Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Fra 2 eks-bourbon hogsheads.
Nese: Litt fusel, malt, litt syrlig frukt. Med vann får jeg litt krydder og mer frukt, særlig sitron.
Smak: Også litt fusel, bedre med vann; krydder, litt malt, litt frukt. Med mye vann dukker det opp lakris og jeg liker den mye bedre.
Kommentar: Ikke veldig spennende. Den lakrisen på smaken reddet den fra total anonymitet.
Nese: Fruktig, fersken og eple, krydder og et hint av røyk.
Smak: Vegetalsk; furu? Krydder og eik. Agurk og frukt av noe slag.
Kommentar: En ganske god Clynelish, fin som sosial hyggedram, men mangler wow-faktoren.
Batch 1110L.
Nese: Fersken, vanilje, eik. Etter litt tid i glasset: Oscar Syltes brus med pæresmak.
Smak: Vanilje, fersken, fløte og kardemomme.
Kommentar: Sånn passe godt. Det er verdt å sjekke batchnummerene på Nadurraen, vi har drukket en annen batch tidligere som hadde en helt annen smaksprofil.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Fra et sherry hogshead, tappet for Jærens ærverdige forening for Uisge Beathas fremme.
Nese: Umiddelbart ganske kraftig spritstikk, men også fruktighet (epler?) og vanilje. Litt vann gir meg melkesjokolade, men jeg må ha i mer. Etterhvert får jeg eik, tørket aprikos og sitron.
Smak: Eikebitterhet og epletre. Trenger vann. Med nok vann finner jeg sødme bak bitterheten og fruktigere noter. På ettersmaken får jeg tørket frukt og krydder.
Kommentar: Sherryen har ikke kamuflert spriten her, i alle fall. Jeg synes den trenger mye vann. Nesa er fin og kompleks, på smaken har den litt mye av den bitterheten jeg ofte finner i Arran. Ettersmaken er veldig god, jeg blir sittende å smatte. Jeg hadde nok ikke kjøpt en flaske selv hvis jeg hadde hatt mulighet, men det var veldig morsomt å få smake denne.
Takk til Malt Hans for smaksprøve!
Nese: Snev av røyk, fuktige ullsokker, sjø, grønne epler. Med vann får jeg hermetiserte pærer.
Smak: Eik, snev av røyk her også, og en fruktighet jeg ikke helt klarer å plassere. Lurer på om det er noe så sært som litchi jeg får assosiasjoner til.
Kommentar: En helt grei standarddram. Langt mer spennende enn Johnnie Walker Platinum, i alle fall.
Batch 0712U. Jeg ble forventningsfull av teksten på dagens luke, som bærer teksten «Smoked malt»:
Derfor ble jeg litt overrasket når luken inneholdt Nadurra. Det er ikke noe å utsette på Nadurraen, altså, det er normalt en knakandes god dram, men spesielt røyka kan man vel ikke akkurat kalle dem. Jeg mistenker at det har vært en liten snafu i pakkingen, når jeg ser tilbake er f.eks. luke 2 – Talisker – omtalt som «lightly malted». Nåja.
Vær obs om du skal kjøpe Nadurra, forresten, at det er to utgaver. En er fatstyrke (som denne), en er 48 %. Begge er gode, men det er jo en forskjell.
Nese: Epler og fersken. Vann henter fram krydder og eik, men fruktigheten er der i fullt monn fortsatt.
Smak: Frukt, med et hint av pepper. Med vann får jeg mer eikepreg, og en vegetalsk tone.
Kommentar: Jeg er egentlig litt for forkjølet til å yte den rettferdighet, men det er godt.
Nå skal jeg prøve å kverke forkjølelsen med en Octomore eller noe: Maltwhisky, det beste som ikke hjelper mot forkjølelse.