Stikkord: cider

Abavas Darzi Premium Brut Apple Cider 8,5 %

Denne har jeg drukket en variant av før, jeg antar det er samme sider, men det er vanskelig å være helt sikker. I alle tilfeller er nok dette en annen batch.

Nese: Friske, grønne epler.

Smak: Grønne epler, litt eplekart. Tydelig siderpreg.

Kommentar: Havner i «ren og pen, men ellers utmerket»-klassen.

Kjøpt i Riga.

Токсовская сидрерия Святой Домкрат 6 %

Dette skapte utfordinger… Det er ikke så ofte jeg trenger å skrive inn ting med det kyrilliske alfabetet, for å si det sånn. Men med god hjelp av både Google og Untappd kom vi visst fram til at bryggeriet heter Toksovskaya Sidreriya (On the Bones) og sideren Svyatoj Domkrat. Eller da altså Токсовская сидрерия og Святой Домкрат med kyrilliske bokstaver. Ellers kan etiketten (med Googles hjelp) informere om at sideren er ufiltrert (нефильтрованный) og tørr (сухой).

Det er absolutt første gang jeg drikker en sider fra Russland, så dette er jo litt spennende.

Nese: Nå snakker vi. Det lukter tørt og funky. Skikkelig siderpreg og tydelig eple.

Smak: Smaken leverer. Her er det grønne epler, tørt siderpreg og tydelig innslag av bitre epler. I tillegg er det noe litt rått, vegetalsk over det hele, som om gresset og blomstene i eplehagen har blitt med inn i sideren.

Kommentar: Mer sånn. Ferdig snakka.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Tori Jõesuu Siidri Rosé (2016) 5,8 %

Nese: Rødlige hageepler. Voks. Et hint av lakris og skifer.

Smak: Hypertørr. Skall av røde epler, uten sødme. En litt støvete, steinaktig smak.

Kommentar: Den totale mangelen på sødme på smaken er uventet, siden jeg forbinder røde epler og sødme i høy grad. Sideren er også helt klart tørr snarere enn syrlig, det er ingen hint av granny smith her. Virkelig topp kvalitet.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Suomenlinna Panimo Tin Soldier’s Black Apple Cider 7,5 %

Altså, det står jo «black» på etiketten, men jeg blir likevel nesten bekymret når jeg heller den i glasset… I følge produsenten en «traditionally brewed, patiently matured, tasty and dry, real apple cider». I følge ingredienslista inneholder den maltet bygg. Røstet da, antar jeg, og at det er der fargen kommer fra? Er den da «traditionally brewed» og «real apple cider»? Det er vel diskutabelt. Er den god? Vel, vi får se.

Nese: Det lukter stout, med trykk på vørter. Noe eple er det også, men det kunne fort beskrives som «fruktig preg» om du fikk den blindt og trodde det var øl.

Smak: Vel, det smaker sider. Eple og tydelig siderpreg, med en bismak av… maltsukkertøy.

Kommentar: Plusspoeng for oppfinnsomheten, men jeg vet ikke helt om det egentlig tilfører sideren noe annet enn raritetsfaktor. Smaken er i det hele tatt ganske lik bryggeriets «Hard Cider», og dommen mye den samme.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Suomenlinnan Panimo Tin Soldiers Hard Cider 7,5 %

Denne var hissig, det ble en solid dam på benken.

Nese: Det lukter mer eplevin enn sider, det er noe med kombinasjonen av typen eplelukt og det tydelige alkoholpreget.

Smak: Ganske intens eplesmak, og her er det mer sider- enn vinpreg. Tørrere enn fryktet (ingredienslista inkluderer sukker), men fortsatt for søt.

Kommentar: Tross at det er siderpreg på smaken er det eplene som dominerer, og det ligner litt for mye på karbonert – intens – eplemost. Men vondt er det ikke.

Kjøpt på siderbutikken i Tallinn.

Põltsamaa Felix Öuna-Siider Poolkuiv 4,5 %

Nese: Eple med en bilukt av nederlandske myke pepperkaker.

Smak: Følger opp lukta. Det smaker syrlig eplesider av det elegante slaget, men altså med en bismak jeg forbinder med nederlandske pepperkaker. Litt mindre utpreget på smak enn på lukt, skal sies.

Kommentar: Vel, det var da i det minste annerledes. Vondt er det ikke, men tross pepperkakene er sideren litt for enkel til å falle i «jeg skulle gjerne hatt en kasse»-kategorien.

Kjøpt i Tallin.

Sabiles Sidrs Ābolu Upenu Pussaldais 8 %

Kjekk størrelse på disse flaskene må jeg si. «Pussaldais» later til å være en gramatisk variant av det latviske ordet for semi-sweet.

Nese: Eple og alkohol. Relativt tørt siderpreg til at den skal være halvsøt.

Smak: Epler. Jeg tenker på røde epler, men det kan like gjerne være på grunn av fargen. Siderpreg. En viss grad av sødme er det, men den er balansert av en form for epleskallbitterhet. Likevel vil nok store mengder bli i overkant søtt.

Kommentar: Det er nok en fordel at flasken er såpass liten, for ett glass tror jeg er ganske passe. De hadde helflasker også i Latvia, og de hadde vært perfekte om man skulle kjøpe inn aperitif til en fest, f.eks., noe jeg tror denne sideren ville egnet seg til.

Kjøpt i Latvia, på Rimi.

Volfas Engelman Sidras 1932 4,5 %

Nese: Nesten ingenting, et slags søtt gjærpreg, bare (det lukter nesten mer dafft øl enn sider).

Smak: Altså. Et lett – kommerst – siderpreg kombinert med noe som smaker mest som kjip europeisk alkoholfritt øl; søt maltdrikke, altså. Og litt metallisk smak på toppen av det hele. Det rare er at det ikke er søtt på den måten svensk rusbrussider er det, men likevel smaker det maltsødme.

Kommentar: Hva har de gjort med de stakkars eplene? I følge boksen er det bare gjæret eplejuice, vann og CO2 i denne, så hvordan de har fått det til å smake så rart er en gåte, men… Noe av det merkeligste jeg har smakt på lenge (nesten like feil som Lokas vann med sjokolademilkshakesmak, faktisk). Godt er det i alle fall ikke. Ikke egentlig drikkelig i det hele tatt, men nå har jeg tatt ganske mange slurker likevel, bare fordi jeg ikke klarer å slippe tak i det underlige. Det er som et togkrasj, umulig å se bort.

Kjøpt i Kaunas (før klokken ni om morgenen, på vei til dyrehagen).