1998 – drikkelig.no

Julekalender 2019: Luke 12

Nese: Malt, sitrus, ananas. Hovedinntrykket med vann er frukt, noe tropisk og noe litt mer lokalt – ananas og gule epler, kan vi kalle det.

Smak: Malt og eik, papaya og ananas. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, som vi vel kan kalle einerbær, og kanskje koriander.

Kommentar: Denne tror jeg er 50 % minst, og nesten sikkert eks-bourbon. Speyside er nærliggende, men sikkert feil. Og… midt i tenåra, kanskje litt eldre.

Fasit: BenRiach 1998, 18 år og tappet for NMWL. Jeg tror det er første gangen jeg smaker denne. Men da var jeg jo slett ikke så på jordet i dag.

Julekalender 2019 luke 2

Nese: Smørkaramell og vanilje, men også kvae og urter. Med vann kommer sitrus og jasmin.

Smak: Malt, eik, vanilje og ved av gran. Med vann blir den langt mindre «maltete».

Kommentar: Det er noe rart med denne. Misforstå meg rett, den er god, det er ikke det, men jeg er nesten fristet til å spørre om det faktisk er maltwhisky? Men samtidig så smakte den jo så veldig malt før jeg hadde oppi vann, så… Jeg kunne tippet «ikke skotsk», siden det er litt go-to når ting er rare, men la meg heller si at jeg tror det er et av de mer obskure skotske? Highland-ish? Sterkere enn i går, over 50 % og… nei, pur ung er den ikke. 20?

Fasit: Ben Nevis 1996, 21 år fra refill sherry butts. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aaaaaldri hadde tippet sherryfat på denne, jeg var på bourbon all the way (selv om jeg glemte å faktisk skrive det). Men ellers er jeg vel mer førnøyd med gjettinga i dag enn i går.

Arran 1998 Premium Sherry Cask Distillery Exclusive 54,1 %

Fat nummer 49, tappet i 2014.

Nese: Kunne sverget på bourbon-fat; malt, vanilje, og eik på nesa. Noe kardemomme og hvetebollpreg også. Med vann blir den fruktigere, men får også litt preg av flis og anis.

Smak: Stekt! Vanilje, eik, umoden banan. Med vann flis, lett lakris, anis.

Kommentar: God, men mindre god enn de to forrige. Kanskje… Jeg tar forsåvidt gjerne en flaske av denne også.

Arran 1998 16 år Cadenhead 54,8 %

Tappet oktober 2014, modnet på bourbon barrels.

Nese: Grønne epler og vanilje. Med vann Conference pærer, appelsinbrus.

Smak: Vaniljesaus, litt uggent treverk, sukkerspinn. Mer bitterhet på smaken med vann, kandiserte pærer og litt toffee på ettersmaken.

Kommentar: En helt grei Arran. Ingenting å hoppe i taket over, men god, fruktig nese og helt ok smak, med bare litt mye bitterhet.

Glen Garioch 1998 15 år 48 %

Destillert 23.06.1998, lagret på eks-bourdeaux vinfat og tappet i 2014.

Nese: Valnøtter, vanilje og sukat. Mer trepreg med vann, også noe blomsteraktig og litt sitron i bølger. Litt fruktsmaksinfusert svart te også.

Smak: Druesaft, vanilje og kanel. En litt rar tresmak dukker opp med vann, jeg tenker på fuktig, halvmuggent tre, men samtidig er det en del krydrede toner. En del eikebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Omtrent så merkelig som vinfatlagret whisky ofte er. Det ikke på noen som helst måte fælt, men får meg likevel til å tenke på Douglas Adams og drikken som er «almost entirely, but not quite, unlike tea».

Takk til Håvard for smaksprøven.

Ben Nevis 1998 15 år fat #586 56,1 %

Enkeltfatstapning fra destilleriet selv, fatet var first fill eks-sherry.

Nese: Umiskjennelig sherryfat, lett svidd gummi, men også lær og tørket frukt. Jeg kjenner også kaffetoner og karamellpudding (med ekte brent sukker som saus), og et sted bak der lurer noe sitrus. Med vann blir sitrusen tydeligere og noe friskere frukt, kanskje tropisk, dukker opp. Lett gummipreg over det hele fortsatt.

Smak: Fatet tar litt overhånd på smaken, og jeg tenker først bare brent gummi, men på ettersmaken kommer det karamellpudding og mørk sjokolade.

Kommentar: Arve har sluttet å like røyka whisky, jeg har sluttet å like sherryfat. Akk ja. Nesa på denne er faktisk veldig god, til tross for gummien, men smaken faller gjennom. Det blir for mye fat og for lite whisky.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Arran Sherry Cask 1998 fat #47 53,1 %

Destillert 19. januar 1998, tappet 6. februar 2014.

Nese: Selje, mintsjokolade, mørk sjokolade, kaffelikør. Med vann utvikler den tørket aprikos og melkesjokolade.

Smak: Litt brent gummi (men ikke for mye), einerkvist, tørket frukt og bitter sjokolade.

Kommentar: Også ganske utypisk sherryfat, men mer gjenkjennelig enn fat #129. Også denne appellerer mindre til meg enn tildligere fat har gjort, men det er likevel en god whisky.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Arran Sherry Cask 1998 fat #129 51,8 %

Destillert 3. februar 1998, tappet 10. september 2014.

Nese: Syrin, selje og After Eight. Ingen nevneverdig forskjell med vann.

Smak: Kvist, menthol. Mer malt med vann og også noe krydder.

Kommentar: Veldig lite typisk sherryfat (first-fill er det garantert ikke), og jeg er slett ikke like begeistret for denne som jeg har vært for tidligere Arran sherry cask fat. Vondt er det jo ikke, men ikke løp-og-kjøp, heller.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Glen Moray 1998 Samaroli Sherry Cask 7120 45 %

Destillert 1. februar 1998, lagret på et sherryfat, tappet 12. mars 2014.

Nese: Brent gummi, velbrukt lærbelte, grillede marshmallows. Med vann tørkede aprikoser og svisker.

Smak: Brent gummi, røde Bassets winegums. Med vann får den litt krydderpreg, tørket timian og et hint av svart pepper.

Kommentar: Selv om den blir langt bedre med vann er hovedinntrykket at fatet har overdøvet spriten. Det er lite gjenkjennelig Glen Moray her og egentlig fint lite «maltwhisky», desverre. I mine øyne overhodet ikke verdt pengene, om den ikke er direkte udrikkelig (med vann).

Ardbeg 1998 11 år Dun Bheagan 56,2 %

Fra en barrel med fatnummer 1782, juni 1998-2010.

Nese: Klementinskall, særlig det hvite, ganske søtlig malt, grist (mye mel), lærsofa. Med vann blir det mer korn og litt sitron.

Smak: Asfaltstøv, kald røyk og kull.

Kommentar: Namnam. Genial blanding av korn/grist og røyk.