Vi er her igjen, august starter i morgen og det gjør også Bryggerifestivalen. I fjor prioriterte vi bort festival, i år har jeg tenkt å få med meg bittelitt i alle fall. Jeg satser på å være der kort tid etter åpningstid torsdag, så får vi se hvor lenge jeg blir (veldig mange timer blir det ikke).
I år er menyen tilgjengelig på festivalens egne sider, i et delvis filtrerbart format: Bryggerifestivalen 2024 Meny. Men jeg er meg fremdeles og foretrekker regneark. Og om du også gjør det, finner du menyen i regnearksformat her.
Vel, mesteparten av menyen. Jeg har ikke tatt med mat, jeg har bare tatt med øl og sider (ikke brus, mocktails etc) fra alkoholfritt-utvalget og de mjødene fra Mjøderiet som bare er tilgjengelig en av dagene droppet jeg (siden jeg ikke er noen fan av mjød) – du får sjekke nettsiden om du er interessert i noe av det.
Jeg kommer definitivt ikke til å sette personlig rekord i antall innsjekk (dvs antall øl smakt) i år, men dersom du har lyst til å få smakt flest mulig øl nå når du har sjansen har jeg et par tips:
Vær to (eller flere). For det første har du da noen som kan holde av plassen når du går for å kjøpe øl eller gå på do. For det andre kan dere dele smaksprøver.
Ha flere enn ett glass. Ta med fra tidligere festivaler om du har (så lenge de har rett størrelse og målelinjer har det aldri vært et problem) eller kjøp flere. Da kan du/dere for det første kjøpe mer enn ett øl per handlerunde, og for det andre er det nesten alltid mulig å få to halve 1-oi-øl fra samme bryggeri for en Oi! (2-oi-øl får du gjerne spørsmål om du vil ha en halv eller en hel av uansett, men det gjelder selvsagt disse også).
1 dl er ikke mye, men for å avgjøre om dette er noe du har lyst til å drikke mer av – senere på festivalen eller en annen dag, der mulig – holder det vanligvis med en slurk eller to og da er 1/4 dl nok. Skal du dele øl med noen du ikke vil drikke fra samme glass som er det selvsagt også nyttig med ekstra glass slik at dere kan fordele smaksprøven på flere glass før dere begynner å smake – bare sørg for å ha styr på hvilke glass dere bruker til hva.
Spis først og/eller underveis. Det er serveringssteder inne på festivalområdet og rett utenfor er hele Trøndelags matfat samlet, du har INGEN unnskyldning for å drikke på tom mage.
Drikk vann også (særlig om det blir varmt i været, ja det skjer også av og til i Trondheim). Det er vannstasjoner på området, så du kan ha med deg en flaske du kan fylle på underveis.
Sjekk menyene på forhånd og lag en prioriteringsliste eller ta det hele helt på sparket. Med øl er det ikke like viktig med rekkefølge (men ikke tro at du kan gi en fair bedømmelse av en pale ale rett etter at du har drukket en impstout, gi smaksløkene dine en sjanse til å hente seg inn igjen).
Noter (eller bruk en app som Untappd), i det minste hva du smaker og tommel opp/ned.
Flere av bryggeriene har med øl merket som «festivalspesial», en del har også med andre øl som det finnes begrenset mengde av. Personlig prioriterer jeg disse.
Den siste helga i juli fant Bryggerifestivalen i Trondheim sted, samtidig som Matfestivalen og Olavsfestdagene. Etter en ganske våt og kjølig trøndersommer slo været til og ble fra ok (torsdag) via ganske bra, i grunn (fredag) til eh, ok, nå er det i alle fall for varmt i sola (lørdag). En kombinasjon av flaks og taktikk gjorde at både jeg og Arve hadde fri alle tre dagene, og ungene var for det meste opptatt på annet hold. Vi stilte derfor fra start både torsdag, fredag og lørdag, og ga oss utpå ettermiddagen når vi synes vi hadde fått nok og det begynte å bli tendenser til Mye Folk™.
Her følger mine smaksnotater fra helgen, som vanlig i stikkordsform og høyst subjektivt.
Dag 1:
Stolt Bryggeri Frokostbrygg: Ganske tydelig, men ikke overdøvende kaffesmak. Bra frokostøl.
Crave Cave Havbris på kaia: Grei, men typeriktig og dermed ganske kjedelig.
Dahls Rose of Hawaii: Kjedelig. Hibiskusen redder den ikke.
Crave Cave Atlantic Ocean: Typeriktig.
Monkey Brew Demon Box 2016: Like god som sist, om ikke bedre. Siste fat med 2016 i følge mannen bak baren.
Fæby Salamander: Typeriktig, veldig citra.
Fæby Martin: God og lettdrikkelig.
Fæby Opprådd: Smaker rosin. God, men Martin var bedre.
Edel Rubinstep Pet Nat: Vinterepler = barndomsminner. Tydelig gjæret preg (et pluss). Må bestilles og smakes skikkelig.
Fæby I mårrå, kanskje: En helt grei pilsner.
Fæby LausrelIPA: Mildt typeriktig.
Fæby Rhubarb Sour: God tørstedrikke men smakte ikke noe særlig rabarbra.
Hammerhead Fruitgasam: Mye bærsmak, god sour.
Hammehead Milk & Cookies: Bomkjøp, trodde den var ny, men det er jo juleølen fra i fjor. Samme score som sist (midt på treet).
Hogna Halo Bjørnebær Gose: Lukter og smaker smør, men bra bærsmak og ølet er ikke vondt.
Hogna Albion: Ok på lukt, men smaker feil.
Hogna Calcutta («hemmelig batch»): Omtrent som normalt.
Klostergården Triple: God trippel.
Klostergården Surmunk: Ok, men litt… intetsigende? Syrlig, men ikke så mye mer.
Trondhjem Mikrobryggeri Ribsen NEIPA: God smak av rips og urter, veldig lite NEIPA over den. Kunne glatt ha drukket mer, mao lite typeriktig.
Tapp & Kork Glimt av Molde: Ikke drikkelig. Smaker pissoarsåpe, aprikoskjerner og litt marsipan.
Austmann Eventyrlyst #3 Lakrisstout: Nam. Best så langt, ingenting å utsette.
Austmann Eventyrlyst #1 Habanero & Vanilje IPA: Krydderet kan ikke redde IPAen fra å være en IPA og vaniljen gir tyggegummipreg. Ingen vinner.
Austmann Eventyrlyst #2 Blåbærsurløl: Smaker riskrem med bærsaus. Gode greier.
Krecher Rattkyng: Dessertøl. Masse smak. Ikke veldig syrlig, men smaker BÆR.
Krecher Bonestryke: Bounty. Nam!
Hombordsund Steingrunnen: Helt grei bitter. Arve synes den var for lageraktig.
Hombordsund St. Helena: Grei porter, men for tynn relativt til alkoholprosent. På 4ish kunne jeg drukket en pint eller tre.
Hombordsund Svartskjær: Igjen, helt grei quad.
Øx Agens: Kjedelig, helt ok.
Øx 1848: Kjedelig, helt ok, men Agens var bedre.
Øx Idunn: For mye eplejuice (uten sukker) av feil type epler.
Krecher Shitterbug: Usj. Typeriktig.
Lervig Rackhouse Original Sin Québécois Maple Barrel: Nam. Rosin-/sherrypreg.
Lervig Mango Tang: Mye frukt, lite øl, grei drekka.
Øx Doggerbank: Bedre på håndpumpe.
Wettre Baltic Porter: Smaker litt munnskyll, men ganske godt på en rar måte.
Wettre Le Quad: Søt. God. Kan gjerne drikke mer (en annen dag).
Austmann Mare Baltikum: God baltic porter.
Dag 2:
Monkey Brew Demon Box 2017: Har definitivt ikke blitt dårligere med 5 års lagring.
Wettre Veas COTO: Grei, men kjedelig lager. Historien om kullsyra er morsom, men gjør ikke ølet morsommere.
Wettre Prunus: Bare syre, ikke noe særlig annet.
Staggeringly Good Reptile Radler: Kanskje overvekt av sitron, men helt ok tørstedrikke.
Staggeringly Good Souropod Apricot: Ingen stor fan av aprikos, og denne ølen overbeviser meg ikke.
Staggeringly Good Souropod Blueberry: Mye bedre, ikke så søt, god sommerøl.
Røros Dark Ale Sjokolade & Kaffe: Veldig fruktig til å være sjokolade og kaffe. Ganske god, da.
Røros Surøl med smak av blåbær: Kjedelig, og med en litt emmen fruktsmak.
Krecher Plaguewing: Typeriktig.
Krecher Bonestryke: (Feilkjøp av Arve, men) Like god som i går.
Lervig Rackhouse Original Sin Bourbon: God, men fersk og litt søt, blir nok bedre med lagring.
Berentsen Kveik: Ganske forfriskende, litt syrlig.
Berentsen Peats Prunes: God til røykøl å være.
Tapp & Kork Jordbærdraum: Smaker mjød, usj.
Tapp & Kork Alt for mørkt til å drikke om sommeren?: Helt grei, klassisk bock, kanskje litt tynn.
Tapp & Kork 222 Topper: Smaker pissoarsåpe.
Hogna Halo Havsnø: God gose, sånn passe salt.
Krecher Grimecreep: Like god som sist jeg drakk den.
Brewski Stolen: Typeriktig.
Brewski Vodou: Typeriktig.
Tapp & Kork Frosti: God, mye kaffe og rista… vel, malt antar jeg. Brødskorpe?
Tapp & Kork Haze vol 3: Pissoarsåpe igjen.
Tapp & Kork Cherry Cuvee 2022: Masse syre, men også tydelig kirsebær. Bra surøl.
Rodebak Triple: Som forventet fra Rodebak: Just what it says on the box.
Brewski Don’t Mention the Pink Elephant in the Room: Creamy. Smaker riskrem.
Brewski Rhuberry Pie: God denne også, men smaker «tørt» som krekling eller tyttebær, som ikke er min favoritt.
Brewski Bored Panda: Grei, standard barleywine.
Brewski Slush: Tja.
Rodebak Gjelmund: Hm. Interessant. Ikke vondt, direkte, men jeg er ambivalent.
(Avsluttet med en Demon Box 2017 til.)
Dag 3:
Lervig Rackhouse Dulce de Leche: Veldig tydelig alkohol, men også VELDIG god. Karamellsaus.
Monkey Brew Timothy’s Monster 2019: Komplementerer Lervig-en perfekt, siden den er mye mindre søt og har tydelig kaffesmak. De to kunne vært servert i ølpakke på restaurant som «kaffe og dessert». Timothy’s Monster har hatt godt av lagring, men tipper den tåler en del år til også.
Brewski Skog: God tørstedrikke.
Brewski Key Lime Pie: Smaker vaniljekrem og frukt, just what it says on the can.
Brewski Proto 78 Imperial Stout m/ marshmallows: God, men nesten litt for lettdrikkelig.
Bådin Tønnelagra Bodvin: Stødig barleywine. Mer passende munnfølelse enn den forrige.
Rodebak Brett Saison BA: Mer solid håndverk fra Rodebak.
Tapp & Kork Gulrotkake: Gulrot i øl var virkelig ingen höydare.
Tapp & Kork Haze vol 4 DTPA: Typeriktig.
Staggeringly Good Souropod Raspberry and Pink Pepper BA: Helt grei sour, men kjenner hverken fat eller pepper i særlig grad.
Staggeringly Good Hold my Thumbs: Smaker ikke gulrot. Dette er en bra ting. Ellers igjen: Helt grei sour.
Staggeringly Good Reptile Respawn Wrecker: Nam. Litt synd med alkoholen, dette var VELDIG god juice.
Frøya Solbær Festivalspesial: Litt tam, men helt grei.
Hogna Bartestout Nitro: Ser ikke poenget med nitro, vanlig bartestout er bedre.
Hogna Tasty Darkness: Namme lakris.
Hogna Giga Fruited Cherry Noir: Kunne vært brukt som saus til riskrem.
Bådin Grav deg ned i tide: Helt grei stout.
Staggeringly Good Primordial Gloop: God, og skiller seg fra mengden, både utseendemessig og smaksmessig.
Monkey Brew Timothy’s Monster 2020: Kan fortsatt lagres lenge, men nam.
Monkey Brew Cygnus X: Søtere enn TM. Veldig nam.
Rapporter fra tidligere års festivaler finner du under emneknaggen Bryggerifestivalen i Trondheim. Og der oppdaget jeg at det mangler notater fra både i fjor og 2019. Jeg må lete i notatbøkene mine.
Av åpenbare grunner ble det aldri noen Bryggerifestival 2020. Og av like åpenbare grunner har det vært usikkert helt til ganske nylig hvorvidt det ville være mulig å gjennomføre i år (så sent som i går sto det i Facebookarrangementet at man «håpet å kunne gjennomføre», men det var nok mest fordi noen hadde glemt å oppdatere).
Grepene som er gjort for å ivareta smittevern har både positive og negative sider, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk i forkant, men jeg er glad for å si at bekymringene mine ble gjort til skamme.
Festivalen åpner klokka 11 hver dag (torsdag, fredag og lørdag) og jeg var fast bestemt på å være der ved åpningstid, jeg er fortsatt begrenset glad i folkemengder, og regnet med at det ville bli flere gjester jo lenger ut på dagen vi kom. Beleilig nok passet det for foreldrene mine også, så vi møttes ved inngangen klokka 11.
Den største smittevernsmessige endringen fra et deltagersynspunkt er at man velger seg et bord og der skal man sitte. Ølbestilling gjøres via mobiltelefon og betales med Vipps og en servitør kommer med det du har bestilt. De positive sidene ved dette er:
a) Det er bord til alle (er det ikke ledig må du stå i kø utenfor festivalområdet) og det er luftig ved og mellom bordene (det er de samme bordene som tidligere år, som det er plass til minst åtte personer ved, og man skal være maks fire per bord).
b) Du slipper å reise deg fra bordet og «trenge» deg fram til baren for å hente øl. En ting er at det gjør det langt mer behagelig å være gjest, servitørene tar seg av løpingen, men det betyr jo at det faktisk er mulig å dra på festival alene; du mister ikke bordet ditt mellom hver runde øl (når du må på do er det en annen sak, men det er i alle fall en forbedring).
På forhånd var vi litt spent på hvordan de stakkars servitørene skulle klare å holde rede på hvilke øl som var hva, men det var elegant løst med klistrelapper på glassene.
Et utslag av kombinasjonen av smittevern og det nye engangsplastforbudet er at du får et nytt glass for hver øl du bestiller. Eller, «får», du må nok betale for det (fem kroner kan vi regne oss frem til, da det som før var en-mynts-øl koster 40 og det som før var to-mynts-øl koster 75, det vil si 35 eller 70 kroner for 1 dl øl og 5 kroner for glasset). Til gjengjeld får du ta dem med deg hjem alle sammen om du vil. Faktisk ga de stort inntrykk av at de satt pris på om man tok med seg glass, servitørene fortalte oss at vi kunne ta dem med flere ganger og de delte til og med ut papirposer til de som ikke var forberedt nok til å ha med pose hjemmefra (amatører overalt). Et tips om du vil ha med glass hjem er å be om å få en (eller flere) av eskene de kommer i. Det går tolv glass i en eske, og de transporteres jo mye tryggere sånn enn løst i en pose. Og eskene blir ellers bare flatklemt og trillet bort for resirkulering, så du bidrar til opprydding i samme slengen. Win-win. Vil du ikke ha med glassene hjem blir de selvsagt samlet inn, men de blir ikke gjenbrukt på denne festivalen, det er det ikke kapasitet til å håndtere. Hvorvidt de blir vasket og brukt neste år eller rett og slett resirkulert de også vites ikke. Uansett, jeg tok med meg våre glass. Det er praktisk å ha et utvalg småglass når man har ølnerder på besøk og skal dele «sjeldne» øl (10 pers på en 0,33-flaske, noen?).
Logistikken foregår slik: Du legger inn en bestilling og betaler. Du må minimum bestille for 160 kroner, så det vil alltid være minst tre øl per bestilling. En lapp med bestillingen din skrives ut «at the pass» (det aner jeg ikke hva heter på norsk…) der en person holder rede på rekkefølgen og sørger for at ledige servitører får de eldste bestillingene. Samtidig har hvert bryggeri fått en tilsvarende lapp skrevet ut med sin del av bestillingen din. Sevitøren tar bestillingslappen og brettet og går runden til de aktuelle bryggeriene (som forhåpentligvis har rukket å tappe ølen) for å hente øl før hen kommer til bordet ditt.
Dette fungerte i all hovedsak strålende. Den åpenbare svakheten i systemet er at trøbbel med tapping av hvilken som helst grunn – og det er mye som kan krangle når du skal tappe øl kontinuerlig i time etter time – får en dominoeffekt, da «min servitør» ikke blir ferdig med min bestilling før hen får hentet alle mine øl, og kan ikke uten videre fortsette med neste bestilling før hen er ferdig med min uten at det blir krøll i systemet. Når det begynte å bli folksomt var det noen bryggerier som hadde «backlog» på 20-30 ferdigtappede øl, mens det sto et titalls servitører i kø og ventet på øl ved andre bryggerier. Noe som unektelig var underholdende å se på for oss med utsikt til baren, men som nok forårsaket like mye svette hos de involverte som det unormalt strålende sola over Trondheim. Tipset er å smøre seg med den berømte tålmodigheten (i tillegg til solkrem) og smile til servitørene når de (endelig?) kommer. De er frivillige, så sett pris på at de bruker tiden sin på å løpe fillene av seg slik at du kan få gå på festival igjen.
Og for al del: Smil gjerne litt til bryggerne også, om enn på avstand. Hadde det ikke vært for dem hadde det ikke vært noe øl for deg å drikke. På avstand, ja. Den åpenbart største negative konsekvensen av «ingen mingling» og «servering ved bordet» er at den dialogen med bryggerne som er en stor del av moroa på festival vanligvis ikke skjer i år.
Tidligere i dag var det altså strålende sol i Trondheim. I skrivende stund (klokka halv ni om kvelden) tordner det, og herfra ser det ut til at regnværet ligger midt over Midtbyen. Tidligere i uka var værmeldingen for fredag og lørdag ikke særlig lovende, men nå mener Yr at det skal bli ganske perfekt festivalvær, så kanskje er arrangørene heldige nok en gang. Å dømme ut fra mengden mennesker som hadde oppsøkt festivalen i ettermiddag ligger det i alle fall an til å bli en vellykket festival også i år, på tross av alle begrensninger. Dagen i dag lovet godt.
Jeg jobber meg gjennom gamle notater, og om du synes august 2018 er lenge siden kan du glede deg til reisebrev fra Baltikum 2017 når jeg bare får gravd fram de notatene…
Men til saken. Jeg skal la være å skrive så mye om fjorårets festival, for jeg har notert for lite og husker ikke nok til å si så mye fornuftig, annet enn at i 2018 var det rett og slett for folksomt for meg etter middagstid, så jeg var glad for at jeg hadde muligheten til å være der tidligere.
På grunn av ombyggingen av torget var festivalen i skolegården til Trondheim katedralskole, og det fungerte for så vidt greit. Ellers var opplegget mye det samme som i 2017, både fra arrangørenes og min side. Om jeg ikke har talt feil slo jeg fjorårets rekord med tre, 87 innsjekk til sammen over tre dager. Jeg kan sitere meg selv fra oppsummeringen for 2017:
Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:
Dag 1:
Stolt Braff: Mer humle enn brett. For lite grunnlag i malt.
Stolt Æ e trønder: Intetsigende. Litt syrlig.
Hammerhead Guilty Pleasure: Også ganske intetsigende. Plain Pale.
Hammerhead Jellyfish Sour: Godt. Fin fruktsmak og passe syrlig.
Hammerhead Beast Mode: AmIPA. Blæ.
La Pirata Panoptra: Grei til IPA å være.
La Pirata Lab no 10: Kattepiss og pissoarsåpe. Usj.
La Pirata + Laugar Tovarish Block: Lukter litt fruktig, smaker nam.
La Pirata Nutcase: Ikke verst, men litt for mye tørrhet/bitterhet for meg.
Kompaan Bond Genoot: Kjedelig, om drikkelig pale. SIkkert ok som tørstedrikk i varmen.
Kompaan Joey Greenhorn: Typeriktig.
Kompaan Amigo!: Ganske god kombo med ananas og hint av pepper. Kunne godt drukket litt av denne.
Kompaan Bloed Broeder: God, men ikke noe spesielt, kanskje BA er bedre?
Monkey Brew Hop Tweak #3: Ikke i dag heller, men smakte bedre enn sist, jeg jekket opp poeng på Untappd fra 0,5 til 1.
Bryggerifestivalen er godt og vel over. I følge egen Facebookstatus (der er det også en video å se om du er interessert i slikt) hadde årets festival over 13.000 gjester og fylte nesten 100.000 glass. Ikke dårlig. Som jeg postet på Facebook lå Bryggerifestivalen 2017 som venue som nummer to på Untappds liste over trending venues globalt etter London Craft Beer Festival hele helga, men en stund lørdag kveld lå den faktisk helt på topp.
Nå kan man selvsagt påpeke at LCBF akkurat hadde hatt en pause på halvannen time. Eller at Great British Beer Festival startet noen dager senere, og den er mye større enn LCBF. Jeg synes det er morsommere å peke på at selv om LCBF hadde flere innsjekk totalt hadde Bryggerifestivalen flere unike brukere som sjekket inn: 672 unike i Trondheim mot 540 unike i London (tall hentet ut 6. august). For nettopp det er noe av moroa med Bryggerifestivalen: Det er ikke bare ølnerdene som kommer. Faktisk er vi ølnerder er en ganske liten minoritet i festivalens totale publikum. Og det er bra, for skal håndverksbryggeriene overleve og skal det fantastiske ølmangfoldet som vi ser i butikkhyllene nå være bærekraftig over tid er vi avhengige av at «folk flest» kjøper noe annet enn «den vanlige». Kanskje ikke hver gang, men i alle fall ofte nok til å opprettholde etterspørselen etter nye ting (og etter gamle favoritter).
I år var festivalområdet enda større og dekket to kvadranter på toget. Selve barteltet var så vidt jeg kunne bedømme like stort. De tre serveringsstedene To rom og kjøkken, Indian Tandoori Restaurant og Folk og Fe hadde egen teltrekke, som også fungerte som «vegg» mot resten av torget (som i fjor). Opplegget var også ellers ganske likt, man kjøper Oi! og smaksglass ved inngangen (eller tar med seg glass fra tidligere år, som vi gjorde). Der var det stort sett kø, så har du glass lønner det seg heller å gripe fatt i noen av de ambulerende Oi!-selgerene inne på området. For hver Oi! Får du 1 desiliter «normalt» øl, for mer spesielt øl (spesielt sterkt, fatlagret el.l) må du ut med 2 Oi! (eller kjøpe en halv for 1). Det var folksomt hele tiden, bortsett fra på snikåpningen onsdag kveld, men den var såpass dårlig annonsert at det kanskje ikke var så rart. Det var mulig å få bordplass, i alle fall om du var villig til å vente litt, men obligatorisk å være fler om man skulle beholde plassen. Logistisk virket festivalen å fungere helt utmerket. Det var sjelden urimelig lange køer hos noen av bryggeriene og ei heller på toalettene (særlig når det kom opp skilt som pekte mot pissoaret). Og toalettene var også i år av typen «bygd i en rekke på en henger», ikke vanlige single portapotties, med faktisk nedtrekking, og derfor langt mer delikate enn det jevne festivaltoalett.
Mitt inntrykk var at folk storkoste seg, og da er mye gjort.
På grunn av uforutsette omstendigheter fikk jeg mer tid til å være på festivalen enn jeg hadde planlagt med (aldri så galt at det ikke er godt for noe, men mer om akkurat det senere), og siden Arve hadde fri slik at vi kunne dele på smaksprøvene fikk vi smakt oss gjennom nesten alt vi ville. Om du lurer på hva som var tilgjengelig har jeg publisert en ganske komplett oversikt på På kran i Trondheim.
Strategien vår var altså å få smakt på flest mulig øl, og det er et par ting som gjør det enklere. Det ene er altså å ha noen å dele med. Akkurat det er en fordel også fra synspunktet «ha et sted å sitte», for er man fler kan man bytte på å gå til baren og holde av bord, og tro meg, det siste trengs på en festival som er så populær. Det andre er å ha fler enn ett glass. Vi opererte med fire (og da var tre av dem fra tidligere festivaler, siden alle hadde tydelig volummerking var det ingen som hadde problemer med det). Alle øl som koster 2 (eller flere) Oi! (festivalens «myntenhet, eller bonger om du vil) får du tilbud om en halv av automatisk, men så lenge du handler fra samme bryggeri er det fullt mulig å få to halve av 1-oi-øl. Og selv om en halv desiliter øl ikke er så mye, er vår erfaring at det holder i massevis for oss begge å få smakt, gjort kjappe notater og gitt tommel opp eller ned. Så kan man heller komme tilbake til de mer spennende eller simpelthen bare gode ølene senere og kjøpe seg både en og to av dem (hvilket jeg også gjorde etterhvert).
Ellers er hyppig sjekk av menytavlene for å se om det settes på nye ting og flittig sjekk av Untappd (fordi hukommelsen ikke er til å stole på) nyttig for å få med seg flest mulig. Jeg endte på 84 innsjekk på festivalen, fordelt over tre dager. Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:
Dag 1:
Brooklyn Ghost Hand & Seal Cognac Ed.: God, men ikke fantastisk.
Amundsen Dessert in a Can: Marshmallow Psycho Cognac BA: Lukter vanilje og … kokos? Smaker vanilje. Dessert er rett. Nam.
Amundsen Hopbliminal Messages: Lukter sitron og humle, smaker Blæ. Særlig i kontrast med desserten. Typeriktig, altså liker jeg den ikke.
Amundsen Mad Flow: Blæ. Men kanskje ikke uventa.
7Fjell Laibikk: Lukter bringebær. Smaker… bringebær med en rar bismak. Bare nesten vellykka.
7Fjell Gateway Addictive IPA: Ikke særlig addictive. Falsk reklame. Men grei til IPA å være, nesten drikkelig.
Monkey Brew Demon Box 2017: Lukter vanilje og kaffe, smaker mer subtilt vanilje, masse kaffe, mørk (bitter) sjokolade. God. Mindre dessertaktig enn mange andre impstouter.
Trondhjem Mikrobryggeri Berry Nice IPA: Litt for mye IPA, men interessant i det minste.
Trondhjem Mikrobryggeri Blueberry Peach Blonde: Lukter litt som gjæra ripssaft, men søtere, tørket aprikos også. Smaker… fryktelig. Som tørka aprikos som har blitt dårlig. Søtt, emment, uggent, gjæra. Hadde venta å like den bedre enn IPAen, men nei.
Reins Andy Vørthol NEIPA: Mild IPA, greit drikkelig, men ikke noe jeg ville valgt å kjøpe mer av.
Reins Hold Brillan Trønder: Lukter maltrikt, lett fruktighet. Smaker mer humle, men absolutt ikke avskrekkende. Solid maltbase, lett lakrisaktig.
To Tårn Surpeis: Greit surøl, smaker litt fjøs.
To Tårn Funky Wit: Smaker PEZ. Funky, ja.
7Fjell Håndverkspils: Pils, ja.
7Fjell India(n) Summer: Og session IPA, ja.
Qvart Furious Passion: Pasjonsfrukt, gitt. Masse pasjonsfrukt. Og rabarbra på smaken.
7Fjell Tjommi: Pale ale, ja.
7Fjell Ulriken: Typeriktig. Fryktelig.
Qvart Sour Mandarina: Lukter humle, lett fruktig. Smaker sure mandariner, dessverre med et lett «muggen mandarin»-preg også.
E. C. Dahls Kyoto: Lukter Halls halsdrops. Fruktig (bær-aktig), men med medisinsk preg. Smaker… vel, ganske som det lukter, men mer tropisk frukt enn bær. Sær, men ganske god.
Oedipus Polyamorie: Smaker som en fruktig pale ale. Meh.
Oedipus Mannenliefde: Lukter daff pils, smaker… omtrent det samme.
Oedipus Gaia: Typeriktig nok til å være blæ.
Oedipus Thai Thai: En tripel ødelagt med thai-krydder. Du smaker jo i alle fall krydderet, men jeg ser ikke poenget.
Hogna Kardinal: Lukter lakris & kaffe. Smaker kaffe, kaffe, kaffe og litt mørk sjokolade. Liiitt for tørr.
Fjord Testbrygg nr 4 Porter: Litt lett til å være porter?
Randhav Grim: Litt for typeriktig.
De Molen Heaven & Hell Bowmore BA: Nam. Krysning mellom en god impstout og en god Bowmore. Tydelig spritpreg, men likevel skremmende lettdrikkelig.
De Molen Frack & Frick: Fryktelig. Lukter spekemat, men smaker alt for bittert og alt for mye røyk.
Monkey Brew Demon Box Covfefe: Strengt tatt en øl-cocktail siden det er kaldbrygget kaffe blandet med Demon Box i glasset. Nam. Veldig kaffe-preg og det gjorde seg virkelig på et ellers godt øl.
Dag 3
E. C. Dahls Beta Lindis: Litt for mye sitron/ingefær, litt for lite i bunnen, men på sett og vis godt som tørstedrikke.
7Fjell + Bror Tutt-Mallan: Lettdrikkelig og greit. Ikke veldig spennende.
Amundsen + Against the Grain Hoptropolis: Ingen bombe at jeg ikke liker denne, men i tillegg til alt for mye humle har jeg problemer med både et hint av honning og et hint av oppvaskmiddel.
Oedipus Swingers: Syrlig, friskt, muligens ikke så mye mer og muligens litt vel mye sitron.
Oedipus Agriturismo: Ganske vellykket krydring av en belgisk pale. Første fra Oedipus jeg kunne tenkt meg å smake igjen.
Oedipus Mama: Typeriktig pale on the bitter side.
Oedipus Vogelen: Nja. En god berliner weisse ødelagt av humle.
De Molen Amarillo: Lukter belgisk dubel elns. For mye humle på smaken.
Austmann Hoppy Harvest: Lukter grapefrukt, smaker, vel, greit sessionøl, kanskje litt for tungt på humla for meg, og ikke spennende nok ellers til å veie opp.
Reins Disco Sucks: Standard pale, ikke min øl.
Frøya Rabben: Daff pils. Nei.
Frøya Sletringen: For mye IPA, men mer bare PA, uansett ikke min smak.
Bådin Kjerringøy: Ganske lik Sletringen, egentlig.
Fjord Vinjefjord Bryggerifest 17 (ikke nedbrygget til butikkstyrke): Typeriktig. Kjedelig.
Rodebak Grå (bånnsupen): Daff og merkbart bånnsup (ølet bør nok ikke dømmes ut fra denne slanten).
Wild Beer Co Pogo: Litt mer interessant enn den jevne pale. Et syrlig preg som gjør seg. Kan definitivt smakes igjen.
Monkey Brew Monkey Island 2: DDH: DDH, ja. Alt for mye humle, selvsagt, men ikke av det fryktelige (kattepiss eller muggen appelsin) slaget, så nesten drikkelig.
Monkey Brew Session Darwin: Session IPA. Meh.
Austmann 500 Unreleased: Barleywine som har blitt flaskemodnet i tre år? Don’t mind if I do. Snadder.
Og for å oppsummere, mine favoritter (av de jeg drakk på festivalen), karakterisert som særdeles drikkelig: Amundsen Marshmallow Psycho Cognac BA, E. C. Dahls Kyoto, Frøya Jedinorg, De Molen Heaven & Hell Bowmore BA, Monkey Brew Demon Box (både med og uten Covfefe) og Austmann 500. Hvilket kanskje sier mer om hvilke typer øl som framkaller superlativer hos meg… Lite session-vennlig den lista. Ok, la oss ta med de jeg gjerne drikker (dvs. kjøper) igjen: Qvart Furious Passion, Hogna Kardinal, Austmann Cucumber Cooler, Austmann Speakeasy, Rodebak ESB, Røros Sabrura, Bådin Saltstraumen, Randhav Volckmars, Fjord Bærtur, Hogna 1332, Randhav Pahana og Oedipus Agriturismo.
Og vil du ha tips om festivalens beste IPA er du på feil sted.
Andre skriverier om festivalen (tips meg gjerne om fler):
Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.
Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).
Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.
Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.
I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.
Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.
Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.
Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.
Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem).
Årets bryggerifestival i Trondheim går av stabelen torsdag 30. juli til lørdag 1. august, altså førstkommende helg. Som i fjor har jeg meldt meg som frivillig, du finner meg bak baren fredag og lørdag fra festivalen åpner klokka 12 til jeg går av vakt klokka 19. Lørdag finner du meg sannsynligvis foran baren etter 19 og et par timer framover (litt avhengig av familielogistikk).
I år skal det være hele 21 bryggerier representert på festivalen (i alfabetisk rekkefølge):
Austmann
Bådin
E. C. Dahls/Ringnes/Brooklyn Brewery (kan vel argumenteres for at dette er tre bryggerier)
Ego
Fjellbryggeriet
Gulating bryggeri
Haandbryggeriet
Klostergården handbryggeri
Lindheim ølkompani
Monkey Brew
Namdalsbryggeriet
Nøgne Ø
Reins kloster
Røros bryggeri og mineralvannfabrikk
7 Fjell
Stjørdalsbryggeriet
Telemark mikrobryggeri
To tårn
Trondheim mikrobryggeri
Ægir bryggeri
Ølve på Egge bryggeri
Nytt av året er scene på festivalområdet der det vil være foredrag og presentasjoner i løpet av festivalen, i tillegg skal «Folkets pris» og «Beste IPA» kåres, og du kan være med å smake deg fram til din favoritt mellom 12 og 15 hver dag.
En mengde kurs arrangeres også i forbindelse med festivalen. Selv skulle jeg gjerne gått Oppskriftskurs for hjemmebryggere med Austmann på lørdag, men det blir det rett og slett for travelt til når man også skal stille bak baren. Jeg får satse på en tilsvarende mulighet en annen gang. Kursoversikten (og program forøvrig) finner du på Oibrygg-nettsidene.
Siden det er flere ølpersonligheter i byen i forbindelse med festivalen er det fler arrangementer i tilknytning til den. Onsdag kan man snakke om brygging med John Palmer hos Austmann (vel, begrenset antall plasser og først til mølla, i skrivende stund er det kanskje allerede fullt?) og lørdag klokka elleve kan du besøke Gulating ølutsalg i Mathallen og være med på nyhetslansering med Haandbryggeriet.
Tidligere innlegg om festivalen her på Drikkelig finner du under emneordet Bryggerifestivalen i Trondheim (den lovede sluttrapporten fra i fjor ble aldri noe mer enn en kladd, jeg skal forsøke å være flinkere i år). Knut Albert og Anders skrev rapporter fra fjorårets festival om du vil vite litt mer om hva du kan forvente deg.
Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.
Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre «Oi!» – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært «armbånd» som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).
Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.
Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var «Hovistuten på eik». Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den «vanlige» Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.
I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.
Da er drikkelig.no tilbake fra sommerferie, og selv om det ikke har vært helt stille i ferien regner jeg med at det kan merkes at aktiviteten tar seg litt opp. Siden det ikke har blitt publisert noen «lesestoff til helga» i ferien blir det en mandagsutgave denne uka (og om det dukker opp nok saker blir det vel en fredagsutgave også).
The interwebz: Mange har savnet Whiskyleaks, som har vært nede siden i vår en gang da endringer på vertsserveren gjorde at Are måtte skrive om koden sin. Siden Are, som de fleste av oss andre, ikke har dette som jobb tok det en stund før han fant tid til å fikse sidene, men nå er de oppe igjen og de første «ryktene» om hva som kommer på septemberslippet er på plass. Applaus til Are.
Trondheim: Den andre Bryggerifestivalen går av stabelen torsdag til lørdag denne uka. Mer info om festivalen finner du i Arves innlegg fra i går, men jeg vil gjerne nevne at både herr og fru drikkelig.no er påmeldt som frivillige på festivalen og håper du slår av en prat når du er innom (enten vi står bak eller foran baren når du ser oss, vi har selvsagt tenkt å delta som publikum også). For de som ikke er klar over det vil jeg også minne om at Bryggerifestivalen er en del av Trøndersk Matfestival, arrangert av Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, så sett av tid til å smake på all den fantastiske maten som presenteres utenfor bryggerifestivalområdet også.
Oslo: Det er ikke bare i Trondheim det er festival. Grünerløkka brygghus arrangerer festival 29. og 30. august. De sier fortsatt på nettsidene at detaljert program kommer «senere», men det begynner vel å bli på tide nå? I alle fall, det er vel bare å sette av datoene om du er i Oslo-området.
The interwebz:Whiskyfun er 12 år. Det er en respektabel alder for en hvilken som helst nettside, for et hobbyprosjekt av en blogg er det virkelig imponerende. Jeg publiserte mitt første innlegg på bokbloggen 20. februar 2002, så jeg burde vite hva jeg snakker om. Meg bekjent har Serge ikke tatt noen bloggpauser, og det har jeg – gjentatte og til dels lange – og i whiskybloggsammenheng ligger jeg selvsagt noen år etter. Gratulerer til Whiskyfun, måtte det bli 12 år til med eksepsjonelle anmeldelser.
Glenbeg: Ardnamurchan, Adelphis nye destilleri, er operativt. Den første newmaken rant gjennom spritklokka i midten av juli. Destilleriets nettside lanseres neste uke, i mellomtiden kan man følge med på facebooksidene til Adelphi.
Cotswolds:Cotswolds Distillery er et annet prosjekt som nå har kommet i gang, dette i «hjertet av England» som de selv sier. De skal produsere både maltwhisky og gin med ingredienser fra nærområdet. Cotswolds Distillery kan du også følge på Instagram.