22 år – drikkelig.no

Brora 1983 22 år Old Malt Cask 50 %

DL #1836.

Nese: Litt rom-rosin-assosiasjoner får jeg. Tørket frukt, brunt sukker, noe treverk, litt søt tobakk. Friskere frukt med vann.

Smak: Det umiddlebare inntrykket er at den er overeika, bare såvidt over grensen, kanskje, men definitivt over for min gane. Mye tre på smaken, vått fat, legger jeg godviljen til finner jeg tørket frukt også, men jeg må lete. Litt lær, hint av tobakk. Vann hjelper ikke, om noe forsterkes eikepreget.

Kommentar: Jeg liker lukta, men smaken blir for mye som å tygge plank. Ikke fælt, men det har overtatt for alt som kan kalles destilleripreg. Gøy å ha smakt, men jeg klarer meg med den ene drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Dailuaine 1992 22 år Berrys’ Cask #3137 46 %

Tappet i 2014.

Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.

Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.

Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Ardbeg 1993 22 år Cadenhead Single Cask 55,3 %

Modnet på et eks-bourbon hogshead.

Nese: Ganske vegetalsk torvrøyk med en porsjon røkt fisk og tang. Med vann lukter det grill, men fortsatt med torv i miksen. Grillet fisk og kjøtt, krydret med urter, muligens mest rosmarin.

Smak: Kjøttaktig, torvrøyk, kald stein. Mer mot vegetalsk torv med vann.

Kommentar: Joda, denne var de ikke så verst heldig med. Masse røyk er det jo, men det er ganske kompleks røyk. Og godt er det.

Finest Irish 22 år The Whisky Exchange for The Whisky Show 51,8 %

Nese: Eple, aceton, grønne bananer, kiwi. Med vann blir frukta mer kunstig og jeg tenker Juicyfruit tyggegummi.

Smak: Oi. Ligner ikke på lukta. Rått treverk, enda mer tre på ettersmaken. Mynte, kanel og muskat. Med vann blir den bare enda merkeligere, men i det minste dukker det opp litt frukt også på smak. Grønne bananer, igjen, og kanskje umoden fersken. Treverket henger igjen i munnen lenge.

Kommentar: En skikkelig merkelig opplevelse. Ikke vondt, akkurat, men for usammenhengende til å bli direkte godt også. En sånn man kunne drikke opp en hel flaske litt etter litt i et forsøk på å bli klok på den (men jeg har bare en sample, så det kommer jeg nok ikke til å gjøre).

Takk til Håvard for smaksprøven.

Julekalender 2016 luke 24

Nese: Småsvidd eik, tobakk og hm, hint av røyk? Mye det samme med vann, lite fruktpreg på nesa.

Smak: Sherryfat, rosiner og svisker og annen tørket frukt. Definitivt gummi, men dempet. Vann demper alkoholstikket, men gjør ikke så mye ellers. Det forsterker kanskje rosinene en smule.

Kommentar: Sherrywhisky done right. Fatstyrke, 55ish skulle jeg tro. Nå tror jeg ikke vi er i østen, så da har den noen år på baken. 25 år eller deromkring. Da er vi vel tilbake til the usual suspects om det er OB, dvs. Glenfarclas som mest sannsynlige destilleri, med Glengoyne på en god nummer to. Men er det IB kan det jo være litt av hvert.

Fasit: Ok, da, Glendronach burde jeg vel nevnt. I alle fall: Glendronach 1990 fra en tapper jeg ikke kan huske å ha hørt om før, Silver Seal. Tappet i 2013, 22 år gammel på 52,1 %. Snadder, i alle fall.

Julekalender 2016 luke 14

Nese: Vaniljekrem, einerbær og hint av syrin. Litt mer trenoter med vann.

Smak: Vaniljekrem her også, noe vagt fruktig og en tydelig tresmak. Tresmaken blir litt beskere med vann. I bakgrunnen lurer noe fusel/nyspritaktig.

Kommentar: Må være eks-bourbon. Ikke veldig gammel, vil tippe under ti, egentlig, men tar høyde for at jeg kan være lurt av et relativt inaktivt fat. 46 % eller noe sånt igjen? Synes ikke den gir overvettes med kompleksitet, men den smaker og lukter ganske godt. Tror det er skotsk og tipper Speyside, men det kan være nesten hva som helst. Neppe OB, men jeg utelukker ikke en eller annen «smaksdrevet NAS».

Fasit: Ok, så litt eldre enn 10. Longmorn 22 år fra The Single Malts of Scotland. Destillert 1990, tappet 14. september 2013, 48,1 %. Utenom det med alder var jeg jo mindre på jordet enn inntil flere av tidligere luker.

Mannochmore 1974 22 år Rare Malts 60,1 %

Nese: Malt, vanilje og sitrus. Kamferdrops og tørt treverk. Mer treverk med vann, det lukter ubehandla plank, badstuebenk eller ved. Med mer vann litt frukt – eplemos? – og et hint av lakris.

Smak: Badstue og vanilje. Litt vel heftig alkoholpreg på full styrke. Sitruspreg med vann, malt og litt ubestemmelig krydder. Fortsatt mye treverk på ettersmaken.

Kommentar: Jeg synes mange av de senere Rare Maltsene jeg har smakt har vært litt kjedelige. Det er ikke denne, her skjer det mye, særlig på nesa, og den utvikler seg både med vann og med litt tid i glasset. Godt er det også (men 1974 er jo et bra år). Tommel opp fra meg.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Highland Park 22 Year Old Runrig 2009 Dram of Destiny Duncan Taylor 51,4 %

Altså tappet, ikke destillert, i 2009. Tappet i anledning Homecoming ved Scone Palace, der Runrig spilte. Runrig er et folk rock band fra Skye, har jeg nå lest meg fram til. Jeg fant et klipp fra konserten på YouTube:

Nese: Uvanlig tydelig torvpreg til Highland Park å være, i tillegg til appelsinmarmelade og eik. Torv og kalk med vann, fruktkompott og krydder, korianderfrø tror jeg.

Smak: Smaken følger opp nesa med tydelig torv, godt integrert eik, sylta appelsinskall og honning. Vann legger ingen demper på røyken, og forsterker egentlig bare alle smakene.

Kommentar: Et godt eksempel på at tydelig fatpreg ikke alltid er negativt, her er det balansert med torvrøyk og karakteristiske Highland Park smaker, og det hele fungerer aldeles utmerket.

Takk til Gunleif for smaksprøven.

Blair Athol 1991 22 år Berry’s 46 %

Tappet i 2014, fatreferanse 7279.

Nese: En god del sitrus og appelsinskall, bitter vanilje. Mer mot bakte epler med vann, dessuten hint av lakris.

Smak: Malt og lakris (eller sisselrot).

Kommentar: Litt overraskende og veldig god.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Bruichladdich Black Art 03.1 1989 22 år 48,7 %

Nese: Svisker, lette noter av løsemidler, julekalendersjokolade, tranebær. Appelsinmarmelade med vann, et plutselig innslag av bruspulver.

Smak: Eik, tørket frukt, appelsinskall. Med en del vann begynner jeg å tenke pammeldagse sukkertøy, en blanding av sånne søte, fyllte og de litt mer krydrede, som kongen av danmark. På ettersmaken er det en del bitterhet med en gang og så henger det igjen – lenge – billig melkesjokolade (sånn som du får i 10-kroners julekalendere).

Kommentar: På mange måter en whisky som er veldig lik den forrige jeg drakk, men der GlenDronach tipper i retning «Fantastisk» tipper denne i retning «Meh». Den er ikke vond, selv om de hintene av løsemiddel skremte meg litt, men den er heller ikke mer enn ok.

Takk til Stian for smaksprøven.