Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Ganske frisk eplelukt, med litt av det krydderaktige preget fransk sider som regel har.
Smak: Overraskende tørr og «ren» til å være fransk. Krydderer fra nesa er ikke merkbart til stede på smaken. Det smaker eple, epleskall og «sider», med en sidenote av eplekart.
Kommentar: Tørr nok til å være ganske skikkelig god, men ikke munnsnerpende tørr. Tror det må være en av de beste franske siderene jeg har smakt.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Nese: Epler i hopetall. Første sniff var ganske søtt, men når jeg stikker nesen i glasset er det bra med syrlighet her.
Smak: Mye eplesmak, av godt norske hageepler. Du smaker at det er Gravenstein i blandingen. En del syrlighet, delvis i form av sitron, og en del tørre toner, men samtidig en del restsødme. Halvtørr er nok ganske riktig beskrivelse.
Kommentar: Slett ikke ille. Jeg vil naturligvis helst ha den tørrere, men ser absolutt sjarmen med denne. Et stort pluss at det lukter og smaker epler, men likevel ikke føles som eplejuice med kullsyre og dermed aldeles bortkastet alkohol. Anbefales som aperitif, for eksempel, og det er ikke akkurat noe offer å skulle drikke opp flaska alene, heller, selv om det er hele 0,75 liter.
Nese: Vinterepler stekt på bål.
Smak: Tørre, grønne epler, epleskall, tydelig siderpreg.
Kommentar: Bekrefter bare det jeg egentlig visste: Oliver’s kan dette med å lage sider. Kunne hatt litt mer oomph, men det er nærmest flisespikking, det blir ikke så mye bedre enn dette.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
«Still» spansk sider er nytt for meg. Lett perlende, i følge polet, men med vinkork som måtte trekkes ut, så tilnærmet uten kullsyre.
Nese: Eple og siderpreg, men også et litt spesielt, urteaktig preg og et hint av eddik.
Smak: Mye syre. Tydelig eplesmak, norske vinterepler, men også litt eddikaktig.
Kommentar: Litt mer endimensjonal enn de to jeg nettopp har smakt. Litt mye syre, definitivt for mye mot eddik, og det inntrykket forsterker seg jo mer jeg drikker, hvilket er litt synd i en helflaske. Som aperitif i form av en desiliter eller to kunne den kanskje funket, men etter halve flaska smaker det mest eddik og det er ikke noe jeg kan si jeg liker å drikke.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Nese: Lett søtlig av røde epler, krydderaktig siderpreg,
Smak: Ganske tørr, men med smak av røde, melne epler. En del bitterhet og epleskall på ettersmaken.
Kommentar: «Medium dry», du. Jeg har aldri forstått hvorfor britene har en helt annen tørrhetsskala enn alle andre, men denne er tørr etter alle målestokker utenfor UK. Nesten like god som den forrige fra Oliver’s, men hakket mindre kompleks. Hvilket ikke betyr at jeg ikke gjerne tar et par kasser.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Gold Rush er er serie transatlantiske samarbeidsbrygg, #4 mellom Tom Oliver fra Oliver’s, Greg Hall fra Virtue Cider, Michigan og Ryan Buck fra Angry Orchard, New York.
Nese: Eple, tydelig siderpreg, og noe som får meg til å tenke på sevje. Syrlige toner av grønne epler og sitron.
Smak: Tørre, syrlige grønne epler, litt rått tre (frukttre?), epleskall og tørr munnfølelse.
Kommentar: Ikke snurpende tørr, men likevel så nær perfeksjon som man kommer i mine øyne. Frisk, tørr og syrlig i passe balanse og den formelig skriker eple-som-råvare, men smaker sider, ikke most.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Batch nummer 1.6 – 16.
Nese: Epleskall, gule rosiner, noe honningaktig, kjellerfukt.
Smak: Syrlige grønne epler, mer syre (sitron), en viss tørrhet, epleskall mot slutten.
Kommentar: Litt mye syre, litt lite tørrhet (ja, jeg vet det er et refreng her), men ellers, joda, vi kan gjerne ta en kasse av denne.
Kjøpt i Pärnu.
Utover at det står «Serve chilled» er resten av teksten på etiketten på norsk, så hvorfor «Apple Cider»? Hvem vet.
Nese: Mozellaktig, med ganske tydelig eplepreg.
Smak: Overraskende mye eplesmak, mindre brusaktig enn forventet. Røde epler, definitivt, ganske søte sådanne, men tross alt epler.
Kommentar: Ganske eplemostaktig, men friskere på grunn av kullsyra. Hadde den vært uten alkohol hadde jeg gjerne drukket en del, men siden den er med lar jeg det nok bli med denne flaska.
Lansert rimelig nylig på Systembolaget. Tr3 Apor har fra før vin i sortimentet og nå altså også sider. Denne skal være søt, så jeg forventer i grunnen Mozell, men den sto nå der i hylla sist jeg var innom, så den fikk bli med.
Nese: Mozell, ja. Eplebrus, men av beste sort.
Smak: God eplebrus. Ganske mye eplesmak av relativt søte epler, Golden Delicious, eller noe slikt.
Kommentar: I det minste god brus. Synd med alkoholen. Men sider? Vel…
Kjøpt på Systembolaget i Funäsdalen.
«Dry» står det såvisst. «En frisk og lettdrikkelig cider med mindre sødme» står det også, hvilket ikke nødvendigvis inngir tillit til at de faktisk mener det der med tørr, skikkelig tørre sidere er ikke «lettdrikkelige», i alle fall ikke for den jevne forbruker i Norge, og denne «sideren» er altså fra supermarkedhylla her hjemme.
Nese: Litt eple, av den røde sorten, lett eplekakeaktig, inkludert krydder.
Smak: Litt søtlig eplevin tilsatt kullsyre… og vann, det smaker uttynnet. Ettersmaken er av rødt eple, men kjennes som et slags belegg i munnen, og jeg føler mest av alt behov for å skylle med vann (eller til og med pusse tenner).
Kommentar: Det smaker forsåvidt ikke brus, så sånn sett er den kanskje «tørr». Men det smaker ikke sider, heller. Jeg vet ikke helt hva det egentlig smaker. Med litt mer intens eplesmak kunne man lagd gelé av den og servert til ost, kanskje. Men å drikke den har jeg ikke lyst til. Faktisk synker den i anseelse for hver slurk jeg tar mens jeg forsøker å finne ord for hva den smaker. Jeg hadde ikke høye forventninger, men er likevel skuffet. Resten går i vasken.
Kjøpt på Coop Extra, Risvollan.