Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Blomster, litt parfyme, malt og pepper. Med vann og litt tid i glasset utvikler den røde epler, kanel og mørk sjokolade.
Smak: Malt, pepper og syltetøy. Med vann blir den skarpere og får et litt uggent maltpreg, men det roer seg igjen etter en stund i glasset.
Kommentar: Jeg var skeptisk lenge, men ble solgt etterhvert. Smaken kunne vært mer kompleks, men lukta veier opp for mye.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Honning, lær, eik, melete epler og aprikossyltetøy.
Smak: Aprikossyltetøy med eikesmak.
Kommentar: Ok, men lite spennende.
Destillert juli 1991, tappet oktober 2013. Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Eikepreget banan, eik, grønt bananskall, vanilje og grønt tre.
Smak: Ny amerikansk eik, vanilje, lett lakris.
Kommentar: Bekrefter vel regelen om at gammel grain er helt ok. Ikke fryktelig spennende, men god.
Destillert våren 1991, tappet våren 2004, DL ref 1223.
Nese: Treverk, tyttebær, maltsukkertøy. Med vann glir det over i litt jordbærsyltetøy og malten trer tydeligere frem.
Smak: Tørt treverk, lett bitterhet, fersk ved på ettersmaken. Med vann blir bitterheten mer appelsinskallaktig og jeg får litt malt i tillegg til treverket.
Kommentar: Når en flaske har vært åpen i nærmere ti år er det vel på tide å tømme den? Det sagt er det ikke noe galt med denne, den har også vært ganske full de årene den har stått åpen, så det er minimal oksidering som har skjedd. Jeg har forståelse for hvorfor denne er tappet såpass tidlig, for det har nok vært et ganske aktivt fat når man ser å hvordan treet dominerer smaken. Vel, mulig det ikke er derfor de tappet det, for de offisielle smaksnotatene nevner ikke treverk med ett ord. I alle fall, ingen dårlig dram, alt treverket til tross, den faller ned på rett side av whisky kontra flis diktomien, men noen løp og kjøp er det ikke (like greit, kanskje, om du vil smake en dram får du heller invitere deg selv hjem til oss – det er forøvrig ikke så vanskelig å få en invitasjon hit).
Destillert 2. desember 1991, tappet 10. januar 2012, hogshead nummer 5469.
Nese: Pæreis og malt. Med vann tørt tre og bakte epler.
Smak: Litt pepperaktig på tunga, koriander (frø) etterhvert. Mer malt – gjærbakst også – med vann, og et hint av fruktighet.
Kommentar: Trenger vann for å bli behagelig å drikke, tross relativt beskjeden styrke, samtidig gjør ikke vannet så mye for smaken og lukta. Litt kjedelig til Bunnahabhain å være.
DL Ref 6553.
Neste sample fra Leif Olav og altså smakt blindt (hvilket bør bevises av mine håpløse gjettinger, men altså: Lochside? Ikke det første destilleriet jeg tenker på, muligens heller ikke det femtiende destilleriet jeg tenker på).
Nese: Ganske lukket, et svakt hint av malt og støvete loft. Med nesa langt ned i glasset får jeg litt lakris. Det skjer ikke så mye mer med vann, men litt mer korn, litt eik og litt krydder.
Smak: Sprit, lakris og, hm, timian? Vann gjør lite for smaken annet enn å dempe spritpreget til behagelig nivå.
Kommentar: Denne synes jeg er ganske god, egentlig, selv om den gir litt lite i smaksnotatsammenheng. Mindre sikker på at denne er skotsk, men prøver meg med, tja, Kilkerran? Bare for å ha gjettet på noe…
Destilleritapning, spesialutgave.
Nese: Sjø. Frukt, fersken, kanskje, med et hint av tørket aprikos.
Smak: Varmt krydret. Lett bitterhet. Lynghonning.
Ettersmak: Lang, med lyng, honning og et svakt bittert preg.
Kommentar: Når jeg fant honning tenkte hjernen: «Å, ja!» Likevel er dette «bare» en god dram, den er ikke eksepsjonell.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Etter all Ardbegen gjør det seg med noe fra andre enden av skalaen, ikke kvalitetsmessig, men intensitetsmessig.
Rosebank 15 år Dun Bheagan 46 %
Dest. juli 1991, tappet 2006. Fatnummer 2047, 2054 og 2055
Nese: Maltsukketøy og honning. Litt sitron.
Smak: Syrinblomstnektar*, lynghonning, tørt treverk, høy.
Kommentar: En ok Rosebank, men ikke noe å hoppe i taket for, akkurat.
_____________
* Siden det snart er syrin-sesong: En ting å teste om du aldri har gjort det før. Plukk av en enkelt syrinblomst, den har form som en liten trakt, sug ut innholdet fra tuppen av trakten. Det du får i deg er vel støvbærere og slikt, det smaker søtt og «blomstrete». Vi pleide å gjøre dette når jeg var barn, jeg aner ikke hvem jeg lærte det av. Vi fikk jo ikke så mye sukker den gangen, vet du. «Den gang jeg var ung» osv.