drikkelig.no

Arran 1997-2013 Sherry Cask #937 55,8 %

Nese: Tørket aprikos, melkesjokolade og timian. Med vann får jeg honning, lett sitronpreg og korn. Det er også noe blomstrete på nesa, nesten syrinaktig uten å føles som parfyme.

Smak: Appelsinmarmelade og så bitter eik, mykner kraftig i munnen og blir til fløte og melkesjokolade på ettersmaken. Fascinerende. Vann endrer ikke på det, men tilfører et lett blomsterpreg her også, og kornet dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Dette er «the shit». Jeg smakte nylig en av årets tapninger fra denne serien (ikke listeført på polet, mulig den bare er tilgjengelig for Horeca), og den var også knallgod. Rett og slett et av de bedre kjøpene på polet for tiden til rett under tusenlappen, og siden importøren er hyggelig nok til å linjeføre hvert fat separat (og tro meg, det koster penger) vet du akkurat hva du får når du bestiller.

Bunnahabhain Liddesdale Batch #6 21 år Adelphi 46 %

Nese: Nytent fyrstikk, tørkede røde bær. Vann gjør lukta syrligere, jeg får sitron, men også noe svovelaktig og hint av lakris.

Smak: Maltpreget er ganske tydelig, selv om det er mye fat her. Nytent fyrstikk, eik og tørr sherry. Vann gir bitter sjokolade og tørr skog. Tørr kakao og kornstøv på ettersmaken.

Kommentar: Jeg er mer positiv i dag enn når jeg drakk den som del av en smaking for et par dager siden, da opplevde jeg den som bitrere. Men jeg savner forsatt litt sødme, det er noe med det overliggende sherry-preget som gjør at jeg føler den burde vært søtere. Mulig det er urimelig av meg, men det er det som stopper denne fra å nå helt opp. Som det er ligger den i det øvre mellomskiktet. Med andre ord drikker jeg den gjerne igjen.

Delirium Nocturnum

Delirium-ølene har vært omstritt i Norge. Så sent som i 2005 nektet Vinmonopolet å selge Delirium Christmas (som var første øl i familien innmeldt) og resten av familien. Ikke overraskende måtte de gå tilbake på dette etter at saken ble løftet opp til departementet.

Delirium Nocturnums lansering i bestillingsutvalget tidligere i år foregikk i stillhet, uten at noen kom med utsagn om at ølet ville forføre norsk ungdom til å drikke seg til delirium tremens.

Farge: Klar brun med et lite rødskjær.

Nese: Frisk med litt brent malt. Nøtter, sjokolade, kaffe og lette fjøsaromaer er også tilstede.

Smak: Rik dominert av maltsødme i anslaget med alkoholen kommer litt etterhvert og blir svært markant sammen med en kraftig karbonering. Lakris, hint av chilli og noen modne frukter i bakgrunnen.

Konklusjon: Alkoholen (8,5%) og karboneringen dominerer for mye hos et meget godt øl. Lett og friskt med en god fylde. Men det er vel litt sånn Delirium-stilen er at alkoholen skal kjennes.

Lesestoff til helga #31

The interwebz: Nytt bloggbekjentskap for min del er ekteparet Thomas & Ansgar Speller fra Nederland.

Islay: Bruichladdich annonserte denne uka at Duncan McGillivray går av med pensjon. Vi ønsker Duncan all the best, og takker for en fantastisk omvisning nesten på dagen fire år siden.

Duncan McGillivray henter opp cask samples til et meget velvillig publikum på Bruichladdich i 2010.

Nordsjøen: Highland Park har delt denne videoen på YouTube:

I følge dette innlegget på whiskynyt.dk er det to plasser på ekspedisjonen som skal deles ut til Inner Circle medlemmer (det vil si medlemmer av Highland Parks epostliste).

Cragganmore 1997 14 år Duncan Taylor NC2 46 %

Tappet 2011.

Nese: Pæreis, hint av røyk, eik. Med vann utvikler det seg i retning melonyogurt og tørr drivved.

Smak: Eik, honning, varme, litt pepper. Mer bitterhet med vann, og et subtilt røykpreg, men også noe fruktig, appelsinaktig.

Kommentar: Litt artig at jeg oppfatter nesa som «kjølig», særlig med assosiasjonen til pæreis, mens smaken er «varm». Det gir en interessant kontrast. Ellers er dette en hyggelig drikkewhisky. Sånn passe kompleks, men ingenting å fordype seg i.

Highland Park Cask Strength Edition 56 %

Dette er en Highland Park tapning som ble lansert eksklusivt for Sverige i 2013, på halvflasker. Det er en NAS og den har vært lagret utelukkende på europeiske sherryfat. Den er fortsatt bredt tilgjengelig og koster 299,- SEK.

Nese: Melkesjokolade, brent eik og fløteis. Styrken er veldig tydelig merkbar uten vann. Med litt vann tilsatt kan jeg stikke nesa lenger ned i glasset og finner tørkede appelsinskiver, honning og gammelt, tørt lær. Litt lakris og et mildt blaff av menthol. En skvett til med vann og den utvikler plutselig et behagelig blomstrete preg. Litt søt syrin krysset med røsslyng.

Smak: Hint av røyk, brent eik og også et hint av brent gummi. Med vann kommer grillet appelsinskall og urter, og gummien forsvinner. Det ligger et streif av røyk i bakgrunnen og lurer.

Kommentar: Kanskje en kandidat til reisedram i sommer? Det er en meget habil brukswhisky, den når ikke de store høydene, men til gjengjeld kan man drikke dram etter dram uten å bli lei, og 35 cl er et hendig format.

Kilchoman 5 år for OWF 59,3 %

Single bourbon cask.

Nese: Sigrarrøyk og nylagt asfalt. Litt banan og litt smørkaramell. Litt mer frukt med vann, hermetisk fruktsalat.

Smak: Kald røyk, aske. Litt fudge og lakris.

Kommentar: Ingen grunn til å late som om jeg ikke liker dette. I’m a sucker for interesting peatmonsters.

Nikka Pure Malt White 43 %

Dette er en litt sær greie, det er nemlig en vatting av Japansk maltwhisky fra Yoichi og en ikke-navngitt Islaymalt. Den maltwhiskyen fra Islay som er lettest tilgjengelig på markedet er Caol Ila, så det er stor sannsynlighet for at det er den det er snakk om, men det vites altså ikke.

Smakt blindt.

Nese: Nytent grill (tennvæske og bål). Lett røykpreg og vanilje. Med vann finner jeg plutselig litt Hubba Bubba, rød sådan, og litt grillet kjøtt.

Smak: Tydeligere røyk, men jeg får tennvæske her også, samt bakte epler. Vann gir mer bål og aske, men det er underliggende sødme her.

Kommentar: Man skulle jo ikke tro at tennvæske var noe positivt, men siden det gir assosiasjoner til sommer og grilling er det faktisk ikke så dumt. Helt grei. Ikke helt spennende nok, og samtidig ikke helt torvmonsteraktig nok til å bli noen ny favoritt, men helt ok drikke.

Garage Project Pernicious Weed

Dette New Zealandske bryggeriet ble startet i 2011 av Pete Gillespie og Jos Ruffel med litt hjelp fra Petes lillebror Ian. Med erfaring fra større bryggerier var det en stor overgang til å brygge i en garasje (derav navnet). Mange fikse løsninger måtte finnes opp på stående fot.

Garage Project lanserte et større prosjekt: 24/24 – 24 forskjellige øl på 24 uker. Den første i denne serien er Pernicious Weed – et navn hentet fra 1500-tallets England da humle ble introdusert til bryggeriene. Humlen ble i tvilsomme kretser (les: religiøse) fordømt og omtalt som «a wicked and pernicious weed – one which would lead to the erosion of social and moral standards».

I dette brygget er det Rakau-humle og hele Nelson Sauvin-humlekongler som møtes, begge er av New Zealandsk opprinnelse.

Farge: Klar ravgul.

Nese: Humle, lett søtlig med heftig bitterbitt.

Smak: Syrlig frisk med lett maltpreg. Humla dominerer totalt først Rakau før Nelson gjør seg mer gjeldende etterhvert.

Konklusjon: Et øl for hopheads. For meg faller det voldsomt gjennom da Nelson Sauvin er den humlesorten jeg liker minst.

Highland Park Hjärta 12 år 58,1 %

Hjärta var en spesialtapning kun tilgjengelig på destilleriet og i de nordiske landene.

Nese: Treverk og appelsinmarmelade. Gule epler. Vann gir meg noe blomstrete, men også mørk sjokolade og sitron.

Smak: Lett parfymert, eik, appelsinsyltetøy. Mørk sjokolade på ettersmaken. Vann forsterker eika og henter fram korn, eller helst kli.

Kommentar: Treffer meg ikke midt i hjertet, men det er ingen dårlig whisky. Utenom at den er fatstyrke, som er et pluss, vet jeg ikke om den er noe spesielt mye bedre enn standard 12-åring fra Highland Park. Men den har finere innpakning, da.