Julekalender 2019: Luke 12

Nese: Malt, sitrus, ananas. Hovedinntrykket med vann er frukt, noe tropisk og noe litt mer lokalt – ananas og gule epler, kan vi kalle det.

Smak: Malt og eik, papaya og ananas. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, som vi vel kan kalle einerbær, og kanskje koriander.

Kommentar: Denne tror jeg er 50 % minst, og nesten sikkert eks-bourbon. Speyside er nærliggende, men sikkert feil. Og… midt i tenåra, kanskje litt eldre.

Fasit: BenRiach 1998, 18 år og tappet for NMWL. Jeg tror det er første gangen jeg smaker denne. Men da var jeg jo slett ikke så på jordet i dag.

Julekalender 2019: Luke 11

Nese: Malt. Pasjonsfrukt. Med vann kirsebær og svart te.

Smak: Malt, litt surt gress, varmt treverk, fersken. Bedre med vann, mer av treverket og noe tørt krydder tilkommer.

Kommentar: Jeg bommet jo grovt på alderen på luke 10, så la meg gjenta fadesen og si at denne også er ung, rundt ti år. Igjen er den neppe mye over 46 % og igjen er det noe som sier kyst, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Fasit: Arran 1999 Odd Popp. Femten år og hele 56,5 %. Kanskje jeg skal pensjonere nesa for godt, for om ikke juleforkjølelsen har gitt seg nå er det vel ikke håp?

Trondheim whiskyfestival 2020

Atter en gang arrangeres Trondheim whiskyfestival (heldigvis). I år skjer det hele 14. mars 14.00 til 20.30, og på grunn av pågående oppussing på Thon Hotel Prinsen, der festivalen har holdt hus de siste årene, er det i år Scandic Nidelven som får æren av å huse festlighetene.

Det er åttende gang festivalen arrangeres i Trondheim, og jeg tror faktisk jeg har vært på alle sammen (faktisk var det vel nesten sånn at drikkelig.no oppsto som en direkte konsekvens av den første Trondheim whiskyfestival). Mine notater fra tidligere festivaler finner du under emneknaggen TWF.

Som vanlig har jeg importert menyer til regneark for å kunne kna dem litt og legge opp mine egne prioriteringer, og som vanlig deler jeg grunnlaget med dere. Menyene i Excel/Google regneark-format finner du her (med de vanlige forebeholdene om blingsefeil osv).

Jeg har planer om å være på plass kort tid etter start klokka 14.00, kom gjerne bort og slå av en prat om du ser meg!

Er det din første festival vil jeg anbefale å lese min etter hvert noen år gamle whiskyskole-ekstraleksjon med festivaltips.

Julekalender 2019: Luke 10

Nese: Malt, litt høy, noe banan og hint av sitron. Nesa får mer unoter med vann, men domineres av malt og sitrus, og noe lakris.

Smak: Røff. Våt eik. Sitrus. Vann hjelper ikke, det er noe skarpt og ubehagelig på smaken som jeg har lyst til å kalle… gummi? Bare at det ligner ikke på eks-sherryfats-gummi, det er beskere og… vel.

Kommentar: Lukter ganske godt, men smaker… ungt? Samtidig tror jeg ikke den er fryktelig sterk, 46 % kanskje. Men i tiårsalderen, og mest sannsynligvis bourbonfat. Og… noe sier kyst, jeg heller mot Oban (som jeg jo ikke pleier å like)?

Fasit: The Glover, 18 år gammel blended malt fra Adelphi. Jeg må innrømme at alderen overrasker meg, og jeg har lyst til å skylde på skottene for den røffe delen av smaken, jeg er ikke superfan av japansk, men det er sjelden direkte ubehagelig å drikke.

Kuura Cider Kuura Real (2016) 5,3 %

Nese: Tørt og lett bittert epleskall. Sitronsyrlighet og sitronepledrops.

Smak: Vinterepler fra kjelleren, spist langt utpå våren når de har blitt litt inntørket og skrukkete i skallet.

Kommentar: Det er vanskelig å ikke like en sider som gir såpass nostalgikick, det er vel minst 30 år siden jeg satte tenna i et vellagret vintereple. Skal jeg trekke ned må det være fordi den smaker eple, ikke sider, men det føles gnient å krangle på sånt.

Kjøpt i Estland.

Peninuki Napsukoda Kratt (2015) 5,6 %

Nese: Grønne, voksede epler og eplekart.

Smak: Tørt, eplekartaktig. En viss bitterhet, men godt balansert. Tydelig gjærpreg.

Kommentar: Kommer nærmere den engelske siderstilen jeg liker enn det meste annet jeg har smakt (som ikke faktisk er engelsk sider, altså). Litt røffere i kantene enn estisk sider jevnt over pleier å være. Bøttevis med eplepreg, og akkurat passe mengde tørrhet.

Kjøpt i Estland.

Hardanger saft- og siderfabrikk Sider frå Hardanger (2019) 4,7 %

Se hva som dukka opp i hylla på min lokale Coop Extra!

Nese: Tydelig eplesiderpreg, kanskje med trykk på eple, men det lukter også helt klart sider, ikke most.

Smak: Siderpreget er mindre soleklart på smaken, det er ikke veldig langt til tørr most med bobler. Men det er veldig god most, det er det, og en ugjæret most ville selvsagt vært mye søtere, dette er ganske tørt og behagelig å drikke.

Kommentar: Du finner veldig mye verre ting i hylla på Coop Extra. Ja til ordentlig sider til folket!

Austmann Stille Natt – tre årganger

Siden jeg nå hadde noen årganger med Stille Natt i kjelleren tenkte jeg det var på tide å teste dem opp mot hverandre og se hvordan de har utviklet seg. Jeg har tydeligvis klart å IKKE kjøpe noen ekstra i 2018, jeg ble en smule irritert på fortids-Ragnhild når jeg oppdaget det, men her har vi i alle fall tre årganger: 2016, 2017 og 2019.

Stille Natt 2016

Nellik er dominant på nesa, og tydelig på smaken, men der tipper det fort over i lakris. Har blitt langt mindre julete med lagring, men nå er det jo februar, så det er helt greit. Mmmmmm, lakris.

Stille Natt 2017

Mindre tydelig nelliklukt (men fortsatt en del skum). Smaken er mer «parfymert», mer nellik og julekrydder, mindre lakris.

Stille Natt 2019

Betraktelig lysere enn de to andre i fargen. Lukter vørter, men også krydder/nellik. Smaker også mer vørter, men med tydelig krydderpreg og hint av lakris.

Interessant at 2017 smakte mer lakris når det var ferskt, mens 2016 har mistet krydderdominansen (og røkelsen). Fargen skulle tilsi at oppskriften har endret seg en del fra 2017 til 2019 (det kan jo være en effekt av det nye bryggverket?), men det er ingen tvil om at det er «det samme ølet». Det er heller ingen utsikter til at jeg skal slutte å ha Stille Natt som et av mine favoritt(jule)øl i overskuelig framtid.

(Til dels mer utfyllende smaksnotater fra ølene var ferske: 2019, 2017, 2016. I tillegg har jeg smaksnotater for 2018 og 2015.)

Lesestoff til helga #177

Whisky

Internett: Scotchwhisky.com stenger ned. Det ble annonsert i oktober, så noen nyhet er det ikke akkurat lenger, men jeg hadde ikke fått det med meg (før jeg leste Whiskysponge sitt innlegg, se nedenfor). Det er jo på mange måter synd, for det har vært en god kilde til seriøse whiskyartikler og -nyheter, men bidragsyterne slutter vel neppe å skrive om whisky, så vi får håpe de finner nye plattformer for å nå ut til folk.

Verden: Det er ikke akkurat noen ny oppdagelse at det har blitt betraktelig dyrere å være singlemaltentusiast siden jeg forvillet meg inn i denne «hobbyen». Whiskysponge er seriøs for en gangs skyld og gir oss en nyansert analyse av Diageos strategier for singlemalt, med fokus på deres seneste serie: Casks of Distinction. Svampen lover flere seriøse artikler framover, og det kan man ikke annet enn applaudere om dette er et eksempel på kvaliteten.

Øl

Norge: Hans Tryggvasson har ment noe om ølsnobberi i media. Lasse L forsvarer det Tryggvasson kaller snobberi og jeg sier: Hør, hør!

Et slags addendum: Ringnes Brygghus har en eventserie i vår med nettopp Hans Tryggvasson som kursleder med tittelen «Et ølspråk vi forstår» og beskrivelsen «Smak deg gjennom malt-, humle- og gjær-dominert øl, og lær deg et nytt og forståelig ølspråk!» Jeg lurer fælt på hva dette nye språket er. Hadde jeg vært Oslo-basert tror jeg jeg hadde tatt meg en tur på en smaking bare for å finne det ut. Er det «sødme fra malten, bitterhet fra humlen og noe floralt fra gjæret» eller det enda enklere «det smaker øl»? Jeg føler liksom at de færreste trenger en hjelp av en ølsommelier for å lære det siste.

Sider

Internett: Jeg har opprettet to Facebook-grupper som er siderrelatert. Den ene er en generell en: Sider i glasset. Navnet er opplagt inspirert av siden Whisky i glasset, som vel må sies å være den beste gruppen for norske whiskyfans på Facebook (anbefales, altså). Sider i glasset er altså ment som en side der man kan dele interessante lenker om sider, smaksnotater (eller bare «oi! denne var god!!») og andre siderrelaterte ting, og et sted der takhøyden er stor for «dumme» spørsmål.

Den andre er litt mer spesifikk, og har engelsk som hovedspråk: Cider from Hardanger. Den er tenkt som en slags heiagjeng for Aakre gård og de andre siderprodusentene i Hardanger som jobber for å få Hardanger anerkjent som en siderregion i verdensklasse.

Om du har interesse for sider må du veldig gjerne bli med i en eller begge grupper og hjelpe meg med å spre det glade siderbudskap.