drikkelig.no

Sofiero Original 5,2%

Sofiero er Sveriges mest solgte øl og har vært det siden det ble lansert i 2003. I 2013 ble omtrent 15,5 millioner liter solgt på Systembolaget, 5 millioner liter mer enn nummer to. En rimelig kraftig nedgang fra toppåret 2004 da nesten 25 millioner liter ble solgt.

Opprinnelig ble Sofiero brygget ved Sofiero Bryggeri i Laholm (Sør-Sverige). Men nå er det Kopparbergs Bryggeri som eier varemerket og har flyttet bryggingen hjem til Kopparberg (Midt-Sverige).

Farge: Strågul

Nese: Svært lett, sitrusaktig maltkarakter.

Smak: Lett og frisk maltkarakter. Litt sitrus. Svært lett og kort. Ettersmaken er av emment korn og man har mest lyst til å ta en slurk til for å bli kvitt den.

Konklusjon: Et bøtteøl. Vel designet og brygget, men kjipt og kjedelig på smak.

Old Pulteney 1995 Single Cask Selection 59,8 %

Håndtappet fra fat på destilleriet av Snorre (på bestilling fra meg). Destillert 21.11.1995, tappet 08.07.2010, lagret på bourbonfat nummer 2851.

Nese: Alkoholstyrken er merkbar, ellers lukter det vanilje, treverk og tørkede tranebær. Vann åpner for mørk sjokolade, brente mandler og korn.

Smak: Krokanis av god kvalitet. Vann henter fram mer trepreg, men vaniljen og krokanen henger på. Ettersmaken sitter i lenge og er først og fremst preget av søt, men ren lakris.

Kommentar: Trenger i aller høyeste grad vann. Jeg tror jeg liker den bedre nå enn når jeg først smakte den, så det er mulig litt luft har hjulpet. Ikke den beste Pulteneyen jeg har smakt, men den skremmer meg slett ikke fra å ville tappe en flaske selv om jeg noensinne kommer meg til destilleriet.

Grolsch Premium Lager 5%

Jeg har et litt nostalgisk forhold til Grolsch. Dette var en av de første importølene jeg drakk mange av på midten av 90-tallet. Den gang som da var mange av flaskene med den lett gjenkjennelige patentkorken, noe jeg husker gjorde meg populær hos visse deler av befolkningen når vi satt på Den Gode Nabo og drakk.

Denne flasken er dog import fra Sveariket der den er lettest tilgjengelig i 33cl-flaske. De har også både 45cl-flaska og 150cl-flaska (Magnum) med patentkork i tillegg til 30 litersfat. Patentkork-flaskene må bestilles og 45cl-varianten er kun tilgjengelig i hele kasser (20 flasker). På Vinmonopolet er det kun 45cl-flaska som gjelder.

Farge: Lys og og bleik strågul.

Nese: Lett maltaroma, syrlige drops og noen svært lette bittertoner.

Smak: Litt sur maltsmak. Hint av syrlige frukter og en flatt bitterpreg.

Konklusjon: En standard industrilager. Helt grei å drikke men ingenting spesielt som gjør at jeg vil oppsøke den aktivt.

Damm Lemon 6-4 3,2%

Øl med sitronsaft/brus er en gammel tradisjon i deler av Europa. I Tyskland heter den ofte Radler mens i Storbritannia er det Shandy. Ofte brukt drikk for de som ikke likte ølsmaken eller som en forfriskning på en varm sommerdag. Tilsetningen av brus, saft eller limonade gjør at alkoholstyrken går ned, noe som kan være en fordel på de varmeste dagene.

Denne varianten fra Spania inneholder 60% Estrella og 40% sitron (og en liten dæsj lime).

Farge: Uklar, lys og bleik sitrongul.

Nese: Sitronsaft (limonade).

Smak: Sitronsaft (limonade) med en litt kornaktig bismak.

Konklusjon: Man kan like gjerne drikke limonade istedet for dette. Bland en radler/shandy selv og bruk et øl med litt mer futt i.

Kininvie 17 år Batch 001 42,6 %

Nese: Smørbukk, rosevann, tørr bjørkeved. Med vann får jeg tørkede bringebær, grønne seigmenn, tavlekritt, hint av anis.

Smak: Halvråtten treverk, men også noe fruktig. Litt bitrere med vann, og råtepreget dempes.

Kommentar: Min første reaksjon når jeg tok en slurk var «Auda». Det er ikke direkte positivt, for å si det sånn. Lukta er i grunn veldig bra, men smaken faller helt igjennom. Med forebehold om at det var et stykke ut i 7 Stills Tour i Dufftown var den eneste andre rene Kininvien jeg har smakt langt bedre.

Åbro Orginal Extra Stark 7,3%

Åbro er ingen liten aktør i Sverige. I skrivende stund har de 28 listeføringer på øl hos Systembolaget, og i 2013 hadde de tre av de 10 mestselgende ølene på Bolaget.

Dette er en «ljus och fyllig lageröl», som visstnok skal passe spesielt godt til lettstekt gjøs med nypoteter (ifølge Åbro).

Farge: Lys ravfarge.

Nese: Maltsukker, søtt korn og en viss surhet som kan komme fra alkoholen.

Smak: Tørre kornrester. En viss lakrisaktig sødme og hint av kjøtt pirrer litt. En litt pepperaktig toppnote fascinerer meg. Men det er et enkelt og sødmefylt kornpreg som dominerer.

Konklusjon: Duften er kjedelig og standardisert men bakgrunnsmakene pirrer godt. Med noen endringer kunne dette faktisk blitt ganske så godt. Nå er det et øl jeg nok vil takke ja til i dersom utvalget består av svenske standard-lagere.

Grans Evig Sommer 4,7%

Vi er i slutten av september og det kanskje på tide å avslutte sommerøl-sesongen for denne gangen. Jeg tror en av de siste jeg har stående er denne fra Grans i Sandefjord.

Farge: Dyp strågul

Nese: Oppsøtet malt. Et lite hint av aceton det også.

Smak: Lett søtlig uten nevneverdig bitterhet. Bittelitt sitrus og annen litt søtligere frukt er å spore, men det forsvinner fort. En lett maltkarakter er alt som blir igjen.

Konklusjon: Ikke så dumt om man skal ha «øl» som ikke har nevneverdig smak, karakter eller ettersmak. Isende kaldt i varmen er det nok en slager om man går lei av vann.

Falchenberg & Nærlie Riesling 2013

Farge: Blekgrå strågul

Nese: Sitron, syrlige epler, etterhvert utvikler den gjærtoner, bollebakst og sødme.

Smak: Sitron, hint av rabarbra, når den blir varm nok kommer det fram gråstein.

Munnfølelse: Slank, ganske intens, lett mineralitet.

Kommentar: Et hyggelig bekjentskap. Ganske lukket når den er kjøleskapskald, så den tjener på å få hvile litt i glasset (eventuelt, om man er mindre distré, kan man ta flaska ut litt før man skal drikke vinen, som man jo SKAL gjøre med hvitvin og kanskje særlig Riesling, det hadde jo vært langt lurere).

Longrow 8 år 2010 Open Day 58,5 %

Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).

Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.

Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.

Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.

Bzart Lambiek 8%

Denne er av samme serien som Bzart Kriekanlambiek. Så oppjazzet versjon av lambic fra Oud Beersel.

Brut Nature og Méthode Traditionalle henspiller på Champagne og ølet er også opprinnelig brygget for Belgiske restauranter med stjerner i boka.

Farge: Klar og gylden.

Nese: Sur sitronpepper, fruktighet som i en halvmoden sitron.

Smak: Flat og blass surhet med en rimelig smak fruktighet og hint av malt.

Konklusjon: Jeg ble ganske skuffet av denne. Vil neppe oppsøke den igjen.