Bunnahabhain – drikkelig.no

Bunnahabhain 14 år The Loch Fyne 48 %

Tappet av Loch Fyne Whiskies i Inverary, denne Bunnahabhainen ble destillert i desember 2001, modnet på en eks-sherry butt med referanse 1606, og tappet på flaske i desember 2015. Jeg kjøpte min flaske i 2016, når bussen stoppet i Inverary på vei til Campbeltown, dit jeg skulle på festival.

Nese: Fløtekarameller, ganske mørke. Toffee apples. Hint av lær og tjære. Brått fruktig med vann, sitrus av eksotisk type og også hint av lakris.

Smak: Eik, lær, mørk karamell og tobakk. Med vann får den et hint av noe som ligner svært på røyk, men mer svidd røsslyng enn torv. Tjære og sviskekompott utfyller.

Kommentar: Jeg har gjort dårligere kjøp. Bunnahabhain tappet av folk som har peiling blir sjelden feil, og det var noe av grunnen til at jeg tok sjansen på en halvlitersflaske til 95 pund, men det er jeg glad jeg gjorde. Mye fatpreg på denne, men den har ingen av de unotene du ofte får på sherryfatstapninger, og jeg liker det jeg drikker.

Bunnahabhain An Cladahch 50 %

Nese: Malt, vanilje, lett eik, jordbær og kanel. Med vann dukker det opp blomster, rødkløver eller noe sånt.

Smak: Kanel, eik, vanilje og nystekt brød. Beskere krydder på ettersmaken, kanel blandet med nellik. Et ubestemmelig ungt preg er også merkbart. Malten blir tydeligere med vann, og jeg finner også nøtter.

Kommentar: Merkbart ung på smaken, og det trekker ned, men en helt grei brukswhisky og et kurrant taxfree-kjøp.

Kjøpt på Tallink Silja (Stockholm-Tallinn).

Bunnahabhain 2002 14 år Wemyss Lemon Butter Sole 46 %

Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.

Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.

Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Bunnahabhain Stiùireadair 46,3 %

Ny NAS-tapning fra Bunnahabhain som ble lansert på polet nå i mars (2018).

Nese: Sherrytoner, litt sykkeslange. Med vann dukker det opp hasselnøtter (særlig det brune innerskallet), mørk (bitter) sjokolade og appelsinmarmelade.

Smak: Brent gummi og sykkelslange. Rosiner og svisker. Mer brent-et-eller-annet på ettersmaken. Den blir mildere med vann, sherrytoner og tørket aprikos, noen bitre eiketoner og fortsatt litt gummipreg er det, men den føles langt mer balansert.

Kommentar: Etter å ha smakt den uten vann avskrev jeg den som overeika og om ikke direkte vond så i alle fall ganske uinteressant. Men med en god klunk vann oppi ble det en helt annen whisky. Ja, sherryfatspreget er der fortsatt, men det er mye annet å ta tak i også, og den klassiske brente gummien blir ett element i en interessant (og behagelig) sammensatt whisky i stedet for å ta helt overhånd. Absolutt godkjent, særlig med tanke på prisen, som er i «hverdagswhisky»-sjiktet.

Kjøpt på polet.

Bunnahabhain 10 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Vanilje, stekt banan, fløtekaramell og lær. Med vann synes jeg den får litt fjøspreg, med noe høy.

Smak: Vanilje, lær, pepper. Med vann smaker det litt fjøs også, men det er egentlig pepperet som er mest fremtredende.

Kommentar: En litt sær sak, og ikke særlig typisk Bunnahabhain, men jeg liker den. Håper den lever lenge i NMWL Trondheim så jeg rekker å ta noen flere drammer av flaska.

Bunnahabhain 1989 Berrys’ 42,9 %

Tappet i 2014, 24 år, fatreferanse 5716.

Nese: Frukt av typen med en stor stein; frisk aprikos, kanskje? Jeg lukter steinen også. Med vann heller det mer mot epler, med et støvete innslag.

Smak: Fruktkompott av fersken med eikespon som krydder. Nellik dukker opp med vann, og et litt underlig, vagt urtete sitronpreg (om det gir noen mening?). Eik på ettersmaken, og etter en stund malta korn. Det siste henger i lenge.

Kommentar: Godt, forsåvidt, dette også, men jeg er ikke helt solgt. Ingen løp og kjøp for min del. Mer i klassen «jeg kan hjelpe deg å tømme flaska». Jeg savner litt… oomph.

Bunnahabhain 1990 Berrys’ 54,3 %

Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.

Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.

Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.

Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.

Julekalender 2015 luke 18

Farge: Rav

Nese: Tørket aprikos, støvete melkesjokolade. Bitterhet på nesa med vann, litt sitrusaktig oppvaskmiddel.

Smak: Eik, marmelade, bitter på ettersmaken. Bitterheten blir mer framtredende med vann, i bakgrunnen er det frukt, aprikossyltetøy og kanskje julekake.

Kommentar: Nei, denne blir jeg ikke helt venner med, gitt. Jeg tror det er sherryfat, men neppe first fill, ganske gammelt – over tjue – og Speyside. Hiver ut Glenfarclas som vill gjetting. Helt udrikkelig er den ikke, men jeg synes ikke det er godt heller.

Fasit: Auda. Adelphi Liddesdale no 4. Det var skuffende. Ikke fordi jeg bommet (selv om det selvsagt også er litt skuffende), men fordi den ville jeg forventet å like. Liddesdale er vel en serie jeg har trodd jeg kunne kjøpe usmakt, nå må jeg revurdere det.

Bunnahabhain 2002 12 år Signatory 57,2 %

Destillert 4. februar 2002, tappet 12. februar 2014, modnet på en eks-sherry butt med fatnummer 420.

Nese: Sherry, mørk sjokolade, kirsebær i rom, kanel, sukat og «fruit cake». Mer mot tørkede tranebær med vann, krydderkake og karamellsaus.

Smak: Sherry og mørk sjokolade, men også gummiaktig fatpreg. Ganske skarp sprit, særlig i svelget. Bedre med vann, litt bitter eik og tørket frukt, tørt trepreg og malt nellik.

Kommentar: Trenger vann. Ut fra lukta er dette en knallwhisky, men smaken faller gjennom. Både overeika (med det gummipreget) og uferdig. Ubalansert, rett og slett. Men nesa var fantastisk.

Takk til Stian for smaksprøven.

Bunnahabhain Mòine 46,3 %

Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.

Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.

Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.