Caol Ila 1978 23 år Rare Malts 61,7 %

Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.

Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.

Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.

Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.

BenRiach 1978 35 år Moscatel Finish 51,1 %

Fat nummer 1047, tappet juni 2013.

frode_paa_raus-6

Nese: Roser, tørket aprikos, rødvin, ferskenstein, eik og svovel. Med vann eple, krydder av noe slag, brent gummi, korinter og tørket kirsebær.

Smak: Overeika, eikebitterhet, tørket frukt, svovel og litt brent gummi.

Kommentar: Ikke drikkelig, men mye interessant på lukta. Men for å lukte holder det i massevis med en dram.

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Mortlach 1978 20 år Rare Malts 62,2 %

Nese: Appelsinmarmelade og grillmarinade. Syltetøy laget av mango og annen tropisk frukt. Med vann finner jeg mørkbrent kaffe, sukat og rabarbragrøt.

Smak: Sukat og rosiner. Krydder og appelsinmarmelade. Mango chutney. Kaffe. Brent sukker med vann, mørk sirup og grillet mango. Lang ettersmak med kaffetoner og sirup.

Kommentar: Nam. Now we’re talking. Dette er noe å skrive hjem om, særlig siden det ikke er noen sherry-bombe og Diageo-tappet Mortlach har gjerne vært det. Blodfans vil kanskje savne kjøttpreget som ofte finnes i Mortlach, men her er det så mye annet for nesa og ganen å leke seg med at jeg ikke savner noenting.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Benromach 1978 19 år Rare Malts 63,8 %

Nese: Sitrus – sitron – og granskuddsirup. Vanilje og tørr ved. Med vann finner jeg kandisert appelsin og brent sukker.

Smak: Vanilje, nøtter og trelakk. Snillere med vann (den var tross alt nesten 64 prosent før, så det er kanskje ikke så rart). Appelsinmarmelade og småkaker.

Kommentar: God, og litt annerledes. Burde testet den opp mot en ny Benromach, egentlig.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Royal Brackla 1978 20 år Rare Malts 59,8 %

Nese: Vanilje, demerarasukker, gule epler. Mer vegetalsk med vann, grønt tre, honningmelon og eplekake.

Smak: Vanilje, vaniljesukker, tørre krydder. Vann legger til litt brunt sukker og forsterker krydderpreget; kanel, koriander og litt nellik.

Kommentar: Slett ikke verst, men ikke mer enn det. Mangler litt oomph.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Glenburgie 1978 17 år Cadenhead 50,8 %

Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.
Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.

Nese: Sitron, nyklipt gress, friske urter av noe slag. Lynghonning og appelsinskall med vann, et vagt hint av noe jeg ville kalt røyk, men som kanskje heller mot pepper.

Smak: Skarp og litt bitter, mye alkoholstikk. Litt treverk og hint av honning. Med vann blir den mye bedre, og får fruktighet – honningmelon – og litt nøttetoner.

Kommentar: Ingen stor whisky, men med vann er den en helt ok dram, og det er artig å smake en såpass gammel tapning av Glenburgie (1978+17 blir 1995, den har tilbragt fler år på flaske enn på fat, med andre ord).

Glenfarclas Family Cask 1978 46,3 %

Lagret i 26 år på en refill hogshead, fat nummer 590, tappet 26.05.2011.

Nese: Tørt tre og trelakk. Hint av rom-rosin. Vann forsterker rosinen litt, og jeg får litt fruktkompottassosiasjoner, men ellers er det mest treverk å finne.

Smak: Eikebitterhet, treverk og bitter, mørk sjokolade. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Jeg fikk mine fordommer bekreftet og kan utrope den eldste av disse til den dårligste (selv om den strengt tatt er like gammel som 1980-årgangen). For min gane har eika tatt overhånd og overdøver all dybde. Den er ikke vond på noen måte, bare kjedelig.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.