Det er tre og en halv måned siden jeg seilte over Nordsjøen fra Göteborg til Orkenøyene sammen med en gjeng flotte mennesker. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det har tatt så lang tid før jeg kom i gang med å skrive om turen annet enn, vel, livet og slikt. Korte smaksnotater kan jeg alltids få til de fleste dager, men lengre tekster krever tid og energi. Tid har jeg først når ungene er i seng og da er det ofte lite av det siste å grave fram. Først skulle jeg dessuten grave gjennom tusenvis av bilder tatt i løpet av turen og plukke ut de få som var verdt å jobbe videre med. Så skulle jeg gjøre den berømmelige viderebearbeidingen. Og så var det spørsmålet om hvordan jeg skulle skrive om turen. Skulle jeg forsøke å skrive noe som kan utvikles til en magasinartikkel etterhvert? Skulle jeg droppe å skrive så mye og konsentrere meg om bildene? Skulle jeg overhodet skrive om seilingen her, dette er jo en blogg om whisky og andre drikkevarer, ikke om seiling? Og så gikk ukene.
Men nå. Nå tror jeg jeg er i gang. Jeg har funnet ut at dere rett og slett får finne dere i å høre litt om seiling (noen har til og med etterlyst det). Og her på bloggen, som jo altså tross alt er en blogg, kommer jeg til å dele dagboknotatene mine omtrent som jeg skrev dem underveis. Litt redigering gjør jeg nok, for å klargjøre der jeg har vært vag eller legge til informasjon som jeg hadde i hodet, men som dere som lesere ikke kan forventes å vite, men i all hovedsak blir berettelsen om turen over Nordsjøen omtrent som jeg skrev den mens den foregikk. I Kirkwall tar besøket på Highland Park høysetet, men det blir en liten tur over til en bukt ved navn Scapa og kanskje et par andre høydepunkter. Vi får se. Til slutt skal jeg forsøke å skrive en oppsummering med litt etterpåklokskap. Til sammen blir det ganske mange bilder, men sannsynligvis legger jeg flesteparten i et galleri i siste innlegg og velger ut noen få for å illustrere underveis.
Er dere klare? Del 1 kommer i morgen, all things permitting, i mellomtiden kan dere jo kose dere med å se på noen av mine medmatroser i filmen Highland Park har laget om turen:
