Macallan Terra er en NAS-tapning for taxfreemarkedet og ble lansert i 2017. Whiskyen har vært lagret på first-fill europeiske og amerikanske eks-sherryfat.
Nese: Klassisk sherryfat, svisker og tørket aprikos. Med vann får jeg søte epler, sukkertøy og mer tørket frukt.
Smak: Mindre søt enn nesa, eik og et blaff av røyk eller kull, og en noe ubestemmelig smak av… byggeplass? Jeg vet ikke helt, jeg tenker på trelim og metallbeslag og planker og plastbelegg og så videre. Ikke helt tiltalende i en whisky, og det forsvinner ikke med vann heller.
Kommentar: Utmerket nese, skuffende smak. Udrikkelig er det ikke, men man skulle jo ønsket at smaken også hadde hatt de klassiske sherrytonene i stedet for noe som framstår av en uheldig kombinasjon av tørr eik og litt for ung sprit.
Denne har ligget først fire år på refill eks-bourbonfat og deretter hele fem år på nye Gaja Barolo-fat. Det er nesten vanskelig å kalle det en «finish» når den blir så langtekkelig… Destillert februar 2004, tappet oktober 2013.
Nese: Karamell, vanilje og litt malt. Noe krydder også, men for mye spritstikk til at jeg får tak i hva. Med vann synes jeg den blir pappaktig på nesa også, men etter litt tid i glasset bedrer det seg og jeg finner valnøtter, vanilje og frukt.
Smak: Malt, korianderfrø, kardemomme og papp. Med vann er pappen dominerende, på ettersmaken er det pepper – og papp.
Kommentar: Dette funker ikke i det hele tatt. Den balanserer hårfint på grensen til å være udrikkelig. Jeg drikker opp det jeg har i glasset, tror jeg nok, men resten av smaksprøven (dvs ca halvparten av 3 cl) overlater jeg til Arve.
I følge Whiskybase har denne ligget først 7 år på eks-bourbonfat og så fått to år på first fill eks-Marsalafat. Den er destillert oktober 1996 og tappet i august 2006.
Nese: Litt kjip melkesjokolade. Epler og steinfrukt. Med vann beveger den seg mot marmelade og fruktsalat.
Smak: Fruktig og maltrikt, tutti-frutti tyggegummi. Med vann blir den nøtteaktig, med noe grønn kardemomme og fortsatt tyggegummi, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Også denne er interessant, men denne er definitivt ikke egentlig god. Det er en unote på nesa som jeg forbinder med billig melkesjokolade og tyggegummismaken er ikke noe positivt heller. Udrikkelig er den ikke, men jeg blir ikke fan av vinfatsfinish på denne måten.
Nese: Mørk sirup og gule rosiner, melkesjokolade, sviskegrøt med fløte, søt tobakk. Med vann chocolate chip cookies, karamellisert fersken, kanel og røyk.
Smak: Fat! Svisker og bitter, mørk sjokolade. Lett svidd sirup av steinfrukt. Med vann blir den litt mer behagelig å drikke, og jeg får mørk appelsinmarmelade, eikeplanker, tobakk og et hint av svart pepper. Torvrøyken dukker såvidt opp på ettersmaken.
Kommentar: Fatet har tatt overhånd her, og jeg vet ikke helt om jeg synes det er godt, men kjedelig er den i alle fall ikke.
For halvannen uke siden arrangerte Den gode nabo i Trondheim «Lille nabo ølfestival» med lokale bryggerier og et par litt mer langsveisfarende gjester. Austmann, Lervig, Monkey Brew, Hogna, Rodebak, Reins Kloster, Hammerhead og importøren Brewery International (som stilte med Stone, Kona og Ace Cider). Slikt kan man jo ikke gå glipp av.
Austmann
For anledningen åpnet Naboen to timer tidligere enn vanlig, men selv etter vanlig åpningstid fredag var det ikke akkurat stappfullt i lokalet. Like greit for oss som ikke er så glade i folkemengder, heldigvis for Naboens inntjening ble det ganske folksomt når kvelden le på.
Opplegget fungerte som for de fleste andre ølfestivaler, man kjøpte smaksglass og bonger ved inngangen, og så betalte man for smaksprøvene med bonger. Hvert bryggeri hadde sin egen lille stand, for det meste med representanter fra bryggeriet bak baren, så det var mulighet for å slå av en prat.
Lervig
Fra denne publikummerens synspunkt var det hele svært vellykket, så jeg håper det blir et gjentagende arrangement.
Hogna
Kjappe notater for det jeg smakte meg gjennom følger:
Austmann: Whisky Wonderland
Like god som vanlig.
Lervig: Toasted Maple Bourbon Barrel Aged
Lukter lakris og pepper. Alt godt. Smaker det samme; tyrkisk pepper sukkertøy. Namme.
Rodebak: Double Saison
En rett fra, skikkelig god saison.
Austmann: Box Fresh Mk VII
Alt for typeriktig for meg. Blæ.
Lervig + Great Leap: Honey Ma Gold
Lukter litt sitrus-rengjøringsmiddel. Smaker underlig. Jeg er ambivalent, men det var gøy å få smake.
Lervig: Den gode nabo ølfestival
(En blend av Supersonic og Johnny Low.) Lukter friskt og fint, men smaker for mye humle, for bittert.
Monkey Brew: Galapagos Pomelo
Lukter surt og litt ubestemmelig frukt. Smaker surt, med et hint av bittert appesinskall. Ganske godt.
Rodebak: Wit
Lukter og smaker wit (og det er altså positivt).
Reins Kloster: Mango
Lukter litt melkesyre, smaker lett syrlig, lett mango. For lett.
ACE Pineapple Cider
For mye ananas(brus), for lite sider.
Reins Kloster, som definitivt vant for kulest bar.
Reins Kloster: Mr Grapefruiticus Wheat
Lukter lite, smaker egentlig ganske lite også. Litt «ale», bittelitt grapefrukt. Litt skuffende.
Reins Kloster: Limelight Lager
Lukter veldig lime. Smaker lime og… tacoskjell. Sikkert ikke egentlig, men det var det hjernen min presenterte for meg i sammenheng med limen. Ren mindfuck, det skal jo slett ikke smake taco av øl.
Destillert 4. april 1973, tappet 3. november 2005, modnet på en eks-sherry butt med fatnummer 2514.
Nese: Søt tjære og plommesyltetøy. Med vann blir den mer fruktig, med gule epler som den dominerende frukta. Noe lær og fortsatt tjære og muligens skifer.
Smak: Mye eik, litt tørket tranebær, tjære på ettersmaken. Med vann kommer tjæra fram, eika dempes noe. Noe uidetifiserbar frukt og innerskallet på mandler eller hasselnøtter (det du fjerner når du skolder dem).
Kommentar: Det viser seg at jeg har smakt denne før (sånn går det når man takker ja til samples uten å sjekke først), men konklusjonen er vel omtrent den samme: En interessant og ganske god whisky.
Smak: Dempet av grønne epler og eplekart, ganske mye bitterhet.
Kommentar: Her har vi et kroneksempel på hvor mye situasjon og ikke minst hva du smaker før og etter en sider (eller en øl eller en whisky) har å si. Vi fikk en smak av denne hos Siidrimaja i Tallinn, og da ga jeg den ynkelige to av fem korker på Untappd, utvilsomt fordi bitterheten var framtredende og det andre vi fikk smake var mye bedre. Etter å ha drukket tre slurker av en rusbrus-som-later-som-den-er-sider i dag smaker dette nesten himmelsk. Men bare nesten, for jo, den er for bitter for meg. Ikke så bitter at den er udrikkelig, men kombinert med at de andre smakene er litt unselige blir det ingen høydare. Men mer enn to skal den få i dag.
Nese: Grønne hageepler, men også ganske (pære)mozell-aktig.
Smak: Eplebrus, eller Mozell om du vil. Lite søt sådan, men alt for søt til å være god som sider.
Kommentar: Et litauisk variant av «sider» a la Kopparbergs. Litt nedtur, egentlig. Særlig siden det er en 0,75-litersflaske og jeg ikke har lyst på mer etter tre slurker. Burde ha smakt på den i Kaunas i stedet, så kunne plassen dens i bilen hjem vært spart.
Humlet heter tydeligvis «apinos» på latvisk. Jeg noterer det bak øret for å unngå ubehagelige overraskelser i framtiden (jeg vil gjerne smake humlet sider, altså, men jeg vil helst ikke kjøpe større enheter av den enn nødvendig).
Nese: Dempet eple, litt sitron, gress og litt metallisk humlepreg.
Smak: Ren og elegant eplesidersmak, men med en underlig bismak jeg bare kan beskrive som kamferdrops. Kamferdropsene henger også igjen som en ganske lang ettersmak.
Kommentar: Nei, altså. På en kraftigere sider hadde kanskje disse humlegreiene hatt noe for seg, men denne er for anonym og humlen overdøver det den har å by på. Og flytende kamferdrops – eller forsåvidt kamferdrops i det hele tatt – er ikke min greie. Jeg er redd resten av flaska går i vasken.
