Nese: Sitron. Med vann blir det tydelig bourbonfatpreg, med en del vannilin og søtt treverk (sedertre/sigarkasse).
Smak: Lakris, treverk, kandissukker.
Kommentar: Absolutt en ok grain.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Ny oddetallsmåned, nytt polslipp.
To nye norske varianter denne gangen, begge i bestillingsutvalget og begge fra Balholm:
De må jo smakes, selv om jeg sjelden synes tillegg av annen frukt i sideren har noe særlig for seg.
På Systembolaget er det også noen nyheter i mars:
Av dem er det vel egentlig bare den siste som er noe videre interessant, uten at jeg har for store forhåpninger. Den er riktignok lagd med tradisjonell metode, men på bare 3 % er den nok mer i klassen «alternativ til Cava som aperitif» enn tørr sider til å drikke flaskevis av fordi det er så fordømrande godt. Men jeg kan selvsagt ta feil.
For whisky, det er slim pickings, men se Whiskymoro eller Whisky Saga, og for øl Jan Egils ølblogg.
Tittelen på innlegget er ikke en trykkfeil, whiskyen heter «Maker’s 46» og holder 47 %. 46 henviser visstnok til testbatch nummer og altså definitivt ikke til alkoholstyrke.
Nese: Bourbonfat, treverk, råttent treverk. Med vann dukker sitrus, mest sitron, trelakk og syrin opp.
Smak: Lett råttent treverk. Med vann syrin.
Kommentar: Definitivt ikke den dårligste bourbonen jeg har smakt. Likevel neppe noe jeg kommer til å sjenke meg en dram til av.
Inchmurrin er en av Loch Lomonds mange singlemalt-varianter.
Nese: Hint av røyk, lett fusel/mugg, vått treverk. Med vann får den et lett preg av lakris, noen urter og melis.
Smak: Emment treverk, litt bittert, hint av røyk. Litt muggen tørket frukt. Mye bedre med vann, bedre balanse. Lett røyket, noe fruktighet, lett bitterhet.
Kommentar: Fullt drikkelig med vann. Kanskje ikke noe ville kjøpt, men i alle fall ikke noe jeg føler meg nødt til å helle i vasken, heller.
Nese: Syrlig og fruktig.
Smak: Syrlig, vinøst, med et slags hvitvinspreg (veldig tørr hvitvin). Samtidig et ganske tydelig fruktpreg, man kan smake druene (selv om jeg ikke er sikker på at jeg hadde klart å plassere det som akkurat druer om jeg fikk den blindt), også noe i retning tropisk frukt, som pasjonsfrukt eller noe sånt.
Kommentar: Frisk og fin. Definitivt en av de bedre fra Wild Beer, som virkelig lager noe av det mer spennende surølet der ute.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.
På boks! Og jeg digger designet. Coffee Porter er brygget i samarbeid med Jacobsen og Svart.
Nese: Kaffe, kaffedrops eller kaffe drukket gjennom brunt sukker.
Smak: Kaffe med et lite kick av vanilje. Men mest kaffe.
Kommentar: Jeg er ikke voldsomt fan av Jacobsen og Svart kaffe (jeg er en sånn plebeier som helst vil ha kaffen ihjelbrent, jeg vil i alle fall ikke at kaffen skal være fruktig, f.eks.), men jeg er fan av denne ølen. Imponerende fylde for en 4,5-styrkeøl. Nå skal jeg ikke begynne å drikke øl til frokost, men om jeg hadde planer om det hadde dette definitivt funket som Breakfast Porter.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Whisky
Paris: I kjelleren til Maison du Saké i Paris er en bar over flere kjellerhvelv med forskjellige konsepter åpnet, blant annet Golden Promise, som har 800+ forskjellige whiskyer fra alle verdenshjørner og en annen der du kan nyte japansk whisky (via King Magazine).
Skottland: Forrige fredag var den første International Scotch Day, og i den forbindelse åpnet Diageo dører de ikke vanligvis åpner, blant annet var det mulig å få besøke arkivet i Menstrie. Scotman Food & Drink hadde forhåndsomtale med en video med sjefarkivaren som viser frem noen av skattene (og arkivet inneholder selvsagt whisky også, i tillegg til papirer). Vel verdt en titt.
Skottland: SMWS pusser opp designen sin. Jeg synes det er en ganske vellykket oppussing, må jeg si.
Øl
Norge: E24 melder at Rema taper markedsandeler på ølmarkedet etter at bestevennstrategien ble kjent. «Å, så trist,» sier vi, med tung sarkasme i stemmen.
Nese: Vanilje, fløte og aprikos. Mer frisk frukt med vann, epler og pærer.
Smak: Vanilje, appelsinskall og et litt uggent hint. Med vann smaker det også litt treverk, men med mye bitterhet fortsatt og det ugne forsvinner aldri helt.
Kommentar: Jeg har smakt langt bedre Auchentoshan enn dette. Det er for mye som skurrer på smaken på denne, og jeg har ikke engang veldig lyst til å drikke opp det jeg har i glasset.