Sakiškių Sour Pale Ale 4.2%

Sakiškių Alus holder til like utenfor Villnius i Litauen (nærmere bestemt i Sakiškės) og har sin spede start i kjøkkenet til eieren Linas Zakarevičius som startet som hjemmebrygger men med litt hjelp av sin far og venner bygget bryggeriet fra bunn av med egne hender. I et falleferdig 2 etasjers hus på 80 kvadrat ble bryggeriet oppført med utstyr som ble designet av Linas selv.

Dette brygget er en syrnet pale ale. Og bryggeriet gir all mulig informasjon på sin hjemmeside:
«OG: 1.044
FG: 1.012
ABV: 4.2%
IBU: 30
EBC: 15

Ingredients: Pale ale, CaraPils malts; Equinox, Citra hops; Wyeast 1056 yeast; water.

For this brew were inspired by two totally different brewing traditions. German kettle souring, known from production of Leipzig Gose or Berliner Weisse and American hopping rates and juicy hops.
Hopped with Citra and Equinox it definitelly has some nice papaya / passion fruit character. These exotic flavours are paired to lactic fermentation. Strange but very drinkable combo. Like a liquid summer trapped in a glass.»

Farge: Gressgul og lett uklar.

Nese: Rimelig standard pale ale duft med et godt syrlig preg som parer svært godt. Tropiske frukter pirrer litt i bånn.

Smak: Herlig frisk og syrlig med en lett og tropisk pale ale smak i bakgrunnen. Perlende bobler danser på tunga og lokker en til å ta en slurk til. Sødmen er godt balansert mot en liten og lett salthet langt der bak.

Konklusjon: En ytterst drikkbar lett surøl. Det er sant som de selv skriver – sommer i et glass.

Innkjøpt: Gero Alaus Parduotuvé, Kaunas, Litauen

Alķīmiķis Eternal Rhubarb of the Spotless Gooseberry 5.6%

Alķīmiķis er, slik jeg har forstått det «ut av huset»-merket til Bierhaus i Riga, Latvia. Og mens bryggeriet for restauranten/brewpuben lager hovedsaklig kjedelige standardøl selges det under Alķīmiķis-merket mer eksperimentelle og morsomme øl (ikke minst har de det morsomt med etikettene).

Dette brygget er en wit der rabarbra og stikkelsbær er tilsatt etter gjæring.

Farge: Gylden og lett uklar. Heftig skumtopp o som forsvinner rimelig kjapt.

Nese: Lett typeriktig. Muligens litt mer fruktig enn en typisk kommersiell wit, men også med mindre korinander og appelsinpreg.

Smak: Syrlig og spiss med en vannaktig ettersmak. Wit-preget ligger i bakgrunnen men det er ubalanserte toner fra kullsyre og stikkelsbær som dominerer, rabarbraen er ikke å kjenne. Blir bedre når den står men kullsyresmaken er fortsatt overdøvende – muligens den hadde vært bedre ferskere (gikk ut på dato for 12 dager siden).

Konklusjon: Etiketten er det beste med brygget.

Innkjøpt: Riga, Latvia

Borg Brugghús/Tanker Chocosourus Nr.C8 5.4%

Samarbeidsøl kan ofte være morsomt, selv om det i en del tilfeller nok er morsommere for bryggerne. Bryggingen har skjedd hos Borg Brugghús i Reykjavík, Island med hjelp fra de svært flinke bryggerne fra Tanker i Vaida, Estland like sør for Tallinn.

Her er det snakk om en surøl det melkesyre er tilsatt i meskekjelen, brygging er gjort på skallet fra kakaobønner fra Madagascar (fått fra islandske Omnom Chocolate) og det hele har fått 6 uker på eikefat.

Men Borg Brugghús sier det vel best selv:
Chocosourus, samstarfsverkefni Borgar Brugghúss og hæfileikabruggaranna hjá Tanker Brewery í Tallinn, Eistlandi, er ferskt og spriklandi súröl með súkkulaðikeim. Við bruggunina var meðal annars notað kakóhismi frá Omnom Chocolate. Súr undirtónn kallast á við milt ávaxtabragð og í bakgrunni lúrir svo súkkulaðikeimurinn.

Myndskreyting flöskunnar var í höndum Lóu Hjálmtýsdóttur, Lóaboratoríum.

Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.

Nese: Syrlig og lett krydret duft av sjokoladen. Lett og delikat.

Smak: Melkesyren dominerer og sjokoladen spiller lett (3dje fiolin) i bakgrunnen og kunne godt ha gjort mer av seg.Også skjult langt der bak er hint av eik som virkelig spiller 4dje fiolin.

Konklusjon: For en fatlagret surøl med sjokolade er det lite annen enn surøl som spiller opp. Blir derfor for enkel og unnselig til å nå opp i jungelen av surøl som er å få i dag.

Innkjøpt: Estland.

Must Lips Pruulikoda Koht Place 5.1%

Svart Slips Bryggeri (Must Lips Pruulikoda) holder til i Tallinn, Estland og flaska ble som mange andre med hjem fra sommerens tur til Baltikum. Når jeg sitter her nå og sjekker etter hjemmesider o.l. for bryggeriet oppdager jeg at bryggeriet har en adresse 650 meter å gå unna der vi bodde i Tallinn.

Ikke mye å finne om bryggeriet eller ølet på forståelig språk, men det er vel laget for utestedet Koht i Tallinn – et sted som er vel verdt å besøke om man er i traktene.

Farge: Gyllen fin men med en noget overdreven skumtopp.

Nese: Fruktig og med dyp maltsødme.

Smak: Frisk og rik bittersmak med en liten underliggende sødme, noe som er forunderlig med tanke på den søte duften.

Konklusjon: En herlig bitter med en god sødme i bunn som gir en komplett øl. Anbefales.

Innkjøpt: Tallinn, Estland (mest sannsynlig på Õllepood Pothouse, som ligger i tilknytning til baren Koht i Tallinn)

Lesestoff til helga #166

Whisky

USA: Det er bourbon-boom, og i den forbindelse dukker det stadig opp generelle bourbon-artikler. Siden jeg er glad i litt myteknusing likte jeg denne: Bourbon tales debunked: The truth behind seven bourbon myths.

Skottland: Det er vel på tide at Skottland får sitt første vertikale destilleri, nå later det til å kunne bli noe av i Edinburgh av alle steder, da Port of Leith har presentert sine byggeplaner i høyden for myndighetene.

 iSider

Verden: The Wall Street Journal anbefaler spansk sider, og har med Isastegi, som jeg også var imponert over, så kanskje de andre også har noe for seg? Siden artikkelen er skrevet for det amerikanske markedet er det slett ikke sikkert det er så lett å få smakt disse her hjemme, men de kan jo noteres på «se etter»-lista.

Hjemme hos deg: Bloggen Cider Culture har startet en artikkelserie om å brygge sider selv. Verdt å følge.

Storbritannia: CAMRAs årlige kåring av Best ditten og datten, og årets siderbar er Ye Olde Cider Bar i Newton Abbot, Devon. Baren vant også kåringen i 2011, men da under den gamle eieren som drev den i hele 40 år. De nye eierene tok over i november 2015, og det er tydelig at de gjør noe rett. Les mer hos Devon Live.

Øl

Norge: (Vel, foreløpig Oslo) VaffelNinja utnytter Untappds API og trekker ut hva som finnes på kranene på Oslo-barer som er «verified venue» og har vedlikeholdte lister på den nye siden PåTapp.no. Logger du inn med Untappd-brukeren din kan du filtrere bort det du alt har smakt, f.eks. Lekkert.

Obelą Babtai 2015 6,7 %

Om jeg har tolket etiketten rett er denne sideren laget av de to eplesortene babtu senieji og zvaigzdute, som har vokst i gamle eplehager i Litauen. Mer skal jeg ikke forsøke å tolke. Jeg forsøkte med google translate på teksten, men det ga fint lite mening («I would like to wear a sack of apples in one piece of clothes» er et utdrag).

Nese: Det lukter skikkelig eplemost.

Smak: Mye syrligere enn lukta skulle tilsi. Eplemostpreget er der, men det smaker som om noen har presset eplekart. Et tørt siderpreg finnes, men det overdøves litt av syrligheten (som er mer eplete enn sidrete).

Kommentar: På sett og vis ganske godt, men den henger ikke helt sammen. Jeg hadde fler typer fra samme produsent med hjem, så det blir spennende å se hvordan de varierer.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Peenjoogivabrik Nudist Libahunt 5,6 %

Bare produsert 500 liter, for kortfilmfestivalen Sleepwalkers. Denne er tilsatt frisk mynte og lagret i 333 netter (takk til Google translate).

Nese: Først fikk jeg cola-vibber, når jeg stikker nesa i glasset dras jeg mellom polkagriser og gløgg.

Smak: Oi. Det smaker virkelig bare merkelig. Det er eplesmak der noe sted. Og polkagriser. Og… rosmarin og/eller basilikum. Samtidig opplever jeg den som litt tynn, «krydderet» kamuflerer ikke en litt utvannet sider.

Kommentar: Denne er det vanskelig å bedømme, for eplesider i tradisjonell forstand er det ikke. Servert som en longdrink med garnish hadde jeg kanskje tatt den for god fisk, nå vet jeg ikke helt. Etter noen slurker landet jeg på ikke drikkelig, men kan meddele at Arve synes den var god nok (for ham ble det sære positivt) til å drikke opp resten (mens jeg altså ville helt det i vasken).

Kjøpt i Pärnu.

Crumpton Oaks Farmhouse Dry Apple Cider 5 %

Jeg hadde opprinnelig et visst håp til denne. Engelsk og «farmhouse dry» høres jo ikke så dumt ut. Nå finleste jeg på boksen og oppdaget at det står «Cider with sugars & sweetener», som jo høres mindre lovende ut. I neste linje står det forøvrig «Free from artificial colours or flavours», hvilket jeg stiller meg tvilende til om det faktisk er «sweetener» i den. Vel. Vi får se. Jeg forsøker å stille med åpent sinn.

Nese: Helt grei, kommers engelsk sider

Smak: Som lukta. Det er tydelig eplepreg, og det smaker sider snarere enn juice, men det smaker sider av den heller kommerse sorten (jeg skulle gjerne sammenlignet denne med en Strongbow og/eller en Bulmers), og «dry» var vel å ta i. En litt emmen sødme henger igjen i munnen etter at jeg har svelget.

Kommentar: Vel. Udrikkelig er det ikke, men ikke noe jeg føler behov for å drikke igjen, heller (annet enn i en eventuell sammenligingssmaking). Kjip.

Kjøpt i Tallinn.

Nauksenu vina daritava Ãbolu sidrs Pussalds 6 %

Pussalds er da semi-sweet på latvisk.

Nese: Voksede epler og noe som minner om sopp.

Smak: Epler, definitivt. Og siderpreg. Noe søtere i stilen enn den semi-tørre jeg jeg nettopp drakk, og det stemmer jo bra med produsentens bedømmelse.

Kommentar: Vi er fortsatt på den «bra kvalitet sider i baltisk stil», men siden denne er noe søtere kan vi vel si at jeg foretrakk den forrige, uten at det var noen stor overraskelse.

Kjøpt i Riga.