Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Tappet 2012, fat nummer 71775.
Nese: Aprikos, kanel og bourbon. Mer vegetalsk med vann, nyper. Mye mer vaniljesukker etter en stund i glasset og litt blomster, syrin.
Smak: Treverk og vanilje. Med vann kommer hint av lakris og sitronskall.
Kommentar: Ren og «enkel», men også ganske god.
Nese: Sherrypreg, lynghonning, treverk og krydder. Friskere med vann, jeg får mer pære og sitron.
Smak: Maltsødme, sitrus og syrlig pære, men også tørket aprikos og fat. Med vann blir den flatere, og får mer preg av fatet i tillegg til maltsødmen. Legger jeg velviljen til kan noe av sødmen kanskje kalles honning.
Kommentar: Ikke fryktelig imponert, desverre. Det er en helt grei dram, best på nesa, men jeg tror nok jeg synes den er overeika, og «helt grei» er uansett ikke nok. Til gjengjeld er det en ganske rimelig 20-åring, til bare 699,- på polet. Det blir likevel ikke løp-og-kjøp på meg.
Takk til Daniel for sample.
Destillert 2. desember 1991, tappet 10. januar 2012, hogshead nummer 5469.
Nese: Pæreis og malt. Med vann tørt tre og bakte epler.
Smak: Litt pepperaktig på tunga, koriander (frø) etterhvert. Mer malt – gjærbakst også – med vann, og et hint av fruktighet.
Kommentar: Trenger vann for å bli behagelig å drikke, tross relativt beskjeden styrke, samtidig gjør ikke vannet så mye for smaken og lukta. Litt kjedelig til Bunnahabhain å være.
Destillert 9.september 1992, fatlagret i 20 år på hogsheads, tappet i 2013.
Nese: Vanilje, eplekake (uten kanel) og malt. Med vann utvikler det seg til fruktkompott.
Smak: Litt emmen, vanilje og eik. Den blir bedre med vann siden emmenheten forsvinner.
Kommentar: Best på nesa, men ganske god.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Nese: Mye grainpreg og møbelpolish. Med vann kommer krydder, mørk sjokolade og etterhvert tobakk.
Smak: Først litt gummi, så tobakk og sherrynoter som sitter i lenge. Vann forsterker tobakkspreget og gir litt «tent sigar» følelse.
Kommentar: Her er smaken bedre enn lukten, og totalinntrykket av denne er bedre enn av den forrige. Fortsatt ikke noe jeg er lei for ikk å ha en helflaske av, men dette er helt ok drikke.
Takk til Håvard for sample.
Nese: Kyst, eplekompott, tom og kald peis, pepper.
Smak: Skifer, pepper, veldig Talisker-esque.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
20 år gammel, destillert oktober 1981, tappet januar 2002, sherry butt, dl ref. 533, 50 %
Nese: Overraskende friskt fruktpreg, men også rosiner, tobakk og eik.
Smak: Tungt sherrypreg, tørr eik. Jo mer vann jeg har oppi, jo mer støv smaker det (samme hvor selvmotsigende det er). Tankene går til lagerhus fulle av whiskyfat, til det hjørnet der et vindu slipper inn sollys som tørker den nærmeste tønn og varmer opp støvet.
Kommentar: Litt mye flis, men ellers en av de mest interessante Dufftown-tapningene jeg har smakt (nå sier kanskje ikke det så mye).