drikkelig.no

7 Fjell Sommer Pale Ale 4,7%

I fjor fikk jeg meg en liten smak av 7 Fjells sommerøl på Bryggerifestivalen i Trondheim og ga den 4 stjerner på Untappd. I år har den dukket opp på min lokale Rimi – noe som naturlig nok medførte et kjøp.

Brygget er en laget på Pale Malt, Carapils og Caramalt og humlet med Summit, Amarillo og Centennial. Dette er batch #54 og har to års holdbarhet (visste ikke at sommerene var så lange i Bergen).

Farge: Gylden med et pent og hvitt skum som legger seg raskt.

Nese: Fruktig og søtt med preg av tropisk nektar. Litt bitterhet er å finne bak den voldsomme veggen av fruktsødme.

Smak: Lett, bitter og vannaktig anslag. Overraskende med tanke på den voldsome dominansen av tropiske frukter på nesa. En viss sødme er å spore på smaken også, men den minner mer om veldig utvannet nektar (4:1 minst).

Konklusjon: Et friskt brygg som nok fungerer godt i solveggen, men det blit litt for tynt og vannaktig på smaken for min del.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim

Caol Ila 1984 27 år Douglas Laing Platinum 52,2 %

Destillert mars 1984, lagret på et eks-sherry hogshead, tappet januar 2012.

Nese: Medisinsk, lett tjæreaktig, menthol og bålrøyk. Med vann dukker det opp noe søtlig, litt bivoks, kanskje?

Smak: Brannskadet medisinskap. Med vann blir det mer og mer røyk, menthol i bakgrunnen og også noe tørket frukt langt der bak. Men mest røyk.

Kommentar: Det er vanskelig å la være å like denne. Røyken er overraskende lite dempet med tanke på alderen. Price/performance gjør den det neppe veldig skarpt, Platinum pleier å koste skjorta, og med det i mente ville jeg ønsket meg enda litt mer dybde og kompleksitet, men jeg smatter meg uansett fornøyd gjennom resten av drammen.

Takk til Are for smaksprøven.

Namdalsøl //jul 4,7%

Denne flasken kom i hus rundt juletider, men grunnet ymse omstendigheter ble det ikke mye av hverken juleølsmaking eller -drikking og flaska har blitt dyttet lengre og lengre inn i kottet etter diverse turer på Systembolag, VInmonopol og ikke minst Gulating. I dag skulle jeg lete etter noe og kom til å velte denne slik at korken fikk en smell og begynte å lekke. Dermed bar turen inn i kjøla for å avsmakes og drikkes iløpet av noen timer.

Farge: Gylden med hint av kobbetoner. Tykt, hvitt og aktivt skum som kom ut av flaska helt av seg selv (kan jo ha noe med at jeg sparket til flaska for et par timer siden.

Nese: En markant maltsødme med en litt sur syrlighet. litt som en eim av gammel kornsilo der en kasse lett overmodne sitroner står borti et hjørne.

Smak: Lett og frisk med preg av sitrussaft og en bismak av gamle krydderbokser som har stått tomme lenge. En viss emmen og metallisk bismak forstyrrer litt og trekker ned.

Konklusjon: En grei øl med en liten bismak som ødelegger litt. Et lett og friskt eksemplar av arten juleøl og er langtfra så søtt som de klassisk norske er. En litt renere friskhet og en tur i krydderskapet hadde nok gitt meg mer julestemning.

Innkjøpt: Vareprøve fra bryggeriet.

Gutecider 9 %

Tørr, ufiltrert, musserende eplesider fra Gotland, laget på eplesortene Aroma, Signe Tillisch og Discovery.

Nese: Røde epler, men likevel syrlig og tørt. Litt sitron. Litt kjeller.

Smak: Granny Smith, så tørr at første slurken er et lite sjokk for tunga. Bra fylde fra eplene som balanserer det tørre, også på smaken tenker jeg på røde epler selv om det altså er langt fra søtt.

Kommentar: Dette er sider. Sannsynligvis den beste svenske jeg har drukket, og den slår det meste jeg har drukket utenfor Storbritannia. Skulle gjerne hatt en kasse eller tre.

Caol Ila 1981 19 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.

Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.

Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Jemtehed & Brande The Great Adventures of Mofaza – Athanum 5%

The Great Adventures of Mofaza er navnet på en serie øl fra Jemtehed og Brande der de brygger en pale ale med en eneste humlesort og turen denne gangen har kommet til Athanum. Denne humlesorten er ikke så utbredt enda og er vel kanskje litt for lik klassikere som Cascade og Amarillo for å bli virkelig populær. Kjennetegnene er sitrus (grapefrukt), jordtoner og florale toner. Navnet er etter stedet der Charles Carpenter grunnla den første humegården i Yakimadalen (Washington State, USA).

Farge: Lys gylden, litt mot gressgul. Tett og hvitt skum.

Nese: Lett sitrus og gode toner av gammel jordkjeller. Lett fruktighet med preg av aprikos, druer og lett utvannet husholdningssaft.

Smak: Lett og litt vannaktig til å begynne med. En god fruktighet ligger i bunnen med epler, røde druer og tørket aprikos. Muligens et lite hint av furunåler også. En god maltbase gir en rund og snill totalsmak.

Konklusjon: En god pale ale som ligger i det lette spekteret. Litt morsommere siden den er med en litt uvanlig humle. I det hele en god og frisk pale ale som godt kan bli med hjem fra Sverige flere ganger.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,80SEK / 33cl)

Auchroisk 1974 28 år Rare Malts 56,8 %

Nese: Frukttre, eik og earl grey te. Mer frukt med vann, sitrus og jasmin.

Smak: Eik, bringebærdrops og støv. Med vann får den et lett mentholpreg, ellers er det mye eika som gjør seg gjeldende, litt lakris dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Også denne er god, men ikke fantastisk. Hadde glatt tatt en dram til, men føler ikke noe behov for å kjøpe en flaske (ikke at det er så aktuelt med Rare Malts nå til dags, uansett).

Lervig Sour Suzy 4%

Lervig er aktive på nyhetsfronten nå i år og kommer med mye nytt. Det kan det leses mer om hos Ølportalen. En av disse nyhetene er Sour Suzy som er en Berliner Weisse , en sur fetter av Hefeweissen.

Dette brygget er laget på 100% hvetemalt, humlet med pilsnerhumle og Saaz og krydret med kaffirlime.

Farge: Veldig lys, bleik og uklar gul. Som veldig utvannet appelsinsaft. Lett skum for fordunster kjapt.

Nese: Lett syrlig men overraskende nøytral. Det er kaffirlimen som kjennes best, men en bitteliten sødme i bakgrunnen som mest sannsynlig er fra hvetemalten.

Smak: Lett og fruktig (lime). En lett syrlighet som aldri tar helt av.

Konklusjon: En lett og rimelig enkel variant av arten. Limen dominerer uten at den er veldig kraftig, selv om smaken bygger seg opp etterhvert.

Innkjøpt: Bunnpris Elgeseter, Trondheim (29,50 / 33cl)

Taps/Soil – førsteinntrykket

Med familielogistikk å ta hensyn til er det ikke bare-bare å få testet nye ølsteder, men siden Taps på dagtid er Kafé Soil tok vi lørdagskaffen der.

Interiøret er ganske enkelt, men innbydende. Stolene later til å komme fra en skole, og er rett og slett kule. Det er klemt inn mange bord på få kvadratmeter, men det var ikke noe problem å komme fram.

Da jeg spurte om det var mulig å få seg en øl i tillegg til kaffe og kaker ble det mange forvirrede ansikter bak disken, det hadde de ikke helt funnet ut av ennå, nemlig. Ikke visste de om det var noe som var skrudd av som måtte skrus på og ikke hadde de fått opplæring i hvordan tappe en øl (men det var ikke slik at det ikke var meningen at man skulle kunne kjøpe, altså). Men en velvillig sjel forbarmet seg over meg og tok en telefon og etter litt om og men fikk jeg en Rød Berliner.

Farge: Ja, dere ser vel selv? Lekkert bringebærrød.

Nese: Syrlige bringebær.

Smak: Syrlig og frisk. Mye som minner om god kvalitet bringebærsaft, men det er ikke søtt, og det er umiskjennelig noe annet enn saft.

Kommentar: Kan bli en skikkelig klassiker på uteserveringen (om de får seg sånt) i sommersola. Sympatisk lav alkoholstyrke på 2,5 %. Lover godt for resten av ølproduksjonen.

Kaffen var jeg mindre begeistret for. Soil har skikkelig kaffemaskin, men kaffen er fra Jakobsen & Svart og jeg er redd det ikke er min kaffestil i det hele tatt. Dagens kaffe på lørdag skulle visstnok smake rabarbra, og det gjorde den, så sånn sett holdt den hva den lovte, og den var slett ikke udrikkelig (og skikkelig brygget), men som sagt: Ikke min stil. På den annen side er det nok for å drikke øl jeg kommer til å frekventere Soil/Taps.

taps_soil-3 — Årsaken(e) til at jeg ikke ble sittende og smake meg gjennom utvalget beundrer bryggeriutstyret.

Teaninich 1973 23 år Rare Malts 57,1 %

Nese: Smørbukk med koriander. Med vann endrer sødmen seg til maltsukker, sitron dukker opp og krydderpreget henger i.

Smak: Det første jeg tenker på er reinlav, ellers er det noe røde epler og noe karamell og en lett uggen tone. Det uggne forsvinner heldigvis med vann,

Kommentar: God, men ikke fantastisk. Nesen uten vann var veldig interessant, men smaken levde ikke helt opp. Men hadde jeg takket ja til en dram til? Oh, yes.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.