
Kommentar: Jeg har forsøkt å forstå poenget med å putte humle i sider, men nei. Her har vi noe som kanskje kunne vært en skikkelig god sider (produsenten har imponert tidligere), men som i stedet er en… meh, hadde sikkert vært god som tørstedrikke pale ale klon. What a waste of good apples.
Nese: Sideraktig, men med tydelig pærepreg, en krysning mellom friskt oppskårne pærer og pæresaftis.
Smak: Syrlig, pære, definitivt mot syrlig heller enn tørt. Faktisk heller denne også litt mot eddik, som gir meg samme assosiasjon til Uncle Bens Sweet & Sour som Passion Fruit varianten, men heldigvis i langt mindre grad.
Kommentar: Bedre enn pasjonsfrukten, men litt «feil» her også, definitivt for mye eddik på smaken. Mer intenst pærepreg hadde også vært å foretrekke, det smaker pære, men bare så vidt.
Nese: Eple, og eplesider, men med en note av noe vagt spritaktig.
Smak: Friskt siderpreg, en del tørrhet, eikepreg, noe sitrusaktig (appelsin).
Kommentar: Hakket mer «tørr» i motsetning til syrlig så hadde dette vært nær perfeksjon, men i alle fall er det veldig, veldig godt. Fatlagringen er ikke veldig opplagt, et lett eikepreg er alt som kunne ha avslørt det i en blindtest, men det har kanskje bidratt til kompleksiteten.