Julekalender 2015 luke 9

luke9

Farge: Rav

Nese: Pærer, eik, plommesyltetøy, epletre. Med vann kommer det milde røykpreget fram på nesa også. Vanilje og melis. Fortsatt pære.

Smak: Pæresyltetøy, vanilje, et hint av røyk. Med vann litt menthol, krydder (pepper?) og eik.

Kommentar: Dette var ganske godt, men jeg klarer ikke å si jeg kan plassere det. Men, ok, eks-bourbon, til tross for fargen (eller en miks, muligens), 50ish prosent og rundt 16 år? Jeg tenkte på Glenlivet Nadurra, av en eller annen grunn, men den er det vel ikke noe røyk i. Et nærliggende, på flere måter, alternativ er Balvenie. Jeg tror vi er i Speyside, i alle fall.

Fasit: Damn, I’m good. Hadde jeg truffet like bra hver dag hadde jeg meldt meg på konkurranser i blindsmaking mye oftere. Bommet rimelig heftig på prosent, da, men dette er altså Balvenie 16 år. Som ganske riktig kommer fra en miks av fat, og med 1st fill bourbon er det ikke helt sjokkerende at den har tydelig preg av det.

Glen Keith 1995 16 år Part des Anges 55,5 %

Nese: Epler og kalk, krydder (pepper?) og litt chutney-preg. Krydret appelsinmarmelade og eplekompott med vann.

Smak: Kalk og aske, krydder etterhvert og mango chutney. Malten trer tydeligere fram med vann, men forsatt er det frukt og krydder i salig blanding som er dominerende. Litt sisselrot på ettersmaken.

Kommentar: Dette liker jeg. Her er det mye å forsøke å finne ord for og jeg ser for meg at jeg kunne jobbet meg langt nedover i flaska før jeg hadde følt at jeg var ferdig med å notere.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Laphroaig 1997 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert oktober 1997, tappet desember 2013. Fra et refill hogshead.

twf-3Nese: Bålrøyk, tang, honning og banan. Med vann begynner jeg å tenke på grillmat, og tror det er sitron og rosmaring jeg lukter.

Smak: Tørr, kald røyk, melkesjokolade. Søtere med vann, maltsukker, modne bananer og honning, men fortsatt også denne kalde røyken. Det er (over)modne bananer og røyk som sitter igjen på ettersmaken, lenge.

Kommentar: En helt kurant Laphroaig. Ganske mye som foregår, så om du vil ha en Laphroaig med litt fler dimensjoner enn røyk er den ikke noe dumt valg.

Pittyvaich 1990 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert oktober 1990, tappet september 2007, fra et refill hogshead med DL Ref 3886.

Pittyvaich, eller det som er igjen av Pittyvaich, det vil si lagerbygningene, sett fra høyden ovenfor.
Pittyvaich, eller det som er igjen av Pittyvaich, det vil si lagerbygningene, sett fra høyden ovenfor.

Nese: Fudge og smør, litt kanel og fløte.

Smak: Maltsukker og smør. Med vann får den litt eikebitterhet på smaken.

Kommentar: Litt kjedelig, men ikke vond.

Takk til Are for smaksprøven.

Jura 16 år Diurachs’ Own 40 %

broom_owf14-1Nese: Lett sitrus, bærbusk, litt bartre og grillkrydder.

Smak: Bourbonfat, treverk og malt.

Kommentar: Langt bedre enn tiåringen, og en helt grei dram, men litt kjedelig, kanskje?

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Highland Park 1990 16 år Signatory 56,1 %

Destillert 13.12.1990, tappet 12.06.2007, fra fat nummer 15688. 1st fill sherry butt.

highlandpark1990sampleNese: Ganske lukket. Litt vanilje og bakte pærer. Med vann dukker røyken opp, men også appelsinskall og hvite blomster.

Smak: Røyken er fraværende på lukta, men svært tydelig på smaken. Kald bålrøyk. Ellers nybakt grovbrød med honning. Med vann får røyken et preg av kalk. I tillegg finner jeg blomsternektar og honningmelon.

Kommentar: Først en merknad om fargen. Det synes ikke så godt på bildet, men denne er ikke mye mørkere i fargen enn den jevne hvitvin. What’s up with that? Førstegansfylte eks-sherryfat har da tendens til å sette en del farge, uavhengig av hva slags sherry som var på fatet før? Ikke smaker eller lukter den nevneverdig av sherry-typiske ting heller. Kjøper man denne fordi man elsker sherryfatstapninger blir man garantert skuffet.

Men ellers: What’s not to like. Et riktig, riktig godt Highland Park-fat Signatory har fått tak i her.

Også en sample jeg ikke helt vet hvor jeg har fra. Jeg må skaffe meg et bedre system for oppbevaring av samples!

Mortlach 1994 16 år Cadenheads Single Cask 54,2 %

Fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Fersken og malt. Med vann får jeg sterke assosiasjoner til sånne støvete buketter bundet av diverse krydder (særlig stjerneanis og kanel) fra 80-tallet; anis, anislikør, eventuelt fruktlikør krydret med anis.

Smak: Krydder, litt babyspy. Med nok vann forsvinner spyet og etterlater tørket aprikos.

Kommentar: Helt ok.

Caperdonich 16 år Chivas Brothers Cask Strength Edition 55,8 %

Noe så sjeldent som en offisiell tapning. Destillert 1988, batch nummer CD 16 001.

Nese: Lyng og hede. Med vann: “Lemon sherbet”, kandisert appelsin, malt og høy.

Smak: Krydder. Tørt, varmt tre. Appelsinmarmelade, mørk sjokolade og svart pepper.

Kommentar: Trenger virkelig vann. Veldig god. Det er en viss kontrast mellom den fruktige, sukkertøyaktige nesen og den mer krydrede, “voksne” smaken, men de kommuniserer. Jeg liker det.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Dailuaine 16 år Wm Cadenhead 46 %

whisky-meet-5Fra 2 eks-bourbon hogsheads.

Nese: Litt fusel, malt, litt syrlig frukt. Med vann får jeg litt krydder og mer frukt, særlig sitron.

Smak: Også litt fusel, bedre med vann; krydder, litt malt, litt frukt. Med mye vann dukker det opp lakris og jeg liker den mye bedre.

Kommentar: Ikke veldig spennende. Den lakrisen på smaken reddet den fra total anonymitet.

Clynelish 1997 16 år Old Particular 48,4 %

Nese: Fruktig, fersken og eple, krydder og et hint av røyk.

Smak: Vegetalsk; furu? Krydder og eik. Agurk og frukt av noe slag.

Kommentar: En ganske god Clynelish, fin som sosial hyggedram, men mangler wow-faktoren.