Smaksnotater – Side 67

Springbank Rum Wood 12 år 54,6 %

Destillert 1989, tappet april 2002 (nylig åpnet flaske).

Nese: Rom, eple, smørdeig. Kalk og aske. Mer aske med vann, men også friskere frukt, grønne druer og granskudd.

Smak: Smørkaramell først, malt og sedertre. Avslutningen er tørr, bitter og lett askepreget, men smørsmaken er fortsatt der. Med vann gir smørpreget kornmo med smør på, med grønne druer til, men ingen ost.

Kommentar: Spesiell, men er den god? Dessverre lander jeg på nei. Det er denne bitterheten på smaken igjen, og her er det for lite sødme til å balansere den. Og så dette nesten litt selsomme smørpreget. Kommer det av rommen? Det smaker da ikke smør av rom? Kan det være fedmen i destillatet som av en eller annen grunn reagerer slik med romfatet? Ikke vet jeg, men jeg er altså ikke overbevist.

Springbank Sherry Wood 13 år 53,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

Nese: Plommer, epler og et hint av kanel. Svak eim av peisbål og aske. Med vann utvikler den litt svett lær og en bitter tone, grønt tre, tobakk og urter.

Smak: Støvete maltloft, eplekompott med kanel, røde bær, lett bitterhet. Bitterheten blir tydeligere med vann, den får tobakk også på smaken og får et tydelig saltpreg (kjennes særlig på tungespissen). Det er bitterhet, salt og lett aske som sitter igjen som ettersmak.

Kommentar: Nesa er flott og kompleks, men smaken minner meg for mye om hvorfor jeg aldri blir helt solgt på Springbank. Det er noe med bitterheten som gjør at det ikke funker for meg.

Springbank Port Wood 13 år 54,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

Nese: Røde, søte plommer, vanilje og eik, jordbærsyltetøy. Vann henter fram litt marsipan. Først med ganske mye vann får jeg streif av røyk på nesen, da lukter den også sukkertøyfabrikk.

Smak: Søtt eikepreg, en svak eim av røyk, søt lakris. Vann åpner for eikebitterhet, som egentlig er en fordel siden den er såpass søt. Det er noe brent gummi inne i bildet også.

Kommentar: Tja. Litt mye søtsaker og syltetøy. Grei kosedram, men ikke noe å skrive hjem om.

Glenfarclas 30 år 43 %

Nese: Fruktig, rips og melon, kanel, vanilje og eik, men eikepreget er ganske dempet. Med vann finner jeg mørk sjokolade og kirsebær, men også friske epler.

Smak: Mer eik på smaken, litt flistygging. Smaker som badstueplanker. Det er også noe aprikossyltetøy og appelsinmarmelade. Med vann utvikler den litt eikebitterhet og jeg får litt brente mandler og karamellsaus.

Kommentar: Nydelig på nesa, akkurat litt for mye flis på smaken til å være i særdeles drikkelig segmentet. Men en trivelig dram i alle fall.

En sample jeg ikke husker opprinnelsen til, takk i all fall til opphavsmann.

Bowmore White Sands 17 år 43 %

Nese: Bringebærdrops, bålrøyk og solbærbusk. Mer krydret nese med vann, men også malt. Ginger snap bisquits.

Smak: Fruktig røyk. Torvrøyk, tropisk frukt, bringebær. Kald stein og svidd treverk på ettersmaken. Med vann dukker kornet opp, og jeg blir minnet om kirsebærpai.

Kommentar: En heldig kombinasjon av frukt og torvrøyk. Dette kan jeg gjerne kjøpe en flaske av til kosedram ved passende anledning.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Balvenie 1974 25 år 46,9 %

Fat nummer 3209.

Nese: Førsteinntrykket er fruktig og blomstrete. Vanilje, hermetisk fruktsalat, sedertre og litt tørr eikebitterhet. Vann henter fram eplepai med kanel, med litt soggy paideig.

Smak: Banan og eik, tydelig maltpreg. Tørr eikebitterhet her også. Vann gjør ikke den store forskjellen, eika blir litt grønnere i stilen, bare. Ettersmaken har noe calvadosaktig over seg.

Kommentar: Slett ikke dumt, men når ikke helt opp. Mest fordi jeg ikke klarer å la være å tenke på utbytte for penga. Den er god, javisst, men den er også dyr. Og SÅ god er den ikke. Mest av alt blir jeg litt forstyrret av det tørre, lett bitre eikepreget som liksom svever over det hele. Men hadde jeg takket ja til en dram til? You betcha.

Takk til Geir Tore for smaksprøven og bildet.

Arran 1996-2011 sherry cask 54,1 %

Fat nummer 1973, destillert 11.12.1996, tappet 31.03.2011.

Nese: Eplekompott med kanel, mørk sjokolade, duftende roser. Med litt vann lett myntepreg, appelsinskall, jasmin og sitron.

Smak: Eik og epleskall, honning, svart pepper og mørk sjokolade. Mer sjokolade med vann, appelsinmarmelade og laubærblad.

Kommentar: Nok et strålende sherryfat fra Arran. Føyer seg inn i rekken som forkynner løp og kjøp (selv om akkurat dette ikke har vært tilgjenglig i Norge, flaska er kjøpt på destilleriet, men de fatene som har nådd polet har vært like gode).

Takk til Bjørn for smaken.

Old Pulteney 1990 21 år Cadenheads 56,7 %

Tappet i juni 2012.

Nese: Marsipanbrød med mørk sjokolade. Fruktre. Blir fruktigere med vann, hermetisk fruit coctail, men med mynte og sjokolade blandet i.

Smak: Plomme i madeira, mørk sjokolade, litt After Eight. Kornpreget dukker opp med vann, eik og et hint av pepper.

Kommentar: Skikkelig, skikkelig godt, rett og slett.

Rare Ayrshire 1975 35 år Signatory Cask Strength 45,5 %

Destillert 21.02.1975, tappet 05.08.2010, lagret på bourbonfat med fatnummer 553.

Det er en åpen hemmelighet at Signatorys Rare Ayrshire inneholder Ladyburn, men de får ikke lov til å skrive det på etiketten.

Nese: Shortbread, honning. Med vann får jeg lett syrlige epler, og etterhvert vanilje og bruspulver.

Smak: Fruktig eik, tydelig maltpreg. Mer eplekake med vann.

Kommentar: Slett ikke dumt, men mindre kompleks enn man kunne ønske.

Macallan 7 år 40 %

Nese: Eplekake, appelsinmarmelade. Litt friskere epler med vann.

Smak: Vaniljekrem, hvit pepper.

Kommentar: Endrer seg ikke nevneverdig med vann. God, men litt kjedelig. Sikkert bra til formålet den er tiltenkt, nemlig for å blandes med diverse blandevann i Spania og Italia.