Bunnahabhain 1979 32 år Duncan Taylor 46,9 %

Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.

burns-7Nese: “Grønt”, og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.

Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.

Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.

burns-8

Bunnahabhain Ceòbanach 46,3 %

Ceòbanach er en ny limited release NAS fra Bunnahabhain (etter sigende er den ca 10 år). Den kommer på Systembolaget i februar og visstnok på polet i mars. Navnet betyr “smoky mist”, det høres ikke så verst lovende ut, men vi får nå se.

Nese: Merkbar røyk, frisk fersken, rips og så fruktkompott. Maltloft (korn og støv). Vann henter fram litt sitron eller syrlig melon og bålrøyk (muligens noe malt eller lakkert treverk på bålet).

Smak: Røyk, fryseris (sånn som legger seg på veggene og gjør at fryseren må avfryses), svart pepper, søt fersken (men mye mindre frukt enn på lukta). Fortsatt mest røyk med vann, men en røyk som har mye rart i seg. Brenner noen einerkvister? Har noen hevet en sekk svartpepper på bålet?

Kommentar: Her kan jeg sitte og forsøke å sette navn på ting lenge, kjenner jeg. Når det i tillegg er godt, er det ikke stort annet man kan forlange. Som kosewhisky tror jeg jeg ville foretrekke den uten vann, men for å få bredden og dybden må noen dråper til.

Bunnahabhain 18 år 46,3 %

broom_owf14-1Nese: Nysaget tømmer av bjørk, ingefær, tørket frukt og rosiner, nøtter. Med vann får den preg av lær, vaniljekrem, toffee apples.

Smak: Tørket frukt og bitter eik. Med vann kommer malten frem, whiskyen blir “chewy” og den får også et preg av brent sukker.

Kommentar: Nja. Kompleks, og slett ikke vond, men heller ikke så god at jeg er villig til å betale for en flaske.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Bunnahabhain 12 år 46,3 %

broom_owf14-1Nese: Umiddelbart gummi/fat. Etterhvert sitron. Med vann åpner den seg og byr på furubark, gjærdeig og grønne epler.

Smak: Fat/gummi, brent karamell. Med vann finner jeg strandpreg og drivved.

Kommentar: I kontrast med Juraen: MYE fat, men det bedrer seg etterhvert. Slett ikke dum, jeg tror jeg bør smake den igjen snart med ren gane.

Disse smaksnotatene er et typisk eksempel på at rekkefølgen i en smaking har mye å si.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Bunnahabhain Eirigh Na Greine 46,3 %

Jeg kan jo ikke si at jeg ble direkte blid når jeg oppdaget at Bunnahabhain erstatter Darach Ur med en ny tapning i “Travel Retail”-markedet. I det minste kunne jeg tenkt meg litt forhåndsvarsel så jeg kunne hamstre litt. Vel, vel. Siden jeg har likt Bunnahabhains andre NAS-tapninger plukket jeg like gjerne med meg en Eirigh Na Greine når jeg passerte Aberdeen på vei hjem fra Orkenøyene (mer om det – MYE mer om det – senere).

bunnahabhain_eirigh_na_greineNese: Malt og søte plommer, lett tørt bålpreg, melkesjokolade. Med vann får jeg chutney lagd på tropisk frukt, med mer vann blir fruktpreget friskere.

Smak: Malt, krydder, appelsinskall, tropisk frukt, melkesjokolade. Lett bitter avslutning. Med vann får jeg kornkjeks med appelsinmarmelade.

Kommentar: Litt for bitter ettersmak for min gane, og den treffer meg ikke like godt som Darach Ur, desverre, men det er likevel en god dram, med mye action både på smak og lukt for penga.

Bunnahabhain 24 år 1988 Signatory Cask Strength 55,9 %

Fra en eks-sherry butt #2800. Drukket på Casc i Aberdeen.

Nese: Mye sprit, sjokoladedekte kirsebær. Med vann får jeg appelsinmarmelade.

Smak: Mye sprit, eik og mørk sjokolade. Vann åpner for ingefærkrydret appelsinmarmelade.

Kommentar: Det er noe røykaktig på både smak og lukt – tørt askeaktig – jeg lurer på om det er eika som gjør det eller om spriten faktisk er røyka. Veldig god, men verdt prisen (GBP 13.10 for en dram)? Vel, med tanke på hva Bunna gjør med NAS for tiden… neppe.

Bunnahabhain Liddesdale Batch #6 21 år Adelphi 46 %

adelphi_liddesdaleNese: Nytent fyrstikk, tørkede røde bær. Vann gjør lukta syrligere, jeg får sitron, men også noe svovelaktig og hint av lakris.

Smak: Maltpreget er ganske tydelig, selv om det er mye fat her. Nytent fyrstikk, eik og tørr sherry. Vann gir bitter sjokolade og tørr skog. Tørr kakao og kornstøv på ettersmaken.

Kommentar: Jeg er mer positiv i dag enn når jeg drakk den som del av en smaking for et par dager siden, da opplevde jeg den som bitrere. Men jeg savner forsatt litt sødme, det er noe med det overliggende sherry-preget som gjør at jeg føler den burde vært søtere. Mulig det er urimelig av meg, men det er det som stopper denne fra å nå helt opp. Som det er ligger den i det øvre mellomskiktet. Med andre ord drikker jeg den gjerne igjen.

Bunnahabhain Bn2 Elements of Islay 56,1 %

Elements of Islay er en serie tappet av Speciality Drinks.

Nese: Lett røykpreg, grønt treverk som brenner, gjerne med litt blader fortsatt på kvistene. Banan og honning. Mer fruktighet og sødme med vann, grillet fersken og rosmarin.

Smak: Kald peis, aske og forkullet ved. Maltpreg og sødme. Vann tenner bålet, det blir varmere røykpreg. Underliggende banankaramell og gule epler.

Kommentar: Det er vel nærmest bare å konstantere at peata Bunnahabhain er godt. Veldig godt.

Takk til Daniel for sample.

Bunnahabhain Liddesdale Batch #4 21 år Adelphi 46 %

Nese: Plomme i madeira, grønne urter, litt brent treverk og hint av brent gummi, appelsinmarmelade. Med vann får jeg litt mynte og anis, men fortsatt mye appelsinmarmelade og brent tre.

Smak: Varmt tre, hint av brent gummi, kandisert appelsinskall. Litt mer bitterhet med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Litt kjedeligere på smak en på lukt, men en god dram er det.

Bunnahabhain 11 år 1999-2011 Cadenheads Single Cask 54,4 %

Nese: Malt, tang og et hint av sitrus. Litt lukket. En dråpe vann åpner den litt og jeg finner ingefærkjeks (ginger snaps), granskudd og gule epler.

Smak: Malt og litt skarpt krydder, svart pepper på ettersmaken. Vann henter fram sitron og nybakt brød, nettmelon og tørr eik.

Kommentar: Denne krever litt innsats, for både nesa og smaken er tilbakeholdne. Jeg endte med å ha ganske mye vann i, særlig på smaken var spriten framtredende ganske lenge (har nok noe med relativt ung whisky fra eks-bourbonfat å gjøre). Til slutt ble vi ganske gode venner og jeg hadde ikke takket nei til en dram til, men den mangler litt dybde og havner ikke på noen ønskeliste.

Takk til Daniel for sample.