Tre Kronor Guld 5,9%

Tre Kronor er nasjonalsymbolet til Sverige, og også tilnavnet til landslaget i ishockey. Et øl med et navn som Tre Kronor Guld må da vært svensk?

Neida. Dette er et tysk øl brygget for en av de tyske grensebutikkene (med tilhørende nettbutikk) i Flensburg. Kjernekundene er svensker som bestiller for hjemleveranse. Prisen er 75 SEK for 24 bokser (0.33l), altså under 3 NOK per boks.

Det det tyske bryggeriet Oettinger som produserter dette. Et bryggeri som har spesialisert seg på å lage emv-øl (egen merkevare) for kjeder og hvem som helst som betaler. Fokus er utelukkende på pris, så kvaliteten og mengden av råvarer som brukes vil nok være heller laber.

Tre Kronor GuldFarge: Lys gylden.

Nese: Farrisvann med maltekstrakt.

Smak: Syrlig, hint av malt og det var alt.

Konklusjon: Kjipe saker. Billig øl brygget i Tyskland for pallesalg til svensknorske individer uten smaksløker. Udrikkelig for oss andre.

Wold Top Anglers Reward 4%

Wold Top er et av flere engelsk bryggerier som har vært å få her til lands de siste par årene. Det er i hovedsak til velassorterte Meny/Ultra-butikker og andre som spesialiserer seg på øl man må til for å få tak på disse. 50-60 kroner er ikke en uvanlig pris, noe som er godt over det dobbelte av prisen i Storbritannia (koster 20 kroner per flaske fra bryggeriet ved kjøp av en kasse) og også noe over de 35 kronene Wold Top-øl går for i Sverige (de har ikke Anglers Reward).

Selv hevder de at det er snakk om en Pale Ale med lokal malt og Goldings og Cascade som humle. Målet er en god og lettdrikkelig øl for sosialt samvær, mer spesifikt en øl som skal hjelpe til å komme på gode fiskeskrøner.

Wold Top Anglers RewardFarge: Klar, lys gylden

Nese: Fruktig med lett bitterpreg. Grønne bær (stikkelsbær?).

Smak:  Lett bitterhet, røde bær og hint av maltsødme.

Konklusjon: Enkel ale, typisk session ale. Ville nok heller kalt det en golden ale selv.

Murphy’s Irish Red 4,7%

Murphy’s-øl brygges av Heineken Brewery Ireland, Ltd (tidligere kjent som Murphy Brewery Ireland Ltd og enda tidligere som Murphy’s Brewery) beliggende i Cork i Irland. Heineken kom inn på eiersiden i 1983.

Etter at Heineken kjøpte Murphy’s ble Irish Red lansert på eksportmarkedet. Tidligere ble det kun solgt innenriks. Flaskeøl (33cl) til visse markedet brygges visstnok i Nederland. Boksølet på 4,7% (for det norske markedet) er tappet av Hansa-Borg.

MurphysIrishRedFarge: Lys brun.

Nese: Malt, preg av humle og sitrus.

Smak: Lett fruktig og søtt. God maltkarakter og et lite hint av tørrhet og bitterhet. Litt flat totalsmak, kan ha med 4,7%-tilpasningen (ølet holder opprinnelig 5%).

Konklusjon: Enkelt, maltdrevet og kommersielt. Kjedelig i lengden men greit i ny og ne.

Lesestoff til helga #34

The interwebz: The Spirits Business har en interessant artikkel om no age statement (NAS) tapninger og hvordan forskjellige produsenter forholder seg til dem, med blant annet et ofte glemt poeng, nemlig at alder på whiskyflasker faktisk er et ganske nytt konsept, fram til midten av 80-tallet ble det meste av whisky solgt uten (og gjerne med beskrivelser som «Old and Rare» på flaska i stedet, beskrivelser som garantert ofte skjulte en relativt ung whisky).

Islay: Stephen fra The Malt Impostor har besøkt Kilchoman.

USA: Småskaladestillerier er på moten, også i USA. Men er det du kjøper faktisk produsert på det destilleriet flasken gir inntrykk av? Hvordan kan et selskap som ble startet i 2009 ha 15 år gammel fatlagret sprit? Les The Daily Beast om «jukset», de henviser også til en blogg – Sku’s Recent Eats – som vedlikeholder en ganske komplett liste over amerikanske whiskeytapninger og hvem som faktisk har laget spriten. Sku har publisert en oppdatering om listen i etterkant av artikkelen, den er det også verdt å lese, men mer som en analyse av reaksjoner på hobbyvirksomhet på internett enn nødvendigvis om whiskeyindustrien (noen av kommentatorene er med på leken og er ganske fornøyelige).

New York: Det finnes selvsagt dem som gjør det skikkelig, også. Coppersea Distilling har nettopp lagt sin første sprit på fat for det som ligger an til å bli den første whiskeyen fra New York siden forbudstiden. Selv fatene er kortreist. Les mer hos The Spirits Business.

I glasset: Øl-cocktails? Ja, hvorfor ikke? Godt drikke gir deg fire oppskrifter å prøve mens vi fortsatt har sommer.

Kortversjon av Bryggerifestivalen, dag 1

Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.

bryggerifestivalen2014

Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre «Oi!» – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært «armbånd» som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).

Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.

Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var «Hovistuten på eik». Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den «vanlige» Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.

I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.

Arran Bourbon Cask 1996 Cask # 1038 56,1 %

Destillert 21. august 1996, tappet 26. april 2005, flaske 158 av 240.

arran_bc_1038Nese: Malt, hint av mentol og einerbær. Etter en stund i glasset dukker syrlige bringebær opp. Vann henter fram svart pepper og syrlige pærer og et hint av frukttyggegummi.

Smak: Malt, Vademecum, eikebitterhet. Vann demper Vademcumen og henter inn noe vegetalsk.

Kommentar: Jeg kan ikke huske at den hadde så mye urte- og krydderpreg før, også denne flaska har stått under halvfull en stund, men her føler jeg at det kanskje er en forbedring heller enn det motsatte. Veldig god – og spennende – lukt, litt kjedeligere på smak.

Arketyp 10%

Dette er en samarbeidsøl mellom svenske Nynäshamn Ångbryggeri og Dogfish Head fra USA. Brygget er en del av Dogfish Heads prosjekt «Ancient Ales» der de reiser rundt i verden og finner eldgamle oppskrifter som de brygger sammen med et lokalt bryggeri.

For Skandinavia hadde gjenskapt en oppskrift basert på funn i Danmark og på Gotland. Molekylærbiologen Pat McGovern (Dr. Pat i ølkretser) analyserte prøver tatt fra bunnen av drikkekar, kopper og krukker og utfra dette satt opp en liste over hva som kunne ha vært i det de drakk. I prøvene fant han spor av tyttebær, pors, mjødurt, ryllik, honning og byggmalt.

Nynäshamn Ångbryggeri ble utvalgt i skarp konkurranse med andre skandinaviske bryggerier, men heller ikke de fikk vite hva det skulle brygges med før kontrakten var underskrevet. Blandt skule man ha 50 kilo bjørkesirup, noe som krever 5000 liter bjørkesevje.

8000 flasker (25cl) ble produsert (pluss noen fat) og noen er faktisk fortsatt tilgjengelige på Systembolaget. Prisen er 75 SEK og den står i hylla hos 18 butikker i skrivende stund og det er også 55 flasker igjen på hovedlageret. Best før-dato er 06-2016.

NynashamnArketypFarge: Lys brun med et lett rødlig skjær.

Nese: Honning og bjørk. Urter og krydderier jeg ikke klarer å sette navn på (sikkert pors, mjødurt, ryllik osv). Veldig portvinsaktig. Alkoholen klarer også å sette sitt preg på aromabildet.

Smak: En fruktig anslag der alkoholen kommer snikende og tar litt over. Skarpe kryddertoner sammen med syrlige bær gir en intens smaksopplevelse. Skarpheten gir seg etter kort tid og går over i en frisk og søtlig smak av frukt, bær og krydder som blir sittende i lenge. Honningen holder ut lenge, men må til slutt gi tapt og noen urtearomaer er de som blir igjen til slutt.

Konklusjon: Et spesielt og rimelig unikt øl. Denne flaska har stått lagret hjemme hos meg i litt over ett år. Anbefales å smake.

Brora 1975 20 år Rare Malts 54,9 %

brora_rare_maltsNese: Sitrus, bål, mye sprit. Med en del vann blir det mer frukt, melon og søte pærer.

Smak: Kald røyk, sitrondrops pakket inn i vokspapir, eik. Med vann kommer et varmt krydderpreg fram, en del eikebitterhet også og gjærdeig.

Kommentar: Denne har stått en stund som slant, og har nok tapt seg litt. Den trenger også ganske mye vann for å bli behagelig å drikke, jeg tipper på lite aktive fat siden spriten er så lite kamuflert etter 20 år. Det er mye godt her, desverre skjemmes smaken av en litt for fremtredende bitterhet som jeg ikke kan huske at var der når flasken var nyere. Et eksempel på at vi burde rydde litt i skapet?

Balder Sognapils Extra 6%

Den ordinære Sognapilsen er å få på velassorterte dagligvarebutikker rundt omkring, men Sognapils Extra er polvare og er p.t. tilgjengelig hos 19 polutsalg rundt om i landet.

Strengt tatt ikke så er det ikke så mye pilsaktig over dette brygget. Untappd har den som «Dunkel Munich Lager», Ratebeer operer med betegnelsen «Dunkler Bock» mens Beeradvocate har den inne som «Bock».

Balder Sognapils ExtraFarge: Lys brun. Bayeraktig.

Nese: Malt, hint av krydder, lær, sjokolade og karamell.

Smak: Lett med markant preg av sjoko- og karamellmalt. Fruktige hint av eple, plommer og røde bær og noen mørke kryddertoner.

Konklusjon: Tror jeg legger med på Ratebeer/Beeradvocate-definisjonene her, den er mer bokk-aktig. I så måte en frisk, rik og skummelt lettdrikkelig bokk. Litt for søt til å drikkes alene, men med en pakke Salt & Vinegar Crips matcher godt.