Kreativ markedsføring, del 2

En oppfølging av gårsdagens sak om Nordmarkens Destilleris «første whisky»:

Nordmarken har svart på David Tjeders spørsmål. Det vil si, de har postet en oppdatering på Facebooksiden sin som (til en viss grad) svarer på spørsmålet:

Hejsan,
Vi har varit frånvarande under dagen men har förstått att det finns frågetecken kring vår lanserade whiskyprodukt, Initium.
Vi har i tidigare fb inlägg varit tydliga med att det handlar om en oberoende buteljering och ber om ursäkt för att vi varit otydliga i den senaste informationen från igår.
Här kommer mer detaljer om vår produkt, Initium.

Initium består av några mindre ex-sherryfat med orökt och rökt whisky (destillerat mellan 2011-2012 av Grythyttan Whisky AB, Sverige) inköpta av Nordmarkens Destilleri AB från Grythyttan Whisky AB under hösten 2015.
Whiskyn giftes ihop och slutlagrades av oss, Nordmarkens Destilleri AB, i ett större ex-bourbon fat och buteljerades under våren 2016.

Därav är det svensk single malt whisky och Nordmarkens Destilleri AB står för slutprodukten och dess kvalitet.
På flaskans baksidesetikett framgår delar av ovanstående information inkl att det är en oberoende buteljering.

Svensk whisky er det altså, men «En kvalitetsprodukt från Värmland» er vel en smule unøyaktig, hadde de nøyd seg med «från Sverige» hadde alt sett så mye bedre ut.

At de tidligere har vært tydelige på at det er en uavhengig tapning snarere enn egen whisky er en sannhet med modifikasjoner (se David Tjeders oppfølgingsinnlegg for et sammendrag av hva Nordmarken tidligere har sagt), og selv om det skulle stemt 100 % rettferdiggjør det likevel ikke uklarheten i både presentasjon ved lansering og etikettdesign. Forbrukeren har rett til å vite hva produktet hen bestiller er der og da, du kan ikke bortforklare manglende info med at «vi sa det jo i går» eller «men det står på en plakat på andre siden av butikken».

Diskusjonen har gått heftig på Facebook rundt både lanseringen og David Tjeders kritikk av den, og noe som forundrer meg er at mange fastholder at «men det er vel ikke ulovlig». For eksempel at «Nordmarkens single malt whisky» må regnes som et merkevarenavn og derfor ikke skal tolkes som at whiskyen faktisk er destillert av Nordmarken. Og det stemmer nok, det er blitt trukket paraleller til det irske og amerikanske whiskymarkedet hvor denne praksisen er langt mer vanlig (Teeling er et godt eksempel). Og, joda, Nordmarken er muligens godt innenfor loven og er slett ikke de første til å drive villedende markedsføring av whisky, men betyr det at du som whiskyentusiast synes at det er helt greit? Er det ok at jeg lurer deg så lenge jeg gjør det med loven i hånd? Eller kan vi, kanskje, få lov til å kritisere en praksis som om ikke den er ulovlig tenderer mot umoralsk og i alle fall er usmakelig?

Det er mye jeg undres over i denne saken. Det ene er hvorfor Nordmarken ikke har valgt å bruke Grythyttans navn på etiketten, siden mange har ventet lenge og vel på å få smake whisky fra Grythyttan. Det andre er hvorfor de hopper fram og tilbake i beskrivelsen av hva de faktisk presenterer på flaske. I gårsdagens «svar» sier de at det er «några mindre ex-sherryfat med orökt och rökt whisky (destillerat mellan 2011-2012 av Grythyttan Whisky AB, Sverige)» som er giftet og sluttlagret «i ett större ex-bourbon fat och buteljerades under våren 2016». I en status i februar i år sier de «Det är en mediumrökt 5-åring, sherrylagrad under hela sin mognadsperiod. 2 år på 250 liters-fat och 3 år på 50 liters-fat. Den har fått mycket bra omdömen och har varit omtyckt på de provningar där vi presenterat den.» Så i februar var planen å tappe noe som hadde ligget på eks-sherryfat hele modningstiden, men nå i mai har den plutselig fått sluttlagring på eks-bourbon?

nordmarken6Årsangivelsene er helt på jordet, som David også påpeker, 2011-2012 pluss to år pluss tre år pluss evt. sluttlagring på bourbonfat bringer oss i alle fall til 2017, så enten har Nordmarken en tidsmaskin eller så er de dårlige til å regne.

Og jeg vil gjerne se den baksideetiketten som de mener gjør at alt er ok, men som, om de ikke legger den ut enten på egne nettsider eller på Facebook, man altså faktisk må kjøpe en flaske gjennom Systembolagets privatimportordning for å få se. Det er som å selge syltetøy der innholdsfortegnelsen og opplysningen om hvilke råvarer som er brukt er trykket på innsiden av lokket.

Imponert er jeg ikke.

Kreativ markedsføring

Som nyoppstartet destilleri er man nødt til å skape et inntektsgrunnlag før man har ferdigmodnet ti år gammel whisky, og det er ikke noe nytt at folk finner kreative løsninger for dette. Men kan man bli for kreativ? Nordmarkens Destilleri annonserte «vår första whiskyprodukt» på Facebooksidene sine søndag. Men hva mener de egentlig med det? Både teksten og det som kan leses på etiketten på illustrasjonsbildet gir klart inntrykk av at dette er whisky Nordmarken har destillert selv.

nordmarken1

Etiketten hevder at dette er «Nordmarkens Single Malt Whisky» og «En kvalitetsprodukt från Värmland».

nordmarken4

Bare helt nederst får man et hint (og her bør man vite MYE om whiskyindustrien for overhodet å plukke det opp i det hele tatt). Der står det nemlig «Buteljerad av Nordmarkens Destilleri AB 2016». Buteljerad, altså. Hvor spriten er destillert sies det altså ingenting eksplisitt om.

For på Nordmarken Destilleri er det neppe. I dag får jeg ikke opp destilleriets hjemmesider på nordmarkensdestilleri.se (jeg får «Unknown host» feil, og det later til at flere svenske nettsider har det samme problemet), men den siste google cachen av siden om destilleriet kan vi lese følgende:

Ett av våra mål är att under 2016 starta upp ett eget whisky destilleri.
Destilleriet kommer att finnas i Holmedal, Årjäng omgivet av vajande kornfält, den värmländska storskogen och vattendrag med härligt friskt vatten.

Planering och olika aktiviteter i detta projekt pågår för fullt och arbetet fortskrider som planerat.

Håll utkik på denna sida för att följa vårt arbete.

I februar intervjuet flere svenske blogger destilleriet, etter at Grythyttan hadde avslørt at de hadde solgt pannene sine til Nordmarken, og da kom det klart fram at de ville slippe tapninger i rollen «uavhengig tapper», som her hos David Tjeder:

Vi kommer dock redan i år, planerat för månadsskiftet mars/april, att släppa vår första whisky som oberoende buteljerare.
Det blir en single malt whisky med medelrökt sherryfatskaraktär. Vi släpper den ej kylfiltrerad och utan färgämnen vid 48% och på 50cl flaska. Den kommer att säljas via systembolagets privatimport. Namnet kommer att vara ”Initium” som betyder ”uppstart, första utgåva, begynnelse” på latin.

Så hvor er denne whiskyen destillert? Kan vi i det minste få vite land? Og hvordan kan Nordmarken forsvare å hevde at det er et kvalitetsprodukt fra Värmland og «vårt første whiskyprodukt»? David har stilt spørsmål på Facebook, enn så lenge har ingen fra destilleriet svart, men det skal bli interessant å følge saken videre…

nordmarken3

Svenske Butikkøl

 

De fleste av oss som har befunnet seg i Sverige på et tidspunkt da Systembolaget var stengt har slitt litt med utvalget av øl i svenske butikker. Lyse, utvannede lagere i stort monn men en smaksfylde som får alminnelig norsk springvann til å virke kraftig.

Heldigvis har de svenske mikrobryggeriene (og de noe større) fått øynene opp for at dette kanskje er et marked de har glemt, og som for min egen del har fått blitt dominert av import i all hovedsak fra England – ett land som har tradisjon for å brygge svake øl som fortsatt smaker godt.

Noen av de første bryggene fra svenske mikroer som fant veien til velassorterte svenske dagligvarebutikker er omtalt her på bloggen tidligere, men et nylig besøk over grensen resulterte i ikke mindre enn 8 forskjellige brygg som er plukket fra hyllene til henholdsvis Coop Konsum og Ica Supermarket i Åre – morsomt nok så var det ingen duplikater å spore, så ølene fra Coop fant jeg kun der og det samme med Ica.

SvenskeOlAML

Nya Carnegiebryggeriet Halvljus Lettöl 2,2%
Nya Carnegiebryggeriet ble bygd i Stockholm som et samarbeidsprosjekt mellom Carlsberg og Brooklyn. Et par høvelig gode standardøl og noen småspennende småskalaøl er resultatet så langt. Dette er vel så vidt jeg vet første forsøk i den svake enden av skalaen.

Brygget er ufiltrert og har en herlig oransje farge (matcher etiketten). Fruktig og fin maltaroma med et lett sødmepreg. Lett, frisk og fruktig på smaken også. Ingen stor smaksopplevelse men et godt øl uavhengig av styrke, som lettøl er det bortimot fantastisk.

Sigtuna Organic Ale 3,5%
Dette er lillebroren til Sigtuna Organic Ale på som er å få på Systembolaget og som holder 4,5% – så ikke den store forskjellen altså. Orginalen har jeg vært godt fornøyd med de gangene jeg har drukket den, så nå er jeg spent.

Gyllenbrun farge med lukt av karamellmalt. Smaken er ubalansert med et spisst bitterstikk som dominerer totalt. Skulle nesten tro noen hadde blingset på humletilsetningen. Kullsyren hjelper også til med å skape den spisse smaken som ødelegger for et ellers godt øl.

Celt Experience Castro Mosaic 3,5%
Celt er et walisisk bryggeri som henter inspirasjon fra den keltiske tiden i britisk historie. En tid da øl gjerne var svakere kunne drikkes i store mengder.

Herlig ufiltrert, lys oransje farge. Duften derimot bærer preg av rengjøringsmidler (det er visstnok tilsatt sitronskall) og med en smak som passer til. Udrikkelig for meg og resten går nå i vasken.

Brutal Brewing Session Pale Ale 3.5%
Brutal Brewing er et konseptbryggeri innenfor veggene til Spendrups Bryggeri. Ingen grenser eller kriterier er satt opp for hva de skal drive med, men de mest suksessrike bryggene har vært ordinære lagere med kult design (Pistonhead).

Klassisk lys brun farge med en veldig lett aroma av frukt og maltsødme. Smaken gir mer humle (Magnum, Galaxy og Amarillo) men blir for vannaktig og stopper litt halvveis og bare forsvinner. Grei tørstedrikk, ingen höjdare.

Robinsons 9 Hop IPA 3.5%
Robinsons i Stockport er vel mest kjent i dag for sin klassiske engelske sterkøl Old Tom og den noe mer moderne Trooper (Iron Maiden ølet). Akkurat dette brygget er en svak variant av et øl de skapte for halvannet års tid tilbake, en engelsk IPA med 9 forskjellige (britiske?) humletyper. Denne svake varianten skal også ha 9 humlesorter i seg.

Lyd gyldenbrun på farge og lett med ett floralt bitterpreg på nesa. Vannaktig humlesmak til å begynne med som går over i litt mer rendyrket humlebonanza. Som engelsk IPA er det ingen kraftpakker som treffer ganen men en ren,intens og balansert pakke. Ingen sødme å snakke om. Men den lider under alkoholstyrken, og jeg skulle gjerne ha smakt den i «voksen» utgave.

S:t Eriks Session IPA 3.5%
Session IPA’er går 14 på dusinet i disse dager ser det ut til. Såvi får se hva S:t Eriks har fått til. Burde være greit for dem da de også brygger en «sterk» Session IPA på 4%.

Lys gylden på farge med solid aromahumlepreg på nesa, med en dæsj bitterhet liggende i skjul bak. Her er det faktisk litt fylde fra malten som bygger opp rundt humlesmakene. Sitrus,tropiske frukter og en lett maltsødme er å finne på ganen etterhvert. Ikke så værst denne her, definitivt en å ha i bakhodet når man er på harrytur.

Ica Selection Porter (Grythyttans Brygghus) 3.5%
Grythyttan ståt for omtrent halvparten av Icas egen serie av spesialøl (Nils Oscar er den andre Ica-bryggeren) og jeg har ikke vært serlig fornøyd med resulatene så langt (IPA’nvar grei nok mens hveteølet gikk i vasken).

Forholdsvis lys brunfarge med pent skum. Nesten fraværende på både lukt og smak. Jeg sitter her og lurer på om jeg faktisk hadde tatt en slurk (det hadde minket i glasset så det måtte jeg ha gjort), da det var ingenting som aktiverte smaksreseptorene i munnen. Etter litt tid dukket det opp litt sødme og noe som muligens kan være en svært lett brentsmak. Direkte imponerende å brygge en porter som smaker så lite.

Jämtlands Vingård Folkmjöd 3.5%
Siste brygg ut er også det mest spesielle, en svak mjød brygd på honning fra gårdens egne bier. Produsenten holder til i Kälarne i Jämtland, omtrentlig 5 mil i luftlinje øst for Jämtlands Bryggeri. De har også brygget to mjødtyper for restaurant Fäviken.

Gylden lett uklar på fargen og lett fruktig aroma med en viss syrlig sødme. Smaken er lett og syrlig med en bakenforliggende sødme som minner av honning. Med andre ord lett og elegant med ett hint av mjødsmak. Grei leskedrikk til sommersbruk.Jåäm

Laphroaig 21 år 48,4 %

Denne tapningen var kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig (FoL) i forbindelse med Laphroaigs tohundreårsjubileum i 2015. Destillatet er fra 1993, og modningen har skjedd på first fill bourbonfat.

IMG_2930

Nese: Torvrøyk, rustent jern, kaffe, vanilje. Med vann blir det bare mer av alt, særlig torven, og den får også et varmt krydderpreg.

Smak: Torvrøyk og rustent jern. Torv og sot på ettersmaken. Med vann finner jeg noe motoroljeaktig også.

Kommentar: Klassisk Laphroaig. Dessverre er det vel neppe noen vits i å forsøke å få tak i en flaske eller tolv, uten å sjekke mistenker jeg at om det dukker opp noen på auksjon vil de gå for en god del penger. Og den er god, men ikke SÅ god. Gratulerer hvis du har en flaske av denne stående i skapet, da var du smartere enn meg når det var mulig å bestille.

Julien Fremonte Silex Cidre du Fort Manel 4,5 %

IMG_2155

Nese: Friskt av eple.

Smak: Tørr, god eplejuice. Mangler det søte krydderpreget mange franske sidere har, og som ofte blir litt mye for meg.

Kommentar: Veldig god som leskedrikk. Glad jeg kjøpte to flasker av denne, tar gjerne enda fler.

Kjøpt på Systembolaget (bestilling, partivare).

Monkey Brew Transformer

En kveld for en god stund siden drakk jeg to varianter av Monkey Brew sin Transformer på Taps. Transfomer er en barleywine av amerikansk type, den ene er «au naturell», den andre lagret på Garrison Brothers bourbonfat

mb_transformer2

Transformer 11,2 %

Nese: Barleywine, vinøst, litt kaffekaramell.

Smak: Lakris, kaffekaramell. Mindre vinøs på smak enn lukt.

mb_transformer

Transformer Barrel Aged 12 %

Nese: Smørkaramell, kaffedrops.

Smak: Fatlagret øl, vinøst, portvinsaktig, kaffe og brent karamell.

Kommentar: Veldig tydelig forskjell på disse to, selv om det altså er det samme ølet i utgangspunktet. Den som har fått seg en runde på fat er langt mer spennende å drikke enn den «vanlige».

Eiktyrne Sid og Vid 46 %

Sid og Vid er modnet først på en sherry butt og sluttlagret på en bloodtub. Fat nummer 1000/1012.

IMG_2903

Nese: Sherry, rosiner og krydderskuff; kanel, kardemomme og noe spisskumen-aktig. Søt tobakk. Med vann får den eplekakepreg, og etterhvert dukker det opp brent gummi, med vekt på gummi.

Smak: Søt tobakk, en viss eikebitterhet, sherry. Vann henter fram noe metallisk i bitterheten og demper tobakken.

Kommentar: Virker eldre enn sine fire år. Balansen er relativt bra, men jeg tror vi kommer til å se langt bedre whisky fra Det norske brenneri når spriten har fått noen fler år på baken og derfor ikke trenger lagres på overaktive fat. Klart best uten vann, da er den en trivelig kosedram. Med vann dukker det opp noen litt for skjemmende unoter, som kan skyldes både fat og sprit.