Nese: Vanilje, kaffedrops, jeg har lyst til å si motorolje, meg jeg lurer på om det er utseendet som lurer hjernen. Noe.. røft, litt bittert, i alle fall.
Smak: Vanilje, svidd knekk, besk kaffe.
Kommentar: Først var jeg gledelig overrasket over at den var mindre søt på smaken enn forventet, men etter noen slurker er jeg i tvil. Mulig det har tippet litt langt over andre veien igjen? Det er sødme her også, men den overdøves litt. Etter noen flere slurker blir jeg mer venner med den igjen, men inntrykket av noe ikke helt velbalansert sitter igjen.
Grad av jul: Den svidde knekken minner om pepperkakehusknusing, så vi får spandere tre juletrær.
Det ble sen start på juleølsesongen for meg i år, forkjølelsen fra helvete slo til tidlig i november og først nå begynner smaksløker og luktesans å oppføre seg nogenlunde normalt. Men vi starter med godt mot med the usual suspects, så får vi se hvor mange vi kommer oss gjennom de siste to ukene. Tidligere årganger finner du på emneknaggen Juleøl.
Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, etter en helt subjektiv skala, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien (jeg forbinder f.eks. lukten av Fenjal såpe med jul, men jeg synes ikke nødvendigvis det er godt med såpesmak på øl av den grunn). Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.
Austmann Stille Natt (2021) 9 %
(Oops, I did it again, plukket med meg øl uten å se for nøye på etiketten. Ja, ja, da blir det test av ett år gammel Stille Natt, og en ny snartur på polet på mandag.*)
Nese: Sukat og rosiner, julekrydder, hint av røkelse.
Smak: Kaffe, krydderskuffkake, lett lakrispreg, sukat og rosin, tendenser til christmas pudding.
Kommentar: Hallejula. Kanskje jeg ikke bare skal kjøpe 2022-utgaven på mandag, men også hamstre mer av 2021. Den har virkelig hatt godt av et år på flaske, alt jeg ikke likte i fjor er borte og alt det gode er det bare mer av. Heldigvis har jeg allerede noen flasker på lur i kjelleren, så det er ikke krise om de har klart å gå tomme på polet.
Grad av jul: Fem juletrær med både glitter og stjerne.
Austmann Julebock (2022) 8 %
Nese: Veldig lite, et hint av kaffe og brødskorpe og en anelse fjøs.
Smak: Kaffe, mørk sirup, hint av lakris, skorpen på sjokoladekaka.
Kommentar: Positivt overrasket over mengden smak etter den heller anonyme lukta. Rett og slett veldig godt, men ikke nødvendigvis så veldig julete, der Stille Natt skriker jul skriker dette bare bra bockøl. Ikke at det er bare bare, selvsagt.
Grad av jul: To juletrær.
Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %
Nese: Kaffe og litt fjøs (mest høy).
Smak: Kaffe, mørk malt, litt mørkt sirupspreg, noe vagt fruktig, kanskje bringebær, men uforløst.
Kommentar: Litt fersk? Oppleves generelt litt lukket. Mulig dette ølet er bedre til påske. Kanskje jeg må teste.
Grad av jul: Knapt ett grønt glitrende.
Monkey Brew & Graff Van De Graaff Belgian Stout 9 %
Nese: Kaffe og mørk sjokolade, brødskorpe på varmt vørterbrød.
Smak: Starter med kaffe og brunt sukker, går over i mørk sjokolade med alkoholfyll og ender i lakris og sjokolade i skjønn forening.
Kommentar: Jeg får assosiasjoner til Dessertsjokolade («konfekten» jeg savner mest). Det er definitivt jul. Tror nok denne også blir enda bedre til påske (eller kanskje neste jul), men den er langt fra dårlig nå.
Grad av jul: Fire juletrær.
E. C. Dahls Juleøl 6 %
Nese: Lukter Dahls. Og svisker, søt vørter og litt kaffe.
Smak: Vørter, brunt sukker, kaffe, svisker og en passe balansert bitterhet som legger seg bak i ganen.
Kommentar: Jeg har vært litt skuffet over Dalhsjuleølet de siste par årene, men nå har det tatt seg opp, for dette smaker akkurat sånn det skal smake.
Grad av jul: Tre juletrær, med stjerne i toppen.
Monkey Brew Jesus 2022 Double Bock 9,4 %
Nese: Mørk malt, mørk sjokolade, tørt, litt vegetabilsk preg som jeg antar er humle.
Smak: Smeltet mørk sjokolade som klistrer seg på tunga. En del bitterhet, mer kaffe-aktig enn humle-aktig, men det er humle her, det er utvilsomt.
Kommentar: Fruktpreget fra i fjor er borte, nå er det ikke så mye black forest gateau som bare black gateau. Og du bør like sjokoladen din på den bitrere siden. Men fortsatt er det dessertøl, og jeg vurderer om det ville funket med en floater av pisket krem.
Grad av jul: Jeg tror jeg strekker meg til tre juletrær på denne årgangen, altså.
Krecher Sleigher Fruited Christmas Sour 6 %
Nese: Fruktig, ikke overraskende. Litt sånn husholdningssaft-blanding, men med overvekt av bringebær/blåbær.
Smak: «Skogsbær», altså bringebær og blåbær i all hovedsak, men blåbær er tydeligst. Et lett bittert preg signaliserer at dette ikke faktisk er saft (den manglende sødmen hjelper også).
Kommentar: Altså, det er jo god bærsaus eller smootie eller whatnot. Og det smaker som noe du kunne brukt som saus på riskremen, så det har jule-assosiasjoner. Men det blir for mye bær og for lite øl til at jeg synes det er verdt de seks prosentene må jeg innrømme.
Grad av jul: Riskrem er godt. Fire juletrær.
_______________________
* Det viser seg at Austmann ikke har produsert Stille Natt i år, alle polene har enten 2021 eller 2020 eller en blanding i hyllene.
Denne vakre lille esken med tre femcentilitersflasker med Bareksten gin fant jeg i hylla på mitt lokale pol. Den finnes på nettsidene også, riktignok som Bareksten Botanical Gin (3x5cl), selv om bare den ene av de tre småflaskene inneholder Botanical gin. De to andre har Navy Strength og Old Tom.
Botanical Gin 46 %
Nese: Urter, definitivt. En blanding av sitronmelisse og timian, eller noe sånt. Jeg mistenker jo at det er lokale planter som er brukt, så det er neppe akkurat de to urtene, men det er de knaggene jeg klarer å henge noe på. Et hint av granbar kjenner jeg også, muligens granskudd.
Smak: Overraskende, men god. Det er noe… bæraktig over det hele. Som en sorbet lagd på bær og urter, en veldig «voksen» og sofistikert dessert.
Kommentar: Rett og slett veldig god.
Navy Strength Gin 58 %
Nese: Ganske tydelig einebær blandet med noe annet som gir meg assosiasjon til bark og stein. Vann bare forsterker mineraliteten.
Smak: Smaker som det lukter, med et tillegg av… sot? Med vann finner jeg både florale toner og et lite kick av pepper.
Kommentar: Det er ikke noe galt med denne, heller, men den første var mer uventet/orginal.
Old Tom Gin 44 %
Nese: Denne lukter nesten litt lakris, eller kanskje heller sisselrot. Og muligens ryllik? Sitron finner jeg også.
Denne batchen skal ha «Elderflower, heather & rosemary», eller hylleblomst, lyng og rosmarin, for å ta det på norsk. Jeg går ut fra at det betyr at de mest fremtredende smakene varierer fra batch til batch.
Nese: Umiddelbart er jeg ikke helt venner med lukta. Det lukter… kanskje hylleblomst, men litt vel sødmetungt og emment og… som om noen har lagt hylleblomster i vann og latt dem stå i sola til dagen etter. Og nå nekter jeg å stikke nesa ned i glasset noe mer, så om det er noe annet bak der går jeg glipp av det, sorry. Vann hjelper heller ikke.
Smak: Heldigvis smaker det langt bedre enn det lukter. Sitronsyrlig og ganske tydelig rosmarin med en «edge» av spearmint. Jo flere slurker jeg tar, jo mer tenker jeg på tyggegummi. Med vann blir den hakket kvassere i smaken, noe som bare er positivt.
Kommentar: Jeg håper at hva-det-nå-er på nesa forsvinner med litt lufting (dette er en helt nyåpnet flaske). Ellers skal den nok kunne drikkes opp, så lenge man husker å ikke lukte, bare smake. Litt skuffende, men det er fullt mulig jeg tester en annen batch fra Stockholms likevel.
Det er jo nesten rart å befinne seg mellom hyllene på Systembolaget igjen, men det har vi faktisk gjort flere ganger i sommer. En av de første gangene plukket vi med oss denne ginen fra Bränneri i Åre, og som man kan se har den fått ben å gå på.
Nese: Noe sitronaktig, noen litt ubestemmelige urter, umiskjennelig gin. Og over det hele et eller annet som minner om skandinavisk snaufjell. Mose? Røsslyng? «Jukselappen» (dvs nettsiden til brenneriet) sier at de har brukt både lyng og lav, så da er jeg ikke på viddene (i motsetning til ginen, pun intended). Med et par dråper vann blir lukta distinkt syrligere, og jeg får plutselig inntrykk av grønne epler og muligens syrin.
Smak: En del sødme, men «vegetabilsk sødme», om det gir mening? Sevje, blomsternektar eller lønnesirup. Noe sånt. For det smaker, vel, skog, også. Skogen blir fremhevet med vann, og sødmen dempes – bare en fordel synes jeg.
Kommentar: Et bra selskap i trøndersommeren. Jeg skal teste flere av brenneriets tapninger, tror jeg, og definitivt kjøpe denne igjen.
Den siste helga i juli fant Bryggerifestivalen i Trondheim sted, samtidig som Matfestivalen og Olavsfestdagene. Etter en ganske våt og kjølig trøndersommer slo været til og ble fra ok (torsdag) via ganske bra, i grunn (fredag) til eh, ok, nå er det i alle fall for varmt i sola (lørdag). En kombinasjon av flaks og taktikk gjorde at både jeg og Arve hadde fri alle tre dagene, og ungene var for det meste opptatt på annet hold. Vi stilte derfor fra start både torsdag, fredag og lørdag, og ga oss utpå ettermiddagen når vi synes vi hadde fått nok og det begynte å bli tendenser til Mye Folk™.
Her følger mine smaksnotater fra helgen, som vanlig i stikkordsform og høyst subjektivt.
Dag 1:
Stolt Bryggeri Frokostbrygg: Ganske tydelig, men ikke overdøvende kaffesmak. Bra frokostøl.
Crave Cave
Crave Cave Havbris på kaia: Grei, men typeriktig og dermed ganske kjedelig.
Dahls Rose of Hawaii: Kjedelig. Hibiskusen redder den ikke.
Crave Cave Atlantic Ocean: Typeriktig.
Monkey Brew Demon Box 2016: Like god som sist, om ikke bedre. Siste fat med 2016 i følge mannen bak baren.
Fæby Salamander: Typeriktig, veldig citra.
Fæby Martin: God og lettdrikkelig.
Fæby Opprådd: Smaker rosin. God, men Martin var bedre.
Arita Åkre sjenker Pet Nat til meg.
Edel Rubinstep Pet Nat: Vinterepler = barndomsminner. Tydelig gjæret preg (et pluss). Må bestilles og smakes skikkelig.
Fæby I mårrå, kanskje: En helt grei pilsner.
Fæby LausrelIPA: Mildt typeriktig.
Fæby Rhubarb Sour: God tørstedrikke men smakte ikke noe særlig rabarbra.
Hammerhead Fruitgasam: Mye bærsmak, god sour.
Hammerhead
Hammehead Milk & Cookies: Bomkjøp, trodde den var ny, men det er jo juleølen fra i fjor. Samme score som sist (midt på treet).
Hogna Halo Bjørnebær Gose: Lukter og smaker smør, men bra bærsmak og ølet er ikke vondt.
Hogna Albion: Ok på lukt, men smaker feil.
Hogna Calcutta («hemmelig batch»): Omtrent som normalt.
Klostergården Triple: God trippel.
Klostergården Surmunk: Ok, men litt… intetsigende? Syrlig, men ikke så mye mer.
Trondhjem Mikrobryggeri Ribsen NEIPA: God smak av rips og urter, veldig lite NEIPA over den. Kunne glatt ha drukket mer, mao lite typeriktig.
Tapp & Kork
Tapp & Kork Glimt av Molde: Ikke drikkelig. Smaker pissoarsåpe, aprikoskjerner og litt marsipan.
Austmann Eventyrlyst #3 Lakrisstout: Nam. Best så langt, ingenting å utsette.
Austmann Eventyrlyst #1 Habanero & Vanilje IPA: Krydderet kan ikke redde IPAen fra å være en IPA og vaniljen gir tyggegummipreg. Ingen vinner.
Austmann Eventyrlyst #2 Blåbærsurløl: Smaker riskrem med bærsaus. Gode greier.
Krecher Rattkyng: Dessertøl. Masse smak. Ikke veldig syrlig, men smaker BÆR.
Krecher Bonestryke: Bounty. Nam!
Hombordsund Steingrunnen: Helt grei bitter. Arve synes den var for lageraktig.
Hombordsund St. Helena: Grei porter, men for tynn relativt til alkoholprosent. På 4ish kunne jeg drukket en pint eller tre.
Hombordsund Svartskjær: Igjen, helt grei quad.
Øx Agens: Kjedelig, helt ok.
Øx 1848: Kjedelig, helt ok, men Agens var bedre.
Øx Idunn: For mye eplejuice (uten sukker) av feil type epler.
Krecher Shitterbug: Usj. Typeriktig.
Lervig Rackhouse Original Sin Québécois Maple Barrel: Nam. Rosin-/sherrypreg.
Lervig Mango Tang: Mye frukt, lite øl, grei drekka.
Øx Doggerbank: Bedre på håndpumpe.
Wettre Baltic Porter: Smaker litt munnskyll, men ganske godt på en rar måte.
Wettre Le Quad: Søt. God. Kan gjerne drikke mer (en annen dag).
Austmann Mare Baltikum: God baltic porter.
Dag 2:
Monkey Brew Demon Box 2017: Har definitivt ikke blitt dårligere med 5 års lagring.
Wettre Veas COTO: Grei, men kjedelig lager. Historien om kullsyra er morsom, men gjør ikke ølet morsommere.
Wettre Prunus: Bare syre, ikke noe særlig annet.
Tre fra Staggeringly Good, fra venstre Reptile Radler, Souropod Apricot og Souropod Blueberry
Staggeringly Good Reptile Radler: Kanskje overvekt av sitron, men helt ok tørstedrikke.
Staggeringly Good Souropod Apricot: Ingen stor fan av aprikos, og denne ølen overbeviser meg ikke.
Staggeringly Good Souropod Blueberry: Mye bedre, ikke så søt, god sommerøl.
Røros Dark Ale Sjokolade & Kaffe: Veldig fruktig til å være sjokolade og kaffe. Ganske god, da.
Røros Surøl med smak av blåbær: Kjedelig, og med en litt emmen fruktsmak.
Krecher Plaguewing: Typeriktig.
Krecher Bonestryke: (Feilkjøp av Arve, men) Like god som i går.
Lervig Rackhouse Original Sin Bourbon: God, men fersk og litt søt, blir nok bedre med lagring.
Berentsen Kveik: Ganske forfriskende, litt syrlig.
Berentsen Peats Prunes: God til røykøl å være.
Tapp & Kork Jordbærdraum: Smaker mjød, usj.
Tapp & Kork Alt for mørkt til å drikke om sommeren?: Helt grei, klassisk bock, kanskje litt tynn.
Tapp & Kork 222 Topper: Smaker pissoarsåpe.
Hogna Halo Havsnø: God gose, sånn passe salt.
Krecher Grimecreep: Like god som sist jeg drakk den.
Brewski Stolen: Typeriktig.
Brewski Vodou: Typeriktig.
Tapp & Kork Frosti: God, mye kaffe og rista… vel, malt antar jeg. Brødskorpe?
Tapp & Kork Haze vol 3: Pissoarsåpe igjen.
Tapp & Kork Cherry Cuvee 2022: Masse syre, men også tydelig kirsebær. Bra surøl.
Rodebak Triple: Som forventet fra Rodebak: Just what it says on the box.
Tre fra Brewski, fra venstre Don’t Mention the Pink Elephant in the Room, Rhuberry Pie og Bored Panda
Brewski Don’t Mention the Pink Elephant in the Room: Creamy. Smaker riskrem.
Brewski Rhuberry Pie: God denne også, men smaker «tørt» som krekling eller tyttebær, som ikke er min favoritt.
Brewski Bored Panda: Grei, standard barleywine.
Brewski Slush: Tja.
Rodebak Gjelmund: Hm. Interessant. Ikke vondt, direkte, men jeg er ambivalent.
(Avsluttet med en Demon Box 2017 til.)
Dag 3:
Lervig Rackhouse Dulce de Leche: Veldig tydelig alkohol, men også VELDIG god. Karamellsaus.
Monkey Brew
Monkey Brew Timothy’s Monster 2019: Komplementerer Lervig-en perfekt, siden den er mye mindre søt og har tydelig kaffesmak. De to kunne vært servert i ølpakke på restaurant som «kaffe og dessert». Timothy’s Monster har hatt godt av lagring, men tipper den tåler en del år til også.
Brewski Skog: God tørstedrikke.
Brewski Key Lime Pie: Smaker vaniljekrem og frukt, just what it says on the can.
Brewski Proto 78 Imperial Stout m/ marshmallows: God, men nesten litt for lettdrikkelig.
Bådin Tønnelagra Bodvin: Stødig barleywine. Mer passende munnfølelse enn den forrige.
Rodebak Brett Saison BA: Mer solid håndverk fra Rodebak.
Tapp & Kork Gulrotkake: Gulrot i øl var virkelig ingen höydare.
Tapp & Kork Haze vol 4 DTPA: Typeriktig.
Staggeringly Good Souropod Raspberry and Pink Pepper BA: Helt grei sour, men kjenner hverken fat eller pepper i særlig grad.
Staggeringly Good Hold my Thumbs: Smaker ikke gulrot. Dette er en bra ting. Ellers igjen: Helt grei sour.
Bryggeriet Frøya
Staggeringly Good Reptile Respawn Wrecker: Nam. Litt synd med alkoholen, dette var VELDIG god juice.
Frøya Solbær Festivalspesial: Litt tam, men helt grei.
Roger Brouwer prøver å få meg til å kjøpe Kyoto ingefærøl, men jeg lar meg ikke lure, de har jo stout?
Hogna Bartestout Nitro: Ser ikke poenget med nitro, vanlig bartestout er bedre.
Hogna hadde med så mye forskjellig øl at på dag tre måtte de doble menyarealet.
Hogna Tasty Darkness: Namme lakris.
Hogna Giga Fruited Cherry Noir: Kunne vært brukt som saus til riskrem.
Bådin Grav deg ned i tide: Helt grei stout.
Fra venstre Cygnus X, Timothy’s Monster 2020, Primordial Gloop og Grav deg ned i tide.
Staggeringly Good Primordial Gloop: God, og skiller seg fra mengden, både utseendemessig og smaksmessig.
Monkey Brew Timothy’s Monster 2020: Kan fortsatt lagres lenge, men nam.
Monkey Brew Cygnus X: Søtere enn TM. Veldig nam.
Rapporter fra tidligere års festivaler finner du under emneknaggen Bryggerifestivalen i Trondheim. Og der oppdaget jeg at det mangler notater fra både i fjor og 2019. Jeg må lete i notatbøkene mine.
Monkey Brew kommer med ny impstout? Vi løper til polet. Og siden det i skrivende stund er International Beer Day passer det jo utmerket å smake på den med en gang.
Nese: Det er brukt amerikansk humle her, ja. Det lukter stout, men det lukter også… vel, pissoarsåpe.
Smak: Heldigvis smaker det stout. Kaffe og lakris dominerer. Humla kjennes som et bittert kick i deg jeg svelger, men er mye mindre forstyrrende på smaken enn på nesa. Smaken er tørrbitter snarere enn søt, det er ingen dessertøl, dette.
Kommentar: Heldigvis skal jeg jo drikke ølen, ikke lukte på den. Finnes det impstouter fra Monkey Brew jeg liker bedre enn denne? Ja, definitivt. Er det likevel en knakende god øl? Ditto.
PS: Jeg er nesten litt fornærmet på Hawkings vegne over at han fikk gi navn til en «American Imperial Stout», og ikke bare fordi jeg ikke er sååå fan av øl som heter noe med «American» som regel. Men ikke bare var Hawking brite, men han har blant annet har snakket varmt om NHS og sagt at hadde han blitt født i et land uten velferdsstat (f.eks. USA) ville han ikke ha overlevd. Et ikke uvesentlig poeng, synes jeg. Nuvel.
Over et år siden sist. Jeg skulle lovet å skjerpe meg, om jeg trodde det hjalp. Jeg kan love å prøve.
Whisky
Norge: Helnorsk whisky? Det er Mykens nyeste prosjekt. Ikke bare har de brukt norsk bygg, tønnene er også av norsk eik. Tønnemakeren er derimot svensk, Johan Thorslund, men det får vel være innafor? Les mer på Mykens Facebookvegg.
Verden: Whisky & Wisdom har noen interessante betraktninger om hvordan markedsføringen av whisky har endret seg de siste tiårene, hvordan det har med kostnader å gjøre, og hvordan bruken av influensere og sosiale medier har påvirket hvordan whiskybransjen kommuniserer med konsumentene:
Where once a brand might have put on a public, ticketed event for one and all, many brands now simply hand over the reins to a PR firm. The PR firm then arranges a private event for just 15 or so carefully invited influencers, and then relies on those attendees to spread the word for them via their social media channels. For many whisky drinkers, it is no longer a case of trying the whisky for themselves at a tasting, but instead reading someone else’s endorsement of it.
England: Engelske håndtverkssiderprodusenter ønsker seg produktnavnbeskyttelse som champagne, melder The Guardian. De vil at det skal være ulovlig å markedsføre noe som «cider» som ikke er produsert av ren eplejuice. De store produsentene, som Strongbow, benytter eplekonsentrat og har derfor gjerne «vann» som hovedingrediens. I tillegg supplerer en del av de største produsentene med epler som er dyrket andre steder enn i England.
Og til slutt: I dag, fredag 5. august 2022, er International Beer Day. Det er vel en god grunn til å ta seg en øl i dag, skulle jeg mene. Men husk å feire med måte!
Nese: Fruktig, eplekompott, lyng og muligens lynghonning. Hint av appelsin og mynte med vann. Etterhvert noe mer krydret.
Smak: Mer eik enn på lukta. Det smaker sånn som innsiden av et fat lukter, men det er ikke mulig å avgjøre om det er et eks-bourbon- eller et eks-sherryfat. Med vann dempes fatet noe og det kommer fram brunt sukker og sukat.
Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Jeg hadde ikke ventet noe dårlig, men jeg husker forrige versjon av Aberlours «standardtapning» som langt kjedeligere og røffere (på en ikke-positiv måte). Dette er særs dugelig brukswhisky.
Nese: Sherry og tørket frukt. Med vann grønne bananer, møbelpolish og… røkelse?
Smak: Eik, mørke frukter, svisker og hasselnøtter. Med vann blir det mer direkte sherrysmak.
Kommentar: En av de beste a’bunadhene jeg har drukket på lenge. Sherrybombe, javisst, men uten hint av brent gummi.
Aberlour a’bunadh #67 59,8 %
Nese: Mørke fløtekarameller, litt lær, lukta fra innsiden av en sherrytønne og ryllik. Nøtter og sjokolade, og tørket frukt. Fruktnøtt? Appelsinmarmelade finner jeg også. Med vann blir rylliken enda mer fremtredende og får selskap av noe krydder, litt anis, kanskje? Det hele blir nesten medisinsk (som i lukta på apotek i «gamle dager»). Dessuten fløtekarameller og sjokoladetrukne kirsebær.
Smak: Sherrytønnepreget er mest fremtredende på smaken; svisker og sjokolade. Bitter eik. På full styrke tenker jeg på konfekt med likørfyll, det er mye sjokolade, men også et tydelig hit av sprit. Jeg vil ha vann. Med vann blir den mer behagelig å drikke, og krydder-/medisinpreget gjør seg gjeldende her også. Røkelse?
Kommentar: Enda bedre enn batch 66.Vi kan helt klart notere oss at det er på tide å gjøre a’bunadh til fast inventar i skapet igjen.
Jeg opplevde 66 som mer kompleks når jeg drakk den alene, i sammeligning med 67 faller den nesten gjennom. Det er gledelig å se at det later til at den nedadgående trenden (for min gane) jeg så i batchene på førti- og femtitallet har snudd. Dette er a’bunadher jeg kan kjøpe og drikke om igjen og om igjen. Begge er skummelt lettdrikkelige (men tar mye vann) og utvilsomt verdt penga.
